Søker faste fjernarbeidere for å tiltrekke seg de beste IT-hodene

Siden 2018 har Lånekassen utlyst 17 stillinger der de i seks av tilfellene ikke endte med å ansette noen fordi de ikke fant kvalifiserte søkere. Konkurransen om de dyktigste teknologene er knallhard i 2021.

Lærdom fra pandemien har vist at kunnskapsarbeidere kan jobbe så og si fra hvor som helst. Derfor bestemte Lånekassen seg, som en av de første innenfor offentlig sektor, å lyse ut seks stillinger uavhengig av hvor man jobber fra.

– Akkurat nå er muligheten for fjernarbeid et konkurransefortrinn som gjør oss mer attraktive som arbeidsgivere. Vi får med dette tilgang på hele det norske arbeidsmarkedet. Men det vil nok ikke være slik lenge. Mange vil nok utlyse lignende stillinger etterhvert, sier IT-direktør i Lånekassen Heidi Brunborg.

Gode IT-folk kan i dag bo hvor de vil. Etterspørselen etter de beste hodene er enorm. Får Lånekassen er det ikke lenger så viktig hvor man bor, så lenge man har den riktige kompetansen.

Kompetanse trumfer kontor

Prosjektet med å ansette seks fjernarbeidere har fått det artige navnet «KoKo», som står for kompetanse trumfer kontor.

– Noen synes kanskje det er litt vågalt å ta dette skrittet, men jeg personlig har tenkt tanken om å ansette folk hvor som helst i landet allerede før pandemien.

IT-avdelingen til Lånekassen er i dag delt mellom kontorene i Trondheim og Oslo. Siden 2008 har avdelingen jobbet i smidige utviklingsteam med standup på video hver dag med deltakere på tvers av lokasjoner.

– Vi har tilrettelagt arbeidsprosessene og verktøyene våre for å jobbe sammen digitalt. Samtidig er det et nytt steg å si at vi rekrutterer fra hvor som helst i Norge og at kandidatene kan jobbe fra hvor de vil, sier Brunborg.

Selv om tanken om fjernarbeidere ikke var ny, tror IT-direktøren at pandemien var med på å muliggjøre det organisasjonen nå gjør.

Akkurat nå er muligheten for fjernarbeid et konkurransefortrinn som gjør oss mer attraktive som arbeidsgivere

– Samfunnet har modnet på hva det vil si å samarbeide distribuert. Alle kunnskapsarbeidere har fått erfart hvordan det er å jobbe fra hjemmekontor det siste året. Det har vært en utløsende faktor for at vi tør å ta steget. Modenheten i befolkningen og i øverste ledelse er mer til stede enn tidligere, sier hun.

– Tror du det vil bli aktuelt å nedskalere kontorene hvis flere blir fjernarbeidere?

– Brorparten av de ansatte vil fremdeles være på kontorene, så det er litt tidlig å si om det kunne blitt aktuelt å nedskalere kontorlokalene. Det vil være langt fram i tid hvor eventuelt brorparten ikke jobber fra kontorene lenger. Det er ikke en sannsynlig problemstilling akkurat nå.

Hadde man derimot startet opp et selskap i dag, tror IT-direktøren at det hadde vært en mer relevant problemstilling å sett på.

– Jeg tror man uansett bør sikre at man har mulighet for å møtes fysisk med ujevne mellomrom.  

– Tøft å være først

Da Lånekassen publiserte den oppsiktsvekkende stillingsutlysningen lot ikke reaksjonene vente på seg.

– Mange skrev at nå måtte de også oppgradere seg. Andre sa at vi kom dem i forkjøpet og noen skrev at de internt i organisasjonene sine skulle diskuterte om de ville gjøre det samme. Flere skrev at de synes det var tøft at vi tør å gå foran, sier Brunborg.

Lånekassen med sine 330 ansatte fordelt på kontorer i Oslo, Trondheim, Ørsta, Stavanger og Bergen har en tradisjon om å tørre å gå foran.

– Et tankesett som er vanlig innenfor programmeringsutvikling er at man skal finne ut hva som er et akseptabelt første steg som gir verdi, og som du kan også lære av. I neste steg skal man vurdere om dette er noe man vil ta i bruk i enda større skala, sier hun.

Det å ta skrittet med å søke etter fjernarbeidere var ikke veldig stort, ifølge direktøren. Målet er å lære av det, se hvilken respons de får og være bevisste på å inkludere fjernarbeiderne i en like høy grad i arbeidsmiljøet som kontorarbeidere.

– Når vi har lært og fått erfaring gjennom disse stillingene, kan det hende at vi tenker videre rundt andre stillinger hvor vi kan ha samme ordning.

Foto

IT-direktør i Lånekassen Heidi Brunborg. (Foto: Hege Aas/Lånekassen)

Fjern-onboarding

Første steg i onboardingen for fjernarbeidere blir å få folk som sitter på ulike steder til å samarbeide på avstand. Under pandemien kjente de fleste hverandre godt fra tidligere før de ble sendt på hjemmekontor.

