Valgkamp er Norgesmesterskap i retorikk

Trygve Slagsvold Vedum fikk sin distriktspolitiske suksessformel rett i hendene med hilsen fra regjeringen. Sylvi Listhaug grep muligheten til å snakke innvandring etter Afghanistan-kollapsen. For å nå til topps i politikken må du beherske flere retoriske idrettsgrener. 

Foto

Jens Elmelund Kjeldsen er professor i retorikk ved Universitetet i Bergen. (Foto: Tove K. Breistein)

Om få dager skal vi velge våre politiske toppledere. Men hva skal til for å nå helt til topps i politikken? Venner? Talegaver? Makt? Ja, da. Og mer til.

Men grunnmuren i all politikk er retorikk.

For å få suksess i politikken må du være god til å bygge nettverk, du må evne å skape kontakter og beherske samarbeidets kunst. Du må også klare å bygge tillit. Og du må selvsagt være en svært god kommunikator.

− Alt dette er retoriske idrettsgrener. For å nå til topps i politikken, må du være en god retoriker, sier professor ved Institutt for informasjon og medievitenskap på Universitetet i Bergen, Jens Elmelund Kjeldsen.  

− Men å være flink til å snakke er bare halve jobben, framhever han. Det viktigste for alle er evnen til å gjøre en god situasjonsanalyse.  

− En god politiker vet alltid hva slags situasjon hun eller han står i og overfor, understreker retorikk-professoren.

Men det holder ikke bare å ha oversikt over situasjonen foran en enkelt debatt, og ha øvd seg på hvilke argumenter og motargumenter du risikerer å møte.

− Du må ha oversikt over hele isfjellet under overflaten.

− Evne til grunnlagsanalyse er avgjørende, sier Kjeldsen. Å fare med løgn, lettvintheter og usannheter holder ikke. Da blir du fort avslørt.

«So far, so good». Men så kommer det store spørsmålet som har gitt kommunikasjonsekspertisen mange grå hår de siste fem åra: Donald Trump.

− Trump ga jo blaffen i å analysere omstendighetene. Han hadde ikke anstendighet til å bry seg om fakta.

− Men Trump var god til å analysere det politiske landskapet. Han så og utnyttet misnøyen i brede lag av folket. Samtidig som han var fullstendig kompromissløs. En slik egenskap kan være bra på vei til toppen. Men skal du klare å holde på makten i et demokrati, trenger du noe mer, mener Kjeldsen.

− Se på Angela Merkel. Hun har hele tiden framstått som omstendelig og med en stor evne til å inngå kompromisser, men ble stadig gjenvalgt.

Så ja, en politiker må kjenne sitt publikum, men hvis du bare gjør det, så er du en populist, ifølge Kjeldsen.

− Skal du styre landet holder det ikke bare å vite hva folk er opptatt av. Det er selvsagt viktig å ha folket «med deg», men noen ganger må du klare å stå i at mange er «mot deg».

Holde på de gamle, vinne noen nye

Foto

Vinner de noen nye med sin argumentasjon? SV-leder Audun Lysbakken og Frp-leder Sylvi Listhaug mener begge å rett om det det meste. (Foto: Ole Berg-Rusten / NTB)

I en valgkamp er det særlig to ting som er viktig for politikerne: De må være så tydelige at de klarer å holde på sine kjernevelgere. Men hvis de skal øke i oppslutning, bør de også evne å lokke nye velgere til seg.

Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet er et klassisk eksempel i så måte. I alle fall fram til helt nylig, mener Jens Elmelund Kjeldsen.

− Han har klart å samle dem som i utgangspunktet var enig i at det er «noe» i det Vedum og Sp sier om at distriktene blir hengende etter og at sentraliseringen har gått for langt, sier Kjeldsen, og legger til: − Regjeringen har da også med sin politikk og sine reformer gitt Vedum en lissepasning.

− Så han utnytter den misnøyen som oppstår, og vinner stort på det.

Akkurat det samme har Frp gjort mange ganger med innvandring. Problemet deres er at misnøyen om innvandringspolitikken i befolkningen ikke er så stor om dagen. Men det kan snu. Og da vet vi hvem som «er der» umiddelbart.

− Sylvi Listhaug prøver i alle debatter å komme innom innvandring som tema. Men det er lite innvandring til Norge for tiden, og derfor klarer hun stort sett bare å samle de som allerede er enige med henne når hun snakker om dette temaet. Hun vinner ingen nye, sier Kjeldsen.

− Men dersom det skulle komme en ny bølge med innvandrere til Norge, så vil hun være der. Og da vil hun treffe dem som allerede er kritisk til innvandring.

Sylvi Listhaug har de siste ukene uttrykt sterk «bekymring» for en mulig flyktningstrøm fra Afghanistan. Dette illustrerer hvor viktig innvandringsspørsmålet er for Frp.  

Nå er andre saker, som klima, på dagsorden. Og det kan se ut som om en ny situasjon har innhentet ham

Argumentasjon og karisma

Men hvis du ville vinne den som i utgangspunktet er kritisk over på din side, er det viktig med en imøtekommende holdning og gode, nyanserte argumenter. For å illustrere viktigheten av å kunne gi et godt argument, trekker Kjeldsen fram skattedebatten.

− Det er jo ikke så mange av oss som ønsker å betale mer skatt for moro skyld. Så dersom du vil heve skattene som politiker, så krever det god argumentasjon.

