Norwegian kan ha fått drahjelp av pandemien

Lasse Lien er professor i strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole (NHH).  Han peker på at Norwegian i sin restruktureringsprosess har tatt de to viktigste grepene som selskaper i dyp krise må ta:

• De har skrelt ned til den lønnsomme kjernen.

• De har gjort selskapet finansielt robust og dermed også troverdig.

− Det som er skjedd med Norwegian er en typisk, og helt nødvendig reaksjon når en så dyp krise inntreffer.

− Husk at Norwegian har stått i en dobbeltkrise. De hadde allerede en dyp gjeldskrise da pandemien slo inn, sier Lasse Lien, og forklarer den strategiske gangen i Norwegians krisehåndtering slik:

− Pengene fosset ut. Da gjelder det å skrelle ned til en lønnsom kjerne. Ta vekk alt, helt til de kommer dit der de har et konkurransefortrinn. Det gjorde Norwegian. De droppet USA og andre langdistanseruter. De skrelte og skrelte helt til de sto igjen med Norden og noen andre selektive destinasjoner i Europa.

− Og dermed har de skapt seg en ny plattform for forsiktig vekst i framtiden, mener Lien.

Pengene fosset ut. Da gjelder det å skrelle ned til en lønnsom kjerne. Ta vekk alt, helt til de kommer dit der de har et konkurransefortrinn

Finansielt robust

Foto

Lasse Lien er professor i strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole. (Foto: NHH)

Det andre Norwegian har gjort, er å gjøre selskapet mer finansielt robust. De har kvittet seg med enorme mengder gjeld og skaffet ny kapital fra seriøse og pengesterke eiere.

− Dette er særdeles viktig. Gjeldsbyrden gikk på troverdigheten og tilliten løs. Ingen vil bestille billetter fra et selskap man er usikker på om vil overleve det neste halve året, sier NHH-professoren.

− Dessuten, et finansielt svakt selskap vil «invitere» andre selskaper til å utnytte deres svakheter og prøve å ta over kundene og markedet deres. Det var jo det Wizz Air prøvde på da de ville etablere seg i Norge, framhever Lien. − Det nye selskapet Flyr er nok også i noen grad motivert av muligheten for et svekket Norwegian, fortsetter han.

− Det er imponerende hva Norwegian har gjort med gjelden og kostnadene. Så det blir vanskeligere å vippe dem av pinnen nå, mener Lasse Lien.

NHH-professoren mener også at man langt på vei kan si at koronakrisen faktisk ikke bare har vært negativ for Norwegian. Siden selskapet allerede sto i en ganske dyp krise, har det faktum at koronapandemien også rammet deres konkurrenter, gitt dem en form for drahjelp.

− Det er ikke sikkert de hadde klart seg ut av dette dersom ikke alle andre i bransjen også var i krise.

− Politikere, kreditorer, ansatte, kunder og nye investorer hadde kanskje tenkt litt annerledes om Norwegian hvis man ikke fikk koronapandemien på toppen av gjeldskrisen, sier Lien, som understreker at han like vel er imponert over det Norwegian har klart.

Lasse Lien mener Norwegian har brukt krisen godt og utnyttet sin egen svakhet, slik at sjansen for at de klarer seg ut av dette er blitt større.  

− Å få etablert en tro på at den nye modellen deres har fremtiden foran seg, er resultat av et svært godt strategisk arbeid.

Tøffere konkurranse −  mindre marked

Men det er klart det har kostet mye. Svært mange ansatte har mistet jobben på veien, påpeker Lien, og legger til:

− Og den store usikkerheten har man jo ennå ikke svaret på, nemlig hvor stor etterspørselen etter flyreiser vil bli etter pandemien.

Lien tror at antall flyreiser vil bli færre i tiden som ligger foran oss, selv om det kanskje blir en liten «syden-boost» når alle i Europa blir vaksinert og landene har åpnet opp.

− Men i et litt lengre løp, tror jeg antall forretningsreiser vil gå ned. Zoom og Teams vil ta over for en del av de reisene. Dessuten så vi allerede før pandemien tendenser til at det ikke var like greit å skryte av en «helgetur til New York» lenger. Så klimaargumentene rundt flyreiser blir ikke færre, sier Lien.

I sum tror han altså at flymarkedet vil bli mindre.

− Og hvis markedet blir mindre, er det de svakeste som forsvinner ut først. Sånn er det, konstaterer NHH-professoren.  

− Men nå ser Norwegian mye mer robuste ut enn før pandemien.

− Så da er det andre som «ryker» først? Kan SAS være minst like utsatt?

− Kanskje. SAS var bedre rustet før pandemien. Men de har ikke fått den samme hjelpen fra staten og de har ikke vært igjennom den samme hestekuren som Norwegian. Kanskje har ikke SAS endret seg så mye som trengs for å stå godt nok rustet i den knallharde kampen om fremtiden.

− Når de forretningsreisende blir færre, så er det selskapet med de høyeste kostnadene som vil merke det først, sier professor Lasse Lien.