Professor: Forsvaret plikter å avgi gode ledere til samfunnet

Ledelsesprofessoren fra BI er «teoretikeren» som utfordrer praktikerne i Forsvaret. Han har holdt en rekke kurs for Forsvarets mange ledere, og han er også til stede når forsvarstoppene arrangerer sin egen lederkonferanse på Akershus.

− Har militære organisasjoner alltid utdannet «ledere»? spør Arnulf, og svarer selv:

− Det er neppe en fruktbar påstand.

− Ledelse er et ord Forsvaret ikke tok i bruk før etter Andre verdenskrig. Og da hadde man vel hatt noen ubehagelige erfaringer, påpeker Arnulf.

− I Forsvaret har man jo utdannet offiserer i mange år. Men har de utdannet ledere? Tradisjonelt har man lært offiserkadettene enkelte spesifikke ferdigheter, ikke ledelse, mener Jan Ketil Arnulf.

Andre verdenskrig

Det er først på 1960-tallet at man virkelig begynte å sette ledelse på dagsorden i Forsvaret, mener BI-professoren.

Da var Norge en atommakt, vi var med i Nato og vi hadde etablert Forsvarets forskningsinstitutt. Vi spilte en viktig rolle på den globale sikkerhetspolitiske scenen. Men det var ikke de gamle autoritetene som hadde fått til dette, ifølge Arnulf. Det var sosiale, uformelle nettverk som var sprunget ut fra motstandsbevegelsen under krigen. Dette nettverket tok med seg erfaringene fra krigen om hva som virker og ikke virker.

En del av historien rundt dette uformelle og hemmelige nettverket har sitt utspring i Andre verdenskrig, i Hydro og på Rukjan. Miljøet rundt tungtvannet på Vemork var svært sentralt i utviklingen av det norske forsvaret etter krigen. Det skriver Arnulf om i boken «Den norske atomlandsbyen. Om tungtvannets tause forsvarsverk», som nylig er utkommet.    

− Uformelle nettverk med sterk sosial kaptial ga usedvanlig effekt, sier Jan Ketil Arnulf.

Det foregår mye lederutvikling i Forsvaret. Men det er veldig strekk i laget

Strekk i laget

I dag forsøker Forsvaret å jobbe med ledelse og lederutvikling i et mer åpent lende.

− Forsvaret anno 2021 har kastet seg på en generell samfunnstrend som handler om ledelse og ledelsesutvikling, sier Arnulf.

− Team danker ut «tropp og kompani». Vi får relativt flate strukturer og mer uformell organisering.

− Forsvarssjef Erik Kristoffersen har også skrevet sin egen bok om ledelse. Men det er jo hans syn på ledelse. Det er sannsynligvis forskjell på hans personlige syn og selve institusjonens syn på ledelse.

− Poenget er at det foregår mye lederutvikling i Forsvaret. Men det er veldig strekk i laget, og lite av aktiviteten blir dokumentert, mener ledelsesprofessoren.

Beordringssystemet er en utfordring i så måte, mener Arnulf. Folk flytter ofte på seg. Alle får «ny sjef» hvert andre eller tredje år. Det gjør at systemet får «dårlig hukommelse». Og så starter man opp med lederutvikling «på nytt», igjen og igjen.

− Og da blir det vanskelig å identifisere hva som faktisk er nytt og hva som faktisk er fremskritt.

− Man kan helt sikkert sette seg som oppgave å drive skytetrening, planlegge en øvelse i felt eller beslutte innkjøp av nye våpensystemer. Men uten et overordnet begrep for «ledelse» blir dette bare oppgaver man utfører, sier Arnulf. Og stiller noen spørsmål:

− Hva mener egentlig Forsvaret med å gjøre «ledelse» til en del av sin profesjonelle identitet? Og hvilke konsekvenser får dette for evaluering og utdanning?

Ta eierskap til sitt eget

Forsvaret må evne å holde fast i sin egen utvikling og ikke begynne på nytt igjen hele tida, framhever Jan Ketil Arnulf.

− Ofte sammenligner de seg med næringslivet. Men det er en sammenligning som halter. Den gjennomsnittlige bedrift i Norge har fem ansatte. De kan ikke holde seg med lederutvikling. Forsvaret må ta eierskap til dette.

− Ja, det bør være en del av samfunnsoppdraget deres å avgi gode ledere til samfunnet.

Forsvaret er en kompleks organisasjon, og det bør det etter Arnulfs mening være.

− De holder den spisse enden i samfunnet. Det er derfor vi har dem. Men Forsvaret er jo så mye mer.

− Framfor alt er Forsvaret en veldig dyr skole, sier han.

− Men stridsevne er avhengig av teknologi. Og da blir det fort dyrt. Utfordringen er jo å finne balansen mellom hva Forsvaret kan gjøre med penger og hva de bør gjøre?

Det bør være en del av samfunnsoppdraget deres å avgi gode ledere til samfunnet

Legitimitet avgjørende

En annen utfordring for Forsvaret ifølge professor Arnulf, er at mens man i næringslivet satser mer og mer på entreprenørskap, så kan man ikke tenke slik i Forsvaret. Eller i Politiet for den saks skyld. De trenger legitimitet i alt de gjør. Entreprenørskap forutsetter egentlig mange små forsøk hvorav mange mislykkes for at noe nytt skal vokse fram. Forsvaret og politiet kan ikke mislykkes mye for å lære fordi det går ut over deres legitimitet

− Verneplikt, antall baser, flyplasser. Alt dette er også politikk. Forsvaret er en vesentlig og symboltung del av hele vår samfunnsstruktur. De er avhengige av aksept og legitimitet for det de gjør, sier Arnulf. Alt handler ikke om penger, ressurser og teknologi.

− Det blir litt som med kirken. Det er ikke lett å si hva uttrykket «mer kirke for pengene» skal innebære.

Jan Ketil Arnulfs håp og ønske for Forsvarets arbeid med lederutvikling er at de nå selv tar et ansvar for hva de legger i begrepet ledelse, og at de dokumenterer det de gjør.

− Jeg tror på at de selv ønsker å levere, men er spent på om de evner å artikulere sine egne behov, sier han.

− Forsvarets krigsskoler er jo blitt en del av høyskolesystemet i Norge. De må da vise hvem de er. Ledelse er jo en av mange «teknologier» Forsvaret forvalter på vegne av samfunnet. Dette må de redegjøre for.

− Forsvaret bør ikke la konsulentselskaper som KPMG og PWC bestemme hva ledelse skal være for dem.

Jan Kjetil Arnulf har fire råd til Forsvaret om hvordan de kan bli bedre på lederutvikling:

• Hvis ledelse er navnet på et problem og ikke en løsning, må Forsvaret ta eierskap til definisjonen av sitt eget problem.

• Hvis ledelse må læres, må oppgavene og pedagogikken også defineres.

• Hvis ledelse endrer seg med kontekst og teknologi, må beskrivelsen av god ledelse også endres og utvikles.  

• Som Norges største aktør av praksis, utdanning og forskning må Forsvaret ta eierskap til utviklingen av lederkunnskap.