– Sykelønn er den store elefanten i rommet i norsk arbeidsliv
De norske små- og mellomstore bedrifters fremst forkjemper, Olaf Thommessen, er en smule selvironisk når han svarer på spørsmål om seg selv. Han har en lang og til tider broket karriere, og det høres gjerne både når han kommer og går - det være seg i politikken, i organisasjonslivet i næringslivet eller privatlivet.
Men siden 2016 har han konsentrert seg om å kjempe for de små - selve ryggraden i norsk næringsliv, som han kaller de hundretusenvis med små og mellomstore bedrifter i Norge. Misjonen til SMB Norge er å gjøre det enklere å drive bedrift: «Vi arbeider for å ivareta de mindre bedriftenes interesser og levevilkår, og være den sterke stemmen i samfunnsdebatten i saker som opptar landets bedriftsbyggere».
Politisk kapital
Olaf Thommessen har akkurat kommet tilbake fra kontoret etter et møte med næringsministeren, da Dagens Perspektiv banker på døra i SMBs Norges lokaler i Rådhusgata i Oslo.
Møtet med statsråden har dreid seg om koronastøtte til reiselivsbransjen. De er ikke i mål ennå, og forhandlingene er «krevende», kan Thommesen konstatere.
Olaf Thommessen mener SMB Norge nå spiller i eliteserien av organisasjoner med politisk innflytelse. Det har tatt tid å komme dit. Nå gjelder det å holde seg der.
- Vi føler oss litt som Mjøndalen. Vi har rykket opp i eliteserien. Men vet at det er tøft å holde seg der.
SMB Norge var med på å utvikle de første tiltakspakkene etter nedstengningen i mars. - Den gang var jo hastighet viktigst, men vi fikk satt vårt preg på den kompensasjonsordningen som kom, forteller Thommessen.
- Det viktigste for oss da, handlet om innslagspunktet for omsetningstap, samt at vi fikk fjernet egenandelen. Nå forhandles det om ekstraordinære ordninger for reiselivet. Det er krevende. Reiselivet er en veldig differensiert bransje, med mange små aktører.
- Men jeg føler vi blir lyttet til mer enn for bare seks måneder siden, sier SMB Norge-sjefen.
- Viktigheten av små og mellomstore bedrifter er blitt tydeliggjort som ryggraden i norsk næringsliv de siste månedene.
Olaf Henning Thommessen (54)
-
Stilling: Administrerende direktør i SMB Norge fra 2016.
-
Utdanning: Gikk på Ullern gymnas i Oslo, og var russepresident i 1985. Tok siden siviløkonomi på BI, Statsvitenskap ved Sciene Po, Paris og MBA ved IMD i Lausanne, Sveits.
-
Karriere: Nestleder i Venstre fra 2004 til 2008. Satt også i Finanskomiteen i Oslo bystyre. Generalsekretær i Plan Norge fra høsten 2013 til januar 2015. Startet egen konsulentvirksomhet i 2006, som ble kjøpt opp av franske Sopra Steira i 2011. Var leder for bærekraftsvirksomheten i Sopra Steira i Norge fra 2011 til 2016. I yrkeskarrieren har han vært innom Eksportrådet, Orkla, Nera og Storebrand. Han har også arbeidet i Mitchell Madison Group i New York. Thommessen ga i 2007 ut den selvbiografiske boka På innsiden utenfor.
-
Sivil: Bor på Vinderen i Oslo. Har to barn med modell Vendela Kirsebom, som han var gift med i 11 år. Vært alenepappa siden skilsmissen i 2007. Men ganske nylig skal han ifølge Nettavisen «ha funnet kjærligheten igjen»…
Forenkling og formuesskatt
Olaf Thommessen har siden han ble ansatt som ny administrerende direktør i SMB Norge, vært ganske så høylytt i sine påstander om at norsk næringspolitikk i alt for stor grad retter seg mot de store aktørene, ikke småbedriftene.
