– En åpenbar fare med hemmelige nettverk, er at det kan utvikle seg en ukultur

Harald Høiback er nestkommanderende for Forsvarets museer, oberstløytnant i Luftforsvaret, historiker og filosof.

Han kjenner Jan Ketil Arnulfs bok «Den norske atomlandsbyen. Om tungtvannets tause nettverk», og sier at han historisk sett, ser både fordeler og ulemper med hemmelige nettverk. 

• Jan Ketil Arnulf - om psykologien i hemmelige nettverk: Hemmelige nettverk: Ekstremvarianten av tillitsbasert ledelse

– Ulempen er at du mister en masse korreksjoner og signaler utenfra. I Australia var det et eksempel på et hemmelig forsvarsnettverk, Australian special forces, hvor de begikk krigsforbrytelser, minner Høiback om. 

– Det hadde utviklet seg en ukultur der, og nettopp dét er en åpenbar fare med veldig lukkede miljøer. Sterke enkeltindivider med dårlig dømmekraft kan få stor påvirkningskraft, noe som igjen kan gi grobunn for ukultur og dårlig vaner. 

En av fordelene med hemmelige nettverk, mener Høiback er at man slipper å være så politisk korrekt. 

– I slike nettverk kan man gjøre ting effektivt og fornuftig, uten å hele tiden tenke på om det tåler forsiden på VG eller er i tråd med gjeldende latin akkurat i dag. 

Når det fungerer

Hvis hemmelige nettverk holder på med noe som oppfattes som viktig, de har et klart mål, stemningen i gruppa er god og de stoler på hverandre, så viser erfaringene at resultatene kan bli gode, ifølge Høiback. 

– Slike nettverk kan bli veldig effektive hvis personene som er der klarer å forvalte tidligere erfaringer og bringe dem videre til dem som er nye, samt å rette opp i eventuell ukultur som begynner å utvikle seg.

– Mange av dem som er i slike miljøer forteller at de er helt avhengige av at det er veldig høyt under taket. Hvis de innad i gruppa skal holde ting hemmelige for hverandre, kan det gå galt – all den tid de også mangler korreksjoner fra annet hold. 

Hvis de innad i gruppa skal holde ting hemmelige for hverandre, kan det gå galt 

– Hva skal til for å bli innlemmet i et hemmelig nettverk?

– Fra andre verdenskrig her i Norge vet vi at motstandsbevegelsen ikke nødvendigvis rekrutterte faglig kompetanse.

– Det viktigste var at man kunne stole på vedkommende. De måtte ha samme grunnholdning. Det var livsfarlig hvis man rekrutterte feil. Etter dét var avklart, kunne man finne ut hva vedkommende kunne. 

– Det finnes ulike typer nettverk også i næringslivet, hva tenker du de kan lære av militære erfaringer?

– Jeg kjenner ikke næringslivet, men tenker at det er lurt å få noen som er uhildet til å vurdere det som skjer i gruppa. Hvis alle i ei gruppe synes de er kjempesmarte, er faren stor for at det oppstår gruppetenkning og kanskje også ukultur. Tillit er viktig, men samtidig er det avgjørende at man utfordrer hverandre. 

Tung taushet

I Forsvaret er det ulike grader og graderinger av hemmelighold. Mye er taushetsbelagt, og til forskjell fra mer uformelle taushetsbelagte nettverk, er det mye det finnes instrukser og rutiner for. Noe velger imidlertid de involverte selv å tie om.

Harald Høiback bekrefter taushetens psykologi, som Jan Ketil Arnulf skriver om i sin ny bok: Der noen lever godt med hemmeligheter, så koster tausheten mye for en del av dem som bærer på den. 

– Hvis du er i etterretningstjenesten så kan du fortelle hjemme at du skal dra om tre uker og være borte i tre måneder og at du kan ringe hjem hver fjortende dag, men du kan ikke fortelle hva du skal. Dét synes mange er slitsomt, og den som er hjemme kan begynne å lure på hva det er som er viktigere enn familien. Trives den som drar ut bedre ute? Det er vanskelig, men det veldig viktig å ha en dialog rundt det, sier Høiback. 

Å skulle forklare kunne være slitsomt, og noen pakket det heller inn i en mørk ball innerst i sjela

Han har også møtt veteraner fra andre verdenskrig og krigsseilere i tilknytningen til arbeidet ved Forsvarsmuseet. Noen har levd bra med erfaringer og hemmelighold. Andre har slitt veldig. En av grunnene til det var at andre ikke kunne forstå hva de hadde sett og vært med på. 

– Å skulle forklare kunne være slitsomt, og noen pakket det heller inn i en mørk ball innerst i sjela. Men mange sa det hadde en verdi å være sammen med folk som har sett og opplevd noe av det samme, noen som kunne forstå. De måtte ikke nødvendigvis snakke om det som hadde hendt. Ofte møttes de bare og gjorde ting sammen. 

Gruppejustis

Høiback tror også at innholdet i hemmeligheten folk bærer på påvirker det mentale. 

– Hvis du bærer på noe som er i strid med hva som er hovedfortellingen om hva som er bra, er det tyngre å bære på enn hvis du går rundt med noe som folk ville reagert positivt på hvis de hadde visst om det. 

– Oppstår taushet også av lojalitet til de andre i gruppa? 

– I slike grupper oppstår det både lojalitet og gruppejustis. Bryter du den, risikerer du å bli frosset ut. Det er historier om folk som har fortalt om sine erfaringer med krigshandlinger for å oppmerksomhet, men også for å tjene penger. For eksempel gjennom å skrive en bok. Det kan bli dårlig mottatt av de andre i gruppa.

– Da politikere i USA fortalte om hvordan de tok ut Bin Laden, var det folk på bakken som reagerte på det. De var innstilt på at dette var en historie de skulle ta med seg i graven. 

De militære myndighetene i Storbritannia og USA har historisk vært flinkere til å følge opp veteraner, men Høiback viser til at det er blitt bedre systemer for dette også i Norge. Det er blant annet opprettet en egen avdeling med ansvar for veteranpleie.