Prioriterer samstemt konsernledelse

– Det er jo ikke beslutningen eller beslutningstempoet i seg selv du skal måles på. Mye viktigere er det å måle hvor lang tid det går fra beslutningen er tatt til den faktisk er implementert. Det er jo det som teller, sier hun.

Siden 1. september 2019 har Panengstuen ledet samvirket Nortura SA, Norges suverent største kjøtt- og eggprodusent med nesten 5.000 ansatte, og eid av over 18.000 bønder. Å få orden på økonomien er et hovedoppdrag etter at den forrige sjefen måtte gå på dagen.

Markedet er tøft, konkurransen hard: Nortura har innenfor sine områder, inkludert den omstridte produksjonen for kjedenes egne merkevarer (EMV) en markedsandel på drøye 44 prosent i dagligvare.

Annerledes lønnsomhet

Hun er utdannet ingeniør og bedriftsøkonom, og lønnsomhetsmålene skiller seg ganske mye fra det hun opplevde i sine 34 år i Siemens Norge, de siste fem som toppleder med ansvar for hele Norden.

Kjøttgiganten Nortura skal tjene penger, men det er også et mål å betale produsentene mest mulig.

– Slik sett var årets jordbruksoppgjør også en skuffelse for oss i Nortura. Prisen produsentene får er viktig for oss, sier Anne Marit Panengstuen, konsernsjef i kjøttgiganten og samvirket Nortura, eid av over 18.000 bønder.

24.722 millioner kroner – nesten 25 milliarder kroner – stoppet omsetningen på i 2020, Panengstuens første hele driftsår etter at hun tiltrådte på toppen i Nortura 1. september 2019. De 4.882 årsverkene (uten innleide) omsatte i snitt for 5,06 millioner, det høyeste noensinne.

Hun sier det ikke, men vi nevner det: Omsetningen var 7 millioner høyere – 0,03 prosent – enn hos Tine, det andre store samvirket som henter råvarene i norske fjøs.

Driftsresultatet ble 858 millioner, som gir en driftsmargin på 3,5 prosent. Panengstuen understreker gjerne atlønnsomhet alltid må ligge i bunnen, ikke minst for å sikre nødvendige investeringer i nye anlegg, effektivisering, digitalisering og modernisering.

– Hvor lønnsomt må Nortura være?

– Vi måler ikke bare lønnsomheten med vanlige bedriftsøkonomiske mål. Det er også et mål å betale mest mulig for råvarene vi får inn, svarer Panengstuen, som er utdannet ingeniør og bedriftsøkonom.

Ikke lønnsledende

Det overrasker neppe noen, men Nortura sin lønnspolicy er «å være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende». Det gjelder også lederlønningene. Slik ser tallene ut for Panengstuen for 2020:

Lønn: 3.774.000

Pensjonspremie: 375.000

Fri bil og andre godtgjørelser: 256.000

Konsernstyret har også vedtatt en årlig bonusordning for toppsjefen. Maksimal bonus for 2020 er 1,4 millioner kroner. Hva bonusen blir, er ikke avklart ennå.

Sluttpakke: Gjensidig oppsigelsestid på seks måneder. Dersom konsernet velger å bringe arbeidsforholdet til opphør, beholder konsernsjef sin lønn og sosiale ytelser i 12 måneder.

Turbulent start

Rett før hun startet i jobben, ble Panengstuen presentert i Bondebladet, som leses av svært mange av de over 18.000 eierne i Nortura. Dette sitatet satte melka i halsen på ganske mange av dem:

«Jeg spiser ikke så veldig mye kjøtt, og i hvert fall ikke rødt kjøtt.»

Første arbeidsdag måtte hun beklage: «Dette var rett og slett en klønete formulering fra min side, som jeg er lei meg for. Selvsagt spiser jeg både rødt og hvitt kjøtt som en del av et balansert kosthold».

Lærerikt, altså. Nationen kalte det et krasjkurs på kommentarplass. Panengstuen selv understreker at biff står øverst på favorittmenyen.

Profesjonell oppmerksomhet har hun lært seg å leve med, det er en del av topplederjobben å være selskapets frontfigur utad. I Lilla Sølhusviks bok «Fordi det er verdt det», om kvinners vei mot toppen av næringslivet, sier Panengstuen:

«Jeg vil ikke være kjent, jeg liker å være alminnelig».

Sommeren 2023 flytter Nortura hovedkontoret til Entra-bygget Tollgaarden i Schweigaardsgate 15, passende nok stedet der gamle Oslo Slaktehus og kjøtthall en gang lå.

Bråk om dyrevelferd – igjen

Pandemi og hjemmekontor for administrasjonen har gjort dagene litt stillere for Nortura-sjefen, men i juni smalt det:

NRK viste skrekkbilder fra norske grisefjøs, innhentet av aktivistgruppen Nettverk for dyrs frihet. Utad har først og fremst styreleder Trine Hasvang Vaag talt Norturas sak. Konsernstyret har også vedtatt å gjøre en intern gjennomgang med ekstern bistand.  Landbruks- og matminister Olaug Bollestad har varslet en stortingsmelding om dyrevelferd.

Slik kommenterer Anne Marit Panengstuen saken:

– Ett tilfelle er ett for mye. Bildene er talende, men ikke representative. Uansett: Sånn skal vi ikke ha det. God dyrevelferd er en kontrakt vi har med forbrukerne og samfunnet, og bransjen har gjort veldig mye siden 2019 for å forbedre dyrevelferden.

