Byr på seg sjæl. Ap-leder Jonas Gahr Støre lærer å danse sammen med Tiktok-psykolog Maria Østhassel.
Javad Parsa / NTB
95 prosent av oss andre hadde ikke klart det
− Jeg tror ikke personlighetstype er så avgjørende for å nå til topps i norsk politikk, så lenge du er ekstrovert nok, ambisiøs nok, organisert og planmessig nok, sier psykiatri-professor Sigmund Karterud. (Foto: Privat)
Mer enn en unik personlighet, er det kontekst som bestemmer hva som trengs for å nå helt til topps i politikken, mener psykiatri-professor.
− Hva slags politikere et samfunn får og hvilke egenskaper de har, er avhengig av konteksten de opererer i, sier professor i psykiatri Sigmund Karterud.
Professor Karterud har i en årrekke vært en av landets fremste kapasiteter innen personlighetsforskning, og har blant annet vært avdelingsoverlege ved Seksjon for personlighetspsykiatri på Oslo universitetssykehus og tidligere leder av forskningsgruppen for personlighetspsykiatri ved Universitetet i Oslo. Karterud jobber i dag i privat praksis, med psykoterapi, veiledning, undervisning og forfattervirksomhet.
Litt ekstroversjon er ikke dumt
Trygve Bratteli anno 1972. Seriøs og alvorlig. Bratteli var statsminister og partileder, og enormt populær. Men han var et produkt av sin tid. (Foto:Ivar Aaserud/NTB)
Karterud mener altså hva slags samfunn en opererer i er avgjørende for hva slags personligheter som lykkes i politikken.
− Donald Trump ville ikke hatt sjans i Norge. Hvilke typer politikere som når til topps er veldig kontekstavhengig, sier Karterud til Dagens Perspektiv.
Tanken om at en viss type personlighetstrekk er avgjørende for å lykkes i politikken, er han ikke med på. Men noen egenskaper bør du ha på plass, påpeker han:
− Du må være ganske ambisiøs, og da får du vanligvis også med deg en del narsissisme.
− Jeg tenker du også må være ekstrovert. Du kan ikke gjemme deg bort. I alle fall ikke i dag. I Norge må du i tillegg også framstå som omgjengelig og menneskelig.
− Det ligger i norsk kultur at man ikke slipper unna med løgner og uærlighet. En politiker som Richard Nixon hadde nok slitt i Norge...
Når det snakkes om personlighet i en faglig kontekst, så brukes gjerne den såkalte Femfaktormodellen – eller «The Big Five» − for å klassifisere de fem «store» personlighetstrekkene hos mennesker – åpenhet, planmessighet, ekstroversjon, omgjengelighet og nevrotisisme (se tekstboks).
Femfaktormodellen har fått ekstra oppmerksomhet i Norge etter at Harald Eia og Nils Brenna begynte å bruke den for å «bli bedre kjent» med kjente mennesker i radioprogrammet «Sånn er du» på NRK.
Flere politikere har også deltatt i serien. Og de fleste av dem skårer nokså høyt på personlighetstrekket «ekstroversjon», som Sigmund Karterud mener er viktig for å nå toppen i politikken. Men ellers mener psykiateren at «jakten på politiske personlighetstrekk» er nokså misvisende.
− Jeg tror ikke personlighetstype er så avgjørende for å nå til topps i norsk politikk, så lenge du er ekstrovert nok, ambisiøs nok, organisert og planmessig nok, sier Sigmund Karterud.
Femfaktormodellen
Åpenhet: Åpenhet dekker grad av intellekt, åpenhet for ideer og erfaringer samt evne til estetisk nytelse. Videre måler det grad av kreativitet og utradisjonelle verdier. Åpenhet er som personlighetstrekk assosiert med intelligens som evne, men intellektuelle personlighetstrekk og intellektuelle evner er ikke det samme.
Planmessighet: Grad av planmessighet måler hvorvidt individer er mer eller mindre ryddige, ordentlige, organiserte, til å stole på og med høye aspirasjoner. Spesielt innen utvelgelse av personell (personellseleksjon) og anvendt personlighetspsykologi er dette trekket av interesse, da de egenskapene dette trekket måler forutsier yrkesprestasjoner på tvers av mange områder.
Ekstroversjon: Dette trekket beskriver grad av sosiabilitet eller sosial orientering, altså grad av hvorvidt man trives i og gjerne oppsøker sosiale sammenhenger, er snakkesalig og hevder seg sosialt. Dette trekket måler grad av positive følelser og interesse for samvær med andre, samtidig som sosial dominans også er en del av trekket.
Det er viktig å skille grad av personlighetstrekket ekstroversjon fra personlighetstypene ekstrovert og introvert. Trekk måler grad av egenskaper, mens typer er enten-eller-beskrivelser. De fleste er verken introverte eller ekstroverte typer, men har mer eller mindre av trekket ekstroversjon.
Omgjengelighet: Dette trekket, som også har blitt kalt medmenneskelighet på norsk, omfatter grad av sjenerøsitet, tillit, empati, varme, imøtekommenhet, men også fravær av sosial konkurranse. I den lave enden av skalaen finner man derfor større grad av fiendtlighet og sosial konflikt. Internasjonalt er dette et av de trekkene folk ser etter hos partnere i langtidsforhold.
Nevrotisisme: Dette trekket måler i stor grad psykisk ubehag, psykisk reaktivitet og vedvarende negative emosjoner, inkludert depressive og engstelige følelser. De som skårer lavt er mer rolige, avslappede og har et mer stabilt følelsesliv. Dette trekket predikerer i stor grad sårbarhet for psykiske lidelser.
Kilde. Store norske leksikon
Folket krever «lekenhet»
Statsminister Erna Solberg (H) møter selveste Lotepus, Leif Einar Lothe, under sin valgkampturne. (Foto: Javad Parsa / NTB)
Vel, noen personlighetstrekk er nok mer framtredende for politikere enn andre, erkjenner Karterud. I tillegg til de nevnte, bør du i vår tid også være passe kreativ. Eller leken.
− Glede og lekenhet er blitt en ganske viktig personlighetsdimensjon også for toppolitikere. Selv om de kanskje ikke alltid er like komfortable med den, sier psykiateren.
− Selv Erna Solberg stiller opp og er med på ballspill når det er valgkamp.
Grunnen til at Solberg og de andre «stiller opp og byr på seg selv» handler om at det å være «en del av folket» blir stadig viktigere. Media bidrar til å drive fram dette, ifølge psykiateren.
− Se på oljefondsjef Nicolai Tangen. Under Arendalsuka stilte han opp uten slips. Også han vil være «en av folket».
− Ikke alle politikerne virker like komfortable med «lek og glede»? Jonas Gahr Støre for eksempel?
− Jeg synes Støre kommer seg. Selv om han nok har en terskel der …
− Kunne en type som Aps statsminister og partileder på 1970-tallet, Trygve Bratteli, blitt partileder og statsminister i dag?
− Spørsmålet er hvilken type Bratteli ville vært om han levde i dag. Han var preget av sin tid. Mange av de andre i Ap-ledelsen den gang lignet jo på Bratteli som typer.
− Men hadde han framstått som den samme i dag, ville han ikke hatt nubbsjans, sier Karterud.
− Nå har jo ekstroversjon blitt en del av kulturen vår. Å være ekstrovert er en blanding av mentale og rent biologiske egenskaper. Lek, glede og engasjement, parret med nysgjerrighet. I dag gir vi alle mye større uttrykk for glede og lek enn tidligere. Og vi er varmere og mer empatiske. Norsk politikk var litt mer Taliban-aktig før i tiden. Det var lite gøy og moro. Men dommedagsprofeter og religiøse fanatikere har svært liten appell i Norge i dag.
Rotekopper, einstøinger, sårbare, aggressive eller overfølsomme mennesker vil ikke klare å nå opp i politikken
Små forskjeller i personlighet
Variasjonsbredden blant toppolitikere i Norge er ganske liten, mener Sigmund Karterud. Det er en gjeng som ifølge psykiateren er «silt ut til sine posisjoner, og som egentlig er ganske like».
− De er tilpasset et spesielt miljø, med egenskaper som er nødvendige for å klare seg og trives og overleve i et politiske toppleder-landskapet. Rent personlighetsmessig synes jeg ikke det er noen av dem som utmerker seg spesielt i den ene eller andre retningen, sier Karterud. Det er få originaler der, for å si det slik.
− Og det er kanskje bra. Da er det det de står for som blir viktig. Jeg tror folk i liten grad stemmer på personlighet i Norge.
Den sterke karismatiske lederen som skal frelse oss, er det ikke mange av i Norge. Her er det sak som skiller, ikke person. Det mener Karterud er positivt.
− I Norge er jo de personlige forskjellene på politikerne gjort til noe sjarmerende. For eksempel latteren til Trygve Slagsvold Vedum.
Det er klart politikerne framstår med litt «ulik kulør», som Karterud kaller det. Noen blir lettere opprørt enn andre (Listhaug/Bastholm), noen er mer resonnerende (Støre/Moxnes), atter andre har alltid en vits på lur (Lysbakken).
− Men forskjellene er små, og de er ikke avgjørende verken for tilliten vi har til dem eller som årsak til hvorfor vi stemmer på dem, sier Sigmund Karterud.
95 prosent av oss hadde ikke klart det
Byr på veldig mye av seg sjæl. Sp-kameratene Trygve Slagsvold Vedum og Jan Bøhler lanserte like gjerne bok sammen om hvor nær folk de er under valgkampen. (Foto: Gorm Kallestad / NTB)
En ting de fleste kan enes om, er at dersom man vil søke makt og delta i den offentlige debatten, må man tåle mye.
Derfor er den viktigste egenskapen som trengs for å nå til topps i norsk politikk ifølge Sigmund Karterud en egenskap man verken finner i Femfaktormodellen eller hos Jungs «arketyper» for den saks skyld:
«Nivå av personlighetsfungering», kaller psykiateren det.
Her kommer personlighet inn, mener han. Men det handler ikke om hvor smart, dyktig eller sjarmerende du er.
− Da handler det ikke om hvilke personlighetstrekk som er mest framtredende, men om hvor robust du er i din egen personlighet. Om hvor tydelig du står i deg selv og i samkvem med andre, forklarer professoren.
Det som er viktig for en toppolitiker er at du står for din egen identitet, at du har noen tydelige verdier og framstår som ekte og utholdende.
Og dette er krevende for de aller fleste av oss, påpeker Karterud.
− Toppolitikerne har lagt 95 prosent av befolkningen bak seg.
Det er med andre ord svært få av oss som «har det i seg» å nå helt til topps i politikken, mener psykiateren.
− Rotekopper, einstøinger, sårbare, aggressive eller overfølsomme mennesker vil ikke klare å nå opp i politikken.
Ideologi utvikles på «bakrommet»
− Er det noen personlige egenskaper du savner blant dagens toppolitikere?
− Savner? Jeg legger merke til at det er få som framstår med det jeg vil kalle «historisk, intellektuell dybde». Som makter å dra de lange linjene. Høyres Torbjørn Røe Isaksen er en av de få på høyresiden som gjør det innimellom. Han klarer å gi en fordypning av konservatismen, sier Sigmund Karterud.
− Joans Gahr Støre har også vist at han behersker dette. Men får jo ikke lov til å være intellektuell lenger …
Politikerne risikerer ifølge psykiateren å bli «angrepet av sine egne» hvis de blir for dyptpløyende og analytiske.
− Det er lite rom for de mer intellektuelt orienterte politikerne. Ideologene holder til litt utenfor partisystemet i dag. Kristin Clemet og Civita, tar seg av idelogien for høyresiden, mens Agenda, Manifest og andre tenketanker gjør det for venstresiden, sier Karterud.
− Ideologidiskusjonene foregår på bakrommet på et vis. Det er kanskje for krevende å ha en slik rolle og samtidig fronte et parti i dag?
En fin bukett
Sigmund Karterud understreker at han mener «vi har en bra gjeng med politiske ledere i Norge».
− En fin bukett som på en god måte representerer bredden i det norske samfunnet.
Det er klart det kan gå en kule varmt i politikken også her på berget, men dagens norske toppolitikere framstår som hyggelige, omgjengelige og høflige. I alle fall stort sett, mener Karterud, som absolutt ikke er enig med dem som måtte mene at «valgkampen er skitten».
− Valgkampen er overhodet ikke skitten. Og den er heller ikke uinteressant. Det er jo nesten ideelt …
− Det var da voldsomt til skryt?
− Jo, men ... «herre Jesus», jeg kan da irritere meg over dem, ja ...
− Et levende demokrati innebærer jo interessemotsetninger og krangling. Men det er ikke plass til psykopater i norsk politikk. Og det bør vi være glade for, sier psykiatri-professor Sigmund Karterud.