– Vi kommer til nok til å avtale noen uker med fysisk oppmøte på et av kontorene de første månedene. Planen er å ha fjernarbeiderne på kontoret i en periode på to uker i starten og en uke ved en senere anledning, sier hun.

En gang i kvartalet kan kandidaten også komme innom kontoret i 1-3 dager. Alle slike reiser og opphold vil bli økonomisk dekket av Lånekassen.

– Selv om de jobber fra ulike steder, er det viktig å delta på noen felles, sosiale arrangementer i løpet av året.

Brunborg understreker at det viktigste for arbeidsmiljøet uansett er hvordan de ansatte samarbeider i den digitale hverdagen.

– Det gjør vi allerede i dag med videomøter. Vi ringer opp hverandre, deler skjerm og løser oppgaver sammen. Vi har interne kanaler som både består av faglig innhold – men også en god dose humor.

Se hele mennesket

I løpet av det siste året har Lånekassen prøvd ut mye nytt for å vedlikeholde arbeidsmiljøet. De har gjennomført temperaturmålere for å se på hvordan folk har det og prøvd ut ulike sosiale tiltak.

– Vi har hatt stafett rundt på de ulike hjemmekontorene hvor folk har fortalt litt om seg selv og sin situasjon. Det har vært veldig populært. Det handler om å få med seg hele mennesket selv om vi ikke lenger ser hverandre fysisk, sier IT-direktøren.

Å være bevisst på at ansatte skal føle tilhørighet selv om man sitter spredt og hele tiden være bevisst på å inkluderende, vil være ekstremt viktig også etter pandemien når fjernarbeidere nå skal ansettes.

– Det er viktig at alle stiller med like vilkår. Det er viktig å teste ut og snakke om hvilke kommunikasjonsformer som funker eller ikke funker. Vi må snakke om når hver enkelt føler at man er med på like vilkår og når man ikke kjenner det slik. Det er ikke noe vi har fasiten på før vi har prøvd og vi er bevisste på å evaluere og lære underveis.

En av erfaringene Lånekassen har gjort er at folk føler seg mer likestilte i møter hvor alle er på hjemmekontor eller ved sin egen skjerm, enn om det sitter seks stykker i et felles videomøterom og en sitter på hjemmekontor.

– Kanskje er det enkelte møter hvor vi kommer til å sitte på hver vår plass og noen ganger hvor vi sitter samlet på møterommene. Det viktigste er at vi er bevisste på problematikken.

Delingskultur

For å få fjernarbeiderne til å trives, er det viktig at de blir inkludert i arbeidsmiljøet.

– Det er som en prøve hvor man tester ut hvor godt arbeidsmiljøet er i utgangspunktet. Vi har fokus på å ha en delingskultur, rom for å feile og rom for å spørre. Alle skal være opptatt av å gjøre kollegaene sine gode. Man skal bruke tid på å levere som et team og ikke bare som en enkeltperson, sier Brunborg.

Selv om de jobber fra ulike steder, er det viktig å delta på noen felles, sosiale arrangementer i løpet av året

– Vil du beskrive dette som et desentraliserende tiltak for å skape arbeidsplasser ute i distriktene?

– For oss er det ikke dette som har vært drivkraften. Vårt hovedmål er å bli en enda mer attraktiv arbeidsgiver. Men det er en kjempefin bieffekt at vi kan bidra til at det blomstrer liv ute i distriktene, sier hun.

Rekrutter over video

I løpet av pandemien har Lånekassen rekruttert «vanlige» kontorarbeidere ved hjelp av videointervjuer. Kandidatene som har gått til siste rundt har de forsøkt og fått til et fysisk møte med.

– I onboardingen har vi oppnevnt en faglig mentor og en sosial fadder som har vært mer til stede for vedkommende på kontorene i startfasen. Vi tror det har en god effekt å sitte sammen og være mer tilstede i starten. Det  er med på å smøre det digitale samarbeidet for ettertiden, sier hun.

Det å rekruttere uavhengig av geografisk sted åpner opp for å gjøre Lånekassen mer attraktive for flere gode teknologer. Brunborg er helt sikker på at mange talenter har lyst til å bo utenfor storbyene, men som samtidig er opptatt av å ha en spennende IT-jobb som man blir utfordret i.

– Vi ønsker å gi kandidatene i pose og sekk – en spennende jobb i en fremoverlent bedrift, muligheten til å bo hvor de vil og få mer fleksibilitet i hverdagen. Det er bare pluss for oss, sier hun.

I stedet for å bekymre seg om de som de ansetter ikke skal bli en del av felleskapet, tenker Brunborg at fjernarbeid vil åpne muligheten for å tiltrekke seg mer spennende mangfold i Lånekassen.

– Det handler ikke om kun å se mangfold som kvinner eller menn. Mangfold er mye mer enn det. Det å faktisk ha folk som har kjennskap til å bo andre steder, være i ulike miljøer og ha ulike interesser.

Lånekassen skal levere tjenester til hele Norges befolkning for å gjøre utdanning mulig. For å lage gode tjenester handler det om å ha ulike perspektiver når man utformer de tjenestene.

– Kanskje har man andre erfaringer med seg dersom man bor i en liten bygd enn om man bor i byen. De ulike perspektivene ønsker vi oss.