- Det er kanskje ikke så rart at det blir sånn, når de 20 største selskapene står for 50 prosent av verdiskapningen. Det er jo lettere å forholde seg til 20, enn til den andre halvparten med mange hundretusen, sier han.
- Men den 50-prosenten småbedriftene utgjør står for hele 90 av sysselsettingen.
- Mange av de store aktørene er jo også statseide virksomheter. Dessuten bruker de store ressurser til politisk påvirkning.
- Småbedriftseiere har ikke tid til å fly på Stortinget og lobbe. Og de har ikke hatt noe tydelig talerør tidligere.
Fram til nå. Fram til Thommessen. Han sier det ikke, altså. Men er tydelig stolt over at SMB Norge er tatt inn i varmen. Om det er Thommessen eller koronaen som har ført dem dit, er ikke det viktigste.
Mange bedriftseiere føler seg mistenkeliggjort av myndighetene
- Nå har du sjansen. Hva er de viktigste grepene som må tas for å gi små og mellomstore bedrifter bedre rammevilkår?
Jeg har vedda 50 kroner på at det første ordet som kommer nå er «formuesskatt». Men jeg bomma med åtte bokstaver.
- Sykelønn. Formuesskatt, tilgang til offentlige anbud og generell forenkling, svarer Thommessen kontant.
- Formuesskatten er jo et evig politisk stridstema. Men «forenkling» er vel noe de fleste politske partier er opptatt av. Har det ikke blitt bedre med åra?
- Jo, da. Det blir stadig enklere. Men ofte når noe blir enklere, så følges det gjerne opp av et nytt pålegg som liksom skal «demme opp» for forenklingen.
En forhatt statlig ordning blant landets småbedriftseiere er det såkalte tvangsmulkt-regimet som ble innført for noen år siden. Det innebærer at dersom en bedrift er for seint ut med en eller annen rapportering, så får man automatisk dagsbøter.
- Da man begynte med dette fikk staten plutselig inn milliarder av kroner det ikke var budsjettert med.
- Hva er det som er så vanskelig å levere på da?
- Det er mengden og hyppigheten som gjør det vanskelig. For eksempel dette med jevnlig å måtte levere inn aksjonærregisteroppgave. Småbedrifter skifter sjelden ut sine aksjonærer. Dette er en ordning som er til for de store børslokomotivene.
MVA-oppgaver skal også registreres og rapporteres. Og mye annet. Glemmer du, så vanker det bot på 1500 kroner dagen.
Småbedriftseiere tenker ikke på skjemaer og rapporteringer i hverdagen. De jobber, framhever Thommessen, som selv har vært småbedriftseier.
- Jeg tør påstå at mellom 30 og 50 prosent av tiden som småbedriftseier er «uproduktiv». Dette bør politikerne ha mer forståelse for.
SMB-sjefens budskap er altså: La de de små drive med verdiskaping. Videre legger han til at alt regelverket er utformet på en måte som gjør at mange opplever at de er skyldige inntil det motsatte er bevist. Altså et slags omvendt rettsprinsipp.
- Mange bedriftseiere føler seg mistenkeliggjort av myndighetene, sier Olaf Thommessen.
Sykelønnsordningen er avpolitisert og avdemokratisert som diskusjonstema
Elefanten i rommet
Aller øverst på Olaf Thommessens «to do-liste» for småbedriftseiernes interesser står sykelønnsordningen. Men å få i gang en debatt om den i åpent lende, mener han er særdeles vanskelig.
- Sykelønnsdebatten er fredet som følge av en enighet mellom LO og NHO og den til enhver tid sittende regjering. Det er vanskelig å få gehør om å snakke om endringer. Sykelønnsordningen er avpolitisert og avdemokratisert som diskusjonstema.
- Og det er pussig. Vi er både det lykkeligste og det sykeste landet i verden. Du må nesten være sjeføkonom i LO for ikke å se at sykefraværet har en sammenheng med svært gode kompensasjonsordninger.
SMB Norge er særlig opptatt av å få ned korttidsfraværet. Det koster små og mellomstore bedrifter rundt 30 milliarder kroner i året. Staten er politikerne er ifølge Thommessen mest opptatt av å redusere langtidsfraværet, som jo er en kostnad for staten. Men korttidsfravær koster dobbelt så mye som langtids, påpeker SMB-direktøren.
- Så hva bør skje? Er den berømmelige karensdagen oppskriften?
- Karensdag er et enkelt grep som vi har foreslått. Men det kan gjerne være andre løsninger. For eksempel at arbeidsgiver dekker kun 80 prosent av sykepengene i den første delen av fraværsperioden. Byrdefordelingen bør i større grad deles mellom arbeidsgiver, staten og den ansatte, mener Thommessen, som er mer enn åpen for å diskutere ulike løsninger.
- Bare for å ha sagt det: Er man syk, så er man syk. Sånn må det jo være. Og det er selvsagt lov å være syk. Kanskje bør det lages unntak for spesielt utsatte yrkesgrupper, eller folk med kroniske lidelser. Mitt poeng er at vi må få denne diskusjonen opp på bordet. Nå foregår den i lukkede rom og er blokkert for offentligheten.
- Sykelønnsordningen er den store elefanten i rommet i norsk arbeidsliv. Det er påfallende at den debatten ikke tas i demokratiske fora.
En større del av det største markedet
Langt over 50 prosent av markedet i Norge er offentlige anskaffelser. Dette markedet må SMB-bedriftene få en større del av, mener SMB Norge.
Politikerne sier gjerne at de vil jobbe for det.
- Men det krever politisk vilje lokalt. Kompetansen og viljen er lav i mange kommuner. Det er lettere å gi hele entreprisen til en svær entreprenør enn å dele opp i flere anbud, forklarer Thommessen.
- Men det går an. Alta, for eksempel, gjorde det da en ny Europavei skulle bygges.
Både lokale og nasjonale politikere må stille tydelige krav om bruk av lokale bedrifter når en ny skole eller et nytt sykehjem skal bygges, mener Olaf Thommessen.
«Butikk og politikk»
-
Olaf Thommessen oppfatter seg selv som som en slags politisk entreprenør som har stiftet:
-
Annette Thommessen Minnefond der han var styreleder i ti år og satte integrasjon på den politiske dagsorden
-
ECPAT Norge der han fortsatt er styreleder som er en humanitær organisasjon som bekjemper seksuelt misbruk av barn. Jeg etablerte den i 2015 og kom på statsbudsjettet i 2017.
-
Folk for Syria - en folkeaksjon for å øke antall syriske flyktninger til Norge
-
JO22 - en folkeaksjon for å vinne folkeavstemning om OL i Oslo (”vi vant, men regjeringen sa nei”)
-
ETHECO - konsulentselskap som bistod næringslivet i bærekraftig forretningsutvikling - overdratt til Sopra Steria
-
Har også ulike styreverv i Charge Incubators, NOMKUS og Lavolab. "Felles for det jeg har drevet med de siste årene er at det er i skjæringspunktet mellom `butikk og politikk´."
Fra frisk pust til dårlig ånde …
Olaf Thommessen går ikke stille i dørene. Verken når han kommer eller går. Enten det dreier seg om hans karriere som ung og lovende nestleder i Venstre, som gift med Vendela Kirsebom eller som leder i Plan Norge, har Thommessen kommet og gått med store bokstaver i mediene. Heller ikke i SMB Norge har konfliktene uteblitt. For noen år siden ble det bråk også her, og flere ansatte varslet styret om Thommesens «lederstil».
- Det er mye støy rundt deg, Thommessen?
- Mye støy rundt meg? Synes du det? spør han. Han er egentlig ikke enig, men innser at det har vært «noen oppslag».
- Mitt inntrykk fra de siste 20 åra er at jeg gikk fra å være et frisk pust i politikken til å bli dårlig ånde i media i en periode ... Men det er blitt mer balansert nå.
- Personlig er jeg nok litt sånn som Bjørnson skriver, at «fred er ei det beste, men at man noget vil».
- Jeg er nok både tydelig og direkte. Og så er jeg halvt fransk i tillegg …
Selv sier Olaf Thommessen at han ikke bryr seg så mye om alle disse oppslagene. Men han har innsett at de betyr noe for hans omgivelser utover selve saken.
- Det prøver jeg å være sensitiv på.
- Men vi bor i et lite land. Husk at vi bruker utrolig mye tid på å diskutere to prosent av statsbudsjettet. Resten er de fleste enige om. Det norske samfunnet er veldig preget av likhet og enighet. Er man da litt ulik resten og stikker hodet frem, så …
- Jeg har erfart at jeg jo ikke passer til alt. Så da får jeg håpe at jeg er veldig god til det jeg passer til.
Mor Theresa, faktisk
- Så, hvordan er du som leder? Hva tenker du om ledelse?
- Godt spørsmål … SMB Norge har 14 ansatte. Og 6000 medlemsbedrifter. Vi har nesten doblet antall medlemmer siden jeg kom hit i 2016. Da jeg overtok hadde organisasjonen tapt egenkapitalen og mistet 70 prosent av medlemmene.
- Så du er flink, med andre ord?
- Poenget er at jeg ble ansatt for å rydde opp. Du blir ikke populær hos alle av det.
- Og nå har vi bygget en politisk kapital vi aldri har hatt før. - Men jeg har gjort feil i denne prosessen. Det er klart jeg har.
- Og hvordan er du da som leder?
- Når det stormer som verst, så skjer det jo at man stiller seg spørsmål om man gjør det rette. Tilbakemeldingene fra min ledergruppe tyder imidlertid på at det ikke er spesielt tøffe arbeidsforhold her. Det er jeg glad for å høre.
Thommessen påpeker at det er annerledes å lede en organisasjon med et nasjonalt tillitsmannsapparat enn en ordinær bedrift.
- Det er mer komplisert. Vår kapital er politisk kapital. Det krever en litt annen form for ledelse.
- Som leder er jeg tydelig og direkte, men jeg prøver samtidig å se den enkelte medarbeider. Jeg liker filosofien til Mor Theresa …
- Hallo?!
- Se og elsk dine medarbeidere, sa hun. Jeg prøver å se og forstå at ansatte også har et liv utenfor jobben, som jeg som leder må ta hensyn til. Livet skjer for alle. Evner jeg ikke å forholde meg til det som leder, er det umulig for meg å lykkes.
- Jeg mener det er ekstra viktig at det er trygghet på arbeidsplassen. - Det inntrykket har du kanskje ikke av meg, men jeg tror tydelighet skaper trygghet og reduserer uforutsigbarhet.
- Det er ingen her som ikke vet når de har gjort en kjempegod jobb, og ingen som ikke vet når de kunne ha gjort det bedre.
- Og det er ingen som innrømmer flere feil enn meg selv. – Derfor tror jeg de fleste som jobber her har en felles forståelse av hva som er målene våre. Da går man stort sett i samme retning, og da går gjerne ting lettere.
- Jeg opplever innimellom at jeg føler meg overflødig. Da tenker jeg at jeg må ha lykkes med noe.
Det norske samfunnet er veldig preget av likhet og enighet. Er man da litt ulik resten og stikker hodet frem, så …
Var «død» i flere minutter
I 2005 opplevde Olaf Thommessen noe som var mye mer dramatisk enn både skilsmisse og arbeidskonflikter. På en løpetur alene i skogen en mandag morgen ble han rammet av akutt hjerneblødning. Han klarte å karre seg tilbake til parkeringsplassen, der en annen jogger skjønte tegninga og skaffet hjelