– Ledere kan bli satt i sjakk matt av for detaljerte regler

I kommunal sektor, som har hatt mange kjente varslingssaker, er det ulike innganger til varsling, konstaterer Tor Allstrin, juridisk direktør og advokat i KS.

– Kommunene er styrt av folkevalgte, det åpner for å gå til direkte til politikerne. Kontrollutvalget kan også ha en rolle, dersom de foretar forvaltningsrevisjoner; her sitter det ikke kommunestyremedlemmer og de har et sekretariat som ikke er en del av kommunedirektørens styringslinje. Offentlige organisasjoner er også mer transparente enn næringslivet, og dermed kan det bli mer fokus på sakene i offentlig sektor, sier advokaten.

Noen burde fortalt

Allstrin legger til at all den tid kommunene utøver myndighet på områder som barnevern, plan, bygning, helse og omsorg, så vil det oppstå både diskusjoner og konflikter rundt hvordan kommunen utøver tjenestene.

Det er skattebetalernes penger og samfunnsoppgaver som forvaltes, og Allstrin understreker at det er positivt med varslingsregler og åpenhet i offentlig sektor.

– Jeg pleier å bruke Vannverkssaken på Romerike som eksempel. Der var det ikke arbeidstagerne som avdekket saken, men Aftenposten. Det burde vært motsatt. Noen burde fortalt hva som foregikk og varslet.

Regulerer lederrollen

KS-advokatene har lang erfaring i å representere medlemmer i KS, kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, i varslingssaker. Erfaringen er at sakene sjelden omhandler så alvorlige forhold som korrupsjon, rasisme eller seksuell trakassering.

Når noen saker eskalerer og blir kontroversielle, så er årsaken ofte måten saken håndteres på, enten fra arbeidsgivers eller arbeidstagers side, erfarer Allstrin.

Det bestemmelsen om varsling i Arbeidsmiljøloven gjør, er egentlig å regulere god lederadferd

– For å unngå at en konflikt går fra vondt til verre, er det viktigste er å ha et system for å håndtere slike saker i styringslinjen. Hvis en ansatt går til nærmeste leder med noe kritikkverdig, skal lederen følge opp og gi honnør til arbeidstager for at han eller hun sa fra. Det bestemmelsen om varsling i Arbeidsmiljøloven gjør, er egentlig å regulere god lederadferd, sier Allstrin.

Han mener mye kan løses med ledelse, men legger til at det finnes aktører som har andre motiver enn å få ryddet opp i det som er kritikkverdig; som å sikre sin egen posisjon.

Andre ganger er lederens oppfatning at forholdet det varsles om ikke er kritikkverdig, og da kan det oppstå uenighet om oppfølgingen fordi varsleren ikke er fornøyd med kommunens vurdering.

For detaljerte regler

Strømsgodset fikk kritikk for å ikke ha rutiner for håndtering av varslingssaker, men det er også en fallgruve å ha for detaljerte retningslinjer, mener Allstrin.

– Hvis retningslinjene er veldig detaljerte, kan det gå galt fordi lederen settes i sjakk matt. Lederen kan bli mer opptatt av prosedyrene enn av å utøve ledelse. Man kan stille spørsmål ved om vi i Norge har gått for langt i å utforme detaljerte systemer, retningslinjer, prosedyrer og faktaundersøkelser i varslingssaker. Dette er ikke minst lukrativt for advokatbransjen.

Dette er ikke minst lukrativt for advokatbransjen.

Advokaten anbefaler intern håndtering, hvis mulig. Gjerne med bistand fra «eksterne» i kommunen, det være seg bedriftshelsetjenesten eller andre.

– Den som gjør den første vurderingen av saken i kommunen må også gjøre en vurdering av hvem som er best egnet til å undersøke saken. Jeg tror mange flere saker burde vært tatt i den ordinære styringslinjen. Selv om hensikten er god, er min erfaring at man sjelden får mer ut av å koble inn eksterne.

Generelt mener han også at flere ledere med fordel kunne fått oppfølging i lederrollen sin, fremfor å måtte gå av.

– Ikke lag for mye juss

Advokat Allstrin advarer altså mot å lage for mye juss ut av saker som kunne vært løst med god ledelse, og mener også at man generelt sett bør være litt mer kritiske til å erklære ledere inhabile i varslingssaker. Inhabilitet gjør at ledere mister muligheten til å gjøre det de bør gjøre, påpeker han: å gripe inn raskt og håndtere saken.

– Det grunnleggende i ledelse er at ledere skal lede medarbeidere. Iblant må ledere være tydelig på konsekvensen av noe, selv om medarbeidere opplever det som negativt. Så vil det selvfølgelig være saker der leder må fratre saken. Treneren i Strømsgodset ville ikke selv kunne undersøkt om varslet mot seg selv om påstander om rasistiske kommentarer.

– God ledelse

– Hva erfarer du er de viktigste årsakene når varslingssaker eskalerer fra vondt til verre?

– Jeg tror det er en kombinasjon av ulike ting; at man ikke handler raskt nok, at man ikke er nøye nok med å dokumentere prosessen og at man ikke gjør en god nok jobb med å undersøke hva saken gjelder. Man må enten undersøke selv, som er det jeg vil anbefale så langt det er mulig, eller få hjelp fra eksterne. Man må snakke med folk, og prøve å finne ut hva som ligger i varselet.

Noen saker er virkelig vanskelige, men Allstrins erfaring er at en del saker rett og slett handler om at partene ikke har pratet godt nok sammen.

– Så finnes det noen aktører som ikke ønsker å avslutte saker, som vil holde det i gang, men vanligvis kommer du langt hvis du lykkes med å få til en god samtale. Lenger enn med en lang, skriftlig harang. Jeg tror mye handler om god ledelse.