Illustrasjonsfoto.
Rocky89/iStock
– Selvledelse er den beste vaksinen mot utbrenthet
Cecilie Thorsen er psykologspesialist og jobber med arbeids- og organisasjonspsykologi, blant annet for Modum Bad, Bjørnson organisasjonspsykologene og Helse Bergen.
-
LES OGSÅ | Overlevelsesguide for ledere: – Mange ledere sliter nå med en følelse av ikke å strekke til
Ved Modum bad hører hun til en egen avdeling som jobber med kursvirksomhet, rådgivning og forebygging av utbrenthet. Der møter hun mange ledere som har hatt stor arbeidsbelastning og opplevd stress i lang tid.
Ond sirkel
Mange klandrer seg selv for at de ikke strekker til, selv om det kanskje handler like mye om organisatoriske forhold og rammebetingelsene deres, sier psykologspesialist Cecilie Thorsen. 
– Mange ledere har vent seg til å være i høygir og jobbe mye over tid, og etter hvert kommer utbrentheten snikende, forteller Thorsen.
Når folk blir stressa og slitne kan det bli en ond sirkel. For å rekke alt jobber de flere timer og slutter med lunsjpauser, trening og fritidsaktiviteter, alt det som gir dem energi og påfyll.
Utfordringen er at jo mer utbrent du er, jo vanskeligere er det å drive selvledelse.
– Du ser ikke skogen for bare trær. Hvis du først begynner å bli utbrent, har du lite å gå på. Da har du ofte ikke de ekstra kreftene du trenger til å ta grep, sier hun.
Bestiller mer av det samme
Psykologen mener mange av de som kommer til henne egentlig ber om hjelp til å gjøre mer av det som har gjort dem utbrente.
– Bestillingen jeg får er ofte hvordan jeg kan hjelpe dem med å jobbe fortere og mer effektivt, akkurat det som har gjort dem slitne i utgangspunktet, sier hun.
Løsningen er tvert imot å snu helt om og tenke på en annen måte enn de har gjort før, beskriver hun. For de som har utviklet en alvorlig utbrenthet vil løsningen være å ta fullstendig og langvarig pause.
– Har du virkelig gått på en smell må du skru helt av. Utbrenthet er et alvorlig signal fra kroppen og det kan i verste fall ta både måneder og år før du er helt tilbake, sier hun.
Klandrer seg selv
Det som ofte skaper utbrenthet er en opplevelse av et stort gap mellom hva folk vil få til og hvilke ressurser de har til rådighet, enten personlig eller som organisasjon. Det skaper frustrasjon og stress som over tid kan utvikle seg til utbrenthet.
– Mange klandrer seg selv for at de ikke strekker til, selv om det kanskje handler like mye om organisatoriske forhold og rammebetingelsene deres, sier hun.
Ledere, spesielt innen helsesektoren, som Thorsen har jobbet mye med, er ofte vant til å være i en rolle der det er de som hjelper andre, og kan derfor ha en høyere terskel for å innse at de selv trenger assistanse fra andre, mener hun.
Mange ledere har vent seg til å være i høygir og jobbe mye over tid, og etter hvert kommer utbrentheten snikende
For mange kan det også sitte langt inne å be om hjelp.
– Selv om de føler at de er i ferd med å forlise, tenker mange at de må fikse det selv. Å si ifra til noen at de er slitne og i verste fall trenger hjelp, kan føles som en knekk i stoltheten for mange, sier hun.
Thorsens erfaring er også at terskelen for å søke hjelp er ekstra høy i noen mannsdominerte yrker, der det er en del av rollen å være sterk og tåle mye. Hun har jobbet med ansatte i Forsvaret og Politiet, og forteller at blant dem er det sjelden hun hører ordet utbrent, og at det kan koste ekstra mye å vise svakhet. Men det kan bety at problemene får vokse seg store før folk får den hjelpen de trenger.
Faresignalene du bør kjenne
Selv om begrepet utbrenthet har vært brukt i lang tid, er det ganske ferskt som medisinsk diagnose. Først i 2019 anerkjente Verdens helseorganisasjon fenomenet som en egen sykdom. De definerer det som et syndrom som utvikles når kronisk stress på arbeidsplassen ikke blir håndtert på riktig måte.
Det handler altså om negativt stress som har vart for lenge. Det er tre symptomer som kjennetegner utbrenthet, forteller Thorsen:
Utmattelse, du føler deg tom for energi. Emosjonell distanse, du blir mer likegyldig til oppgavene på jobben Redusert yteevne, du klarer ikke levere som før.
– Andre symptomer noen opplever er at de får kortere lunte, blir tiltaksløse, glemmer ting eller gjør oftere feil, og noen beskriver en slags «hjernetåke», at hjernen ikke virker som før, forteller hun.
Entusiastiske og ansvarsfulle ledere sårbare
Psykiske helseplager utgjør en stor del av sykefraværet i Norge, og en betydelig andel av dette handler om stress og utbrenthet, forteller Thorsen. Hun tror i tillegg det er store mørketall.
Årsakene til at noen utvikler utbrenthet er sammensatte, forklarer hun. Det kan handle om både organisatoriske forhold, hvordan folk håndterer situasjonen de står i og personlighetstrekk hos den enkelte.
– Mange blir ledere fordi de er veldig engasjerte og entusiastiske. Hvis de i tillegg er ansvarlige og pliktoppfyllende har de mange gode ledertalenter. Baksiden er at de kan bli for opptatte av jobben eller ende opp med å strekke seg for langt, det kan bli for mye, beskriver hun.
Koronatiden ekstra krevende
Under koronapandemien er det mange av ledere som har kommet til Modum bad som har kjent på utbrenthet. Selv om digitaliseringen som har skjedd det siste året også har bidratt til redusert reisetid og effektivisering av møter og kommunikasjon, har det siste året vært en påkjenning for mange ledere.
De forteller at de har opplevd det som krevende å lede virksomheten gjennom rask omstilling og overgang til heldigital samhandling, og å følge opp og støtte medarbeiderne som sitter et helt annet sted.
– Pandemien har vært en enorm stressfaktor for mange. Noen opplever at tryggheten og kompetansen de har opparbeidet seg som ledere ikke kan brukes på samme måte lenger når de er nødt til å ta i bruk nye arbeidsmåter og lede på avstand, forteller Thorsen.
Økt isolasjon på hjemmekontoret og mangelen på den vanlige samhandlingen er også en påkjenning.
– Mennesker trenger hverandre. Det tar på når folk ikke får den vante daglige samhandlingen som gir tilhørighet og en slags «innsjekk» med hvordan det går med alle, sier hun.
Allerede før pandemien var det en utfordring for mange ledere at de var forventet å være tilgjengelig hele tiden. Men med hjemmekontor og digitalisering opplever mange at de må være «skrudd på» hele tiden. Grensene mellom jobb og fritid har blitt enda mer glidende, forteller Thorsen.
Råd for å unngå utbrenthet
Hennes råd er å ta tak i situasjonen så snart du begynner å kjenne igjen symptomene på utbrenthet.
– Selvledelse er den beste vaksinen mot utbrenthet, sier hun.
Thorsen anbefaler å starte med å observere hvordan du selv jobber og «ta tempen på deg selv». Hva du bruker arbeidstiden på og hvordan balansen er mellom jobb og fritid. Så anbefaler hun å sette klare grenser.
– Det er viktig å lage lommer der du kan skru helt av. Vær tydelig på når du er pålogget og avlogget, sett grenser for når du sjekker e-post og ikke ha varslingene på mobilen på hele tiden.
En annen viktig selvledelsesferdighet er å skille mellom hva som er viktig og hva som haster mest.
– Det gjelder å være god på prioritering. Må du egentlig gjøre alle de oppgavene du har på lista? Løft gjerne diskusjonen opp til din overordnede leder, som kan bidra til å sile ut hva som er viktigst, sier hun.
Psykologen tror at mange ledere hadde hatt godt av å diskutere utfordringene sine med andre. Mange toppledere blir sittende veldig alene og kvier seg for å be om støtte, råd og hjelp. Men forskning viser at det å få støtte fra andre bidrar til å redusere stressnivået, forteller hun.
