Christine Meyer om mulig tillitsreform: – Bør gå inn i ansvarsfordelingen mellom politikere og ledere i offentlig sektor

En mulig tillitsreform bør både handle om å gi ansatte i offentlig sektor mer ansvar og om å gå politikerne nærmere etter i sømmene.

Det mener Christine Meyer, professor strategisk endring ved Norges Handelshøyskole (NHH) og tidligere adm.dir i Statistisk sentralbyrå (SSB). Hun har også vært statssekretær for Høyre i Arbeids- og administrasjonsdepartementet og byråd i Bergen.

Det vites ikke hva partiene som diskuterer regjeringssamarbeid eventuelt vil legge i en tillitsreform i offentlig sektor; som de alle har snakket om før valget. Men Meyer oppfatter at de først og fremst ser for seg en reform på administrativt nivå. 

– Jeg oppfatter at de ønsker å gi ansatte i det offentlige mer ansvar og myndighet, og at de vil bort fra nitidige bestiller-utøver-modeller og stoppeklokke-kontroll, sier hun.

Meyer ser imidlertid også en mulig tillitsreform som en mulighet til å se nærmere på hvordan politikerne selv delegerer makt og myndighet til administrative enheter.

Politikernes dilemma

Christine Meyer har selv stått i dilemmaet, både som politiker og leder.

Som helsebyråd i ble hun stilt veggs i enkeltsaker der familier gikk til media fordi deres kjære ikke fikk sykehjemsplass.

I SSB sluttet hun som leder etter en svært offentlig konflikt om hvem som skulle ha siste ord i en omorganisering i SSB; den politiske eller den administrative ledelsen.  

– I enkeltsakene om sykehjemsplasser, mente jeg som helsebyråd at det var viktig å ikke overkjøre de ansatte lederne. Det var min jobb å stå opp for dem, også i vanskelige saker.

– Jeg mener ikke at enkeltsaker er uvesentlige, men jeg mener at politikere først og fremst skal vurdere overordnede føringer og tildelinger – og ikke gripe inn i enkeltsakene. Mange politikere glipper der, og ser på seg selv som ombudsmenn, ikke ledere.

– Det var den typen vurderinger det handlet om også i SSB?

– Vi var så godt som ferdige med en gjennomarbeidet prosess da det kom en anmodning om å ikke flytte på enkeltpersoner. Lignende ting skjer andre steder.

– Man er enige om prinsippene, men så bryter politikerne inn når prinsippene er i ferd med å bli til konkrete handlinger og politikk. Her skiller det offentlige seg fra ledelse i næringslivet, men offentlige ledere bør heller ikke være helt tonedøve.

Muligheter og fallgruver

Meyer er med i et forskerteam som for tiden studerer det som kalles agile team i privat sektor; smidige team som er tilpasningsdyktige og som selv i stor grad organiserer hverdagen sin. Hun mener at det å delegere makt og myndighet ned til team, kan være en god vei å gå også i offentlig sektor. 

– Vi ser i våre studier at dette ser ut til å virke veldig motiverende, sier professoren, som minner om at det å delegere ansvar også krever at det følger ressurser med og at den som får ansvaret har kompetanse nok. 

– I eksempelvis hjemmetjenesten vil det være snakk om ganske tøffe prioriteringer. Hvis ingen ledere gjør prioriteringene, må de ansatte prioritere selv. I tillitsreformer som er på trappene i noen av kommunene sier man at man skal forbedre tjenestene, men det gis ikke mer tid. Da er det ikke sikkert det blir så mye bedre – hverken for brukere eller for de ansatte. 

Meyer viser for øvrig til at politikere som vil delegere ansvar, må tåle at det gjøres litt mer feil. 

– Hvis man vil utvikle offentlig sektor og skape mer innovasjon, må det være rom for å teste og prøve ut litt mer. Og innimellom gjøre noen feil. 

• Les også: Norad-direktør Bård Vegar Solhjell ønsker å dreie den øverste ledelsen av Norad til å handle mer om overordnet strategi