Det handler om å se hvilken situasjon du – som taler og politiker – står i. Du må ha evnen til å forstå situasjonen, analysere den og gi «det rette svaret». Spørsmålet om «økt ulikhet» − som venstresiden har klart å få høyt på agendaen i valgkampen − brukes i så måte som et argument for at skatten bør øke for «de rikeste».

Igjen dreier det seg både om å kunne samle de som er enige med deg og vinne nok av dem som er skeptiske.

Innen sosialpsykologien bruker man gjerne begrepet «karisma» om folk som evner å få andre med seg.

En «karismatisk leder» må ifølge Kjeldsen ha evnen til å:

• oppsummere tingenes tilstand

• … på en måte som folk kjenner igjen

• … samtidig som hen klarer å artikulere en visjon eller en «drøm»

• ... som svar på situasjonen

• … med en sterk plan for å handle og gjennomføre

− Er det noen norske politikere som har klart å kjøre den linja fra start til mål?

− Vel, det er ikke lett. Men se på Jens Stoltenberg etter 22. juli. Han var ikke langt unna, mener Kjeldsen.

Slik kan Stoltenbergs politiske lederskap i de dramatiske dagene og ukene etter 22. juli 2011 helt kort beskrives rent retorisk, ifølge retorikk-professoren:

Stoltenberg evnet å oppsummere situasjonen − «et angrep på demokratiet». Han artikulerte en visjon som et svar på situasjonen − «mer demokrati og mer kjærlighet, men aldri naivitet». Og han hadde en plan for å gå videre − «stå sammen».

− Det siste har vel vist seg å ikke stemme helt, men han var god på de to første punktene, mener Kjeldsen.

Barn av sin tid

Foto

Jonas Gahr Støre vant stein/saks/papir-kampen om å få det første ordet i partilederduellen. Det står en del på spill. Den av de to som vinner valget, blir landets statsminister. Da hjelper det å være en god retoriker. (Foto: Ole Berg-Rusten / NTB)

Hva som «skal til» for å lykkes for en politiker endrer seg over tid. Medier, uttrykksformer og samfunnet som helhet endrer seg, og dermed også politikernes stil og framtoning. Også ideologiene får nytt innhold, for ikke å snakke om de visuelle uttrykkene som følger et politisk budskap.

− I dag er det nok ikke den store, sterke og visjonære lederen som treffer best i Norge og Skandinavia. I dag vil vi at politikerne skal være mest mulig lik oss selv, sier Jens Elmelund Kjeldsen.

− Vi skal kunne kjenne oss igjen i politikerne. Og dermed er det viktig for dem å framstå som alminnelige. Dette er et eksempel på at situasjonen har forandret seg.

Men de retoriske egenskapene som skal til for å nå til topps, de har vært de samme til alle tider, framhever professoren: Se og forstå situasjonen. Argumentere. Holde på dine tilhengere og vinne nye.

− Se på Vedum. Han var den store stjerna, og omstendighetene passet til ham. Men nå er andre saker, som klima, på dagsorden. Og det kan se ut som om en ny situasjon har innhentet ham.

En annen politiker som har gjort det godt på meningsmålingene før valget er Rødts Bjørnar Moxnes. Også han har truffet med situasjonsanalysen, og snakker derfor på inn- og utpust om «ulikhet og store forskjeller».

Men Moxnes må passe seg for ikke å bli for ideologisk, mener Kjeldsen. De fleste nordmenn er ikke fans av kommunisme og autoritære styresett. Og den «arven» minner jo Rødts motstandere om til stadighet.

− Dette må Moxnes balansere retorisk. Derfor bør han for eksempel ikke si at «overklassen må knuses». Det skremmer folk.

− Men sier han for eksempel «det er ikke rettferdig at en milliardær betaler mindre i skatt enn en sykepleier», så treffer han mye bedre. Særlig for et parti som Rødt er det viktig å argumentere med løsninger som folk kjenner seg igjen i, sier professor Kjeldsen.  

Det som er dunkelt sagt, er gjerne også dunkelt tenkt

Tillegges «tvilsomme motiver»

Jens Elmelund Kjeldsen mener norske toppolitikere er gode retorikere. De er retorisk gode fordi de kjenner Norge, påpeker han. De lever her og vet hva som fungerer her. Og de hadde aldri nådd til topps om de ikke hadde behersket de retoriske idrettsgrenene.

− Så partilederne våre er nærmest perfekte, sett fra ditt retoriske ståsted?

− Det ville være en overdrivelse. De er gode, men jeg skulle ønske at retorikken var litt tydeligere og mer inspirerende, sier Kjeldsen.

− Det som er dunkelt sagt, er gjerne også dunkelt tenkt.

Men det er nok lettere sagt enn gjort, legger Kjeldsen til.  

− Politikerne er jo et produkt av den situasjon de befinner seg i. Alle politikere i Norge, og i hele verden faktisk, står i en veldig vanskelig situasjon. Når du intervjues, deltar i debatter eller på annet vis opptrer offentlig, ligger det «en aura av mistro» rundt deg. Du mistenkes for å ha en «egen agenda». Denne mistroen som ofte målbærers på sosiale medier, blir også uttrykt, bevisst eller ubevisst, i journalistikken, sier han, og utdyper:

− Politikerne blir tillagt motiver, strategier og framstilles som «deltakere i et skittent spill». Det tror jeg fort kan bli for mye å stå i for mange politiske talenter, og det er en skummel utvikling jeg liker dårlig, sier retorikk-professor Jens Elmelund Kjeldsen.