Den store planen

Dyrevelferdsbråket krever tid og krefter, men Panengstuen har ikke problemer med å holde oppmerksomheten på det aller viktigste: I fjor lanserte hun tidenes største investeringsplan fra Nortura.

«Planen er helt nødvendig for å snu utviklingen. Hvis vi skal sikre arbeidsplasser, et framtidsrettet samvirke og jordbruk i hele Norge må vi tenke nytt på hvordan vi organiserer industrien. Målet er et sterkt, bærekraftig og konkurransedyktig egg- og kjøttsamvirke», sa hun da.

1,4 milliarder kroner skal over fire år investeres i nye høyteknologiske anlegg, konsentrert om fem store anlegg, samtidig som selskapet opprettholder en slakteristruktur som sikrer mottaksplikten og husdyrhold i hele Norge. Med på ferden er også ambisjonen om å bli 100 prosent bærekraftig innen 2035.

De to største investeringene:

600 millioner i nytt slakteri på Kviamarka i Rogaland.

700 millioner kroner i Tønsberg, samling av skjæring av gris og pølseproduksjonen i Norge, og slakting av gris for Østlandet.

– Styrets oppslutning om industristrukturplanen er den største oppturen som toppleder i Nortura. Alle steg i planen er ikke vedtatt ennå, men vi enig om retningen, sier Panengstuen.

Stas var det også at resultatene for 2020 ga mulighet til å utbetale 135 millioner kroner av medlemskapitalen til bøndene, nesten 8.000 kroner i snitt.

Ledergruppe med fem kvinner

Panengstuen er Nortura første kvinnelige toppleder. Ledergruppa i Nortura består av elleve personer, fem av dem er kvinner.

Noen lederforbilder har Panengstuen ikke, men hun løfter gjerne fram en av sine egne; konserndirektør for all produksjon, Lisbeth Svendsen:

– Det er ikke mange norske ledere som har så mange under seg, rundt 3.600 medarbeidere, sier hun.

Å få flere kvinner inn i konsernledelsen er et uttalt mål, men mye var på plass også før Panengstuen tiltrådte, inkludert en rekke kvinnelige fabrikksjefer.

Nå håper hun gjenåpningen av Norge også skal gi henne bedre muligheter til å besøke produksjonsstedene, bli enda bedre kjent med organisasjonen.

Trives med lagarbeid

Ledergruppa er toppsjefens viktigste styringsverktøy, under pandemien har de møttes digitalt ukentlig, mens det i normale tider er en-to ganger i måneden.

– Jeg liker å bygge team, jobbe i team – få resultater. Vi er blitt en god og sammensveiset konsernledelse, der den enkelte har fått sitt klare ansvarsområde og myndighet.

Å samle ansvaret for alle datterselskapene på en hånd i konsernledelsen bruker hun som eksempel:

– Tidligere opplevde mange at prosjektene rant ut i sanden eller stoppet helt opp. Nå følger vi samme mal for hele prosjektporteføljen. Det har vært veldig vellykket for å få nødvendig framdrift.

Hun mener det er avgjørende å bruke tid på å diskutere seg fram til en løsning hele konsernledelsen kan stille seg bak.

Det stemmer godt med velkomsthilsenen hun fikk fra styreleder Trine Hasvang Vaag: «Uredd, ryddig, verdibasert, fremtidsrettet og opptatt av å skape resultater gjennom samhandling».

Men å være den som må ta beslutningen ved uenighet er ingen stor utfordring.

– Må jeg, så må jeg, men det tilhører unntakene. Jeg foretrekker å jobbe med løsninger alle kan stille seg bak, det er verdt den tida det tar. Det gjelder å finne gode løsninger. Jakten på det perfekte må ikke bli det godes fiende.

Nettopp tidsbruken ved beslutninger og evnen til å ta dem raskt, mener hun mange norske ledere bommer på:

– Det er jo ikke beslutningen eller beslutningstempoet i seg selv du skal måles på. Mye viktigere er det å måle hvor lang tid det går fra beslutningen er tatt til den faktisk er implementert. Det er jo det som teller.

Positivt overrasket

Hun var spent på overgangen fra globale Siemens:

– Der ble de store beslutningene ofte tatt andre steder. Til tross for den eierstrukturen vi har i Nortura, opplever jeg at beslutningsveiene er korte. Vi har så mange muligheter det er motiverende å ta tak i.

Hun legger ikke skjul på at det er mye jobb.

– Jeg er en rolig person, lar meg ikke stresse. Jeg er blitt mye flinkere til å skille på hva jeg må gjøre, hva jeg kan overlate til andre – og at det noen ganger også er et alternativ ikke å gjøre noe.

Energien henter hun gjerne i hagen på Årnes, der hun bor – eller på en av hyttene; Hafjell eller på hjemstedet Totenvika, rett ved Mjøsa i Østre Toten kommune.

– Så klarer jeg å ta størstedelen av helga fri.

Kompleksiteten og mangfoldet i Nortura har både overrasket og imponert henne:

– Når jeg skal forklare folk som ikke kjenner bransjen hva vi driver med, sier jeg gjerne at vi tar imot fire-fem dyreslag som vi deler opp i 3.000 forskjellige deler – og alt skal ut til kundene i løpet av tre uker. Da skjønner folk at det er komplisert!