De mest bekymrede følger flest koronaråd
Forskere ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) har i to spørreundersøkelser funnet at den viktigste forklaringen på hvem som følger koronarådene, er bekymring.
Folk som uroer seg for konsekvensene viruset har for helse og samfunn følger flere av smittevernrådene enn dem som føler lite bekymring.
Dét skriver Institutt for samfunnsforskning (ISF) på sine hjemmesider.
Les også:
Fire sentrale funn
Den første undersøkelsen til ISF ble gjort i mars, like etter nedstengningen. I oktober/november ble de samme 2.000 personene invitert til ny undersøkelse.
Funnene i den siste undersøkelsen ble presentert før jul.
Dette er fire sentrale funn:
-
De fleste følger koronarådene
Et klart flertall svarte at de fulgte de aller fleste av myndighetenes råd om hygiene og avstand, men i høst var det færre som fulgte rådene om sosial distanse enn i mars. -
De som bekymrer seg mest følger flest råd
Sammenhengen mellom bekymring og smittevern var sterkere i høst-undersøkelsen enn på våren. De mest bekymringsfulle oppga i høst å ha utført mer enn dobbelt så mange av smittevernhandlingene det blir spurt om i undersøkelsen enn de som bekymret seg minst. -
De med høy tillit til myndighetene fulgte i større grad smittevernrådene
Bekymring betyr mest, men sammenhengen mellom tillit til myndighetene og smittevern var sterkere på høsten. Særlig gruppene med lavest tillit til myndighetene skilte seg ut med å følge klart færre anbefalinger om hygiene og avstand, utdyper forsker Dag Wollebæk på ISFs hjemmesider. -
De som stoler på at venner og kjente følger smittevernrådene følger dem oftere selv
Den sosiale faktoren spiller med andre ord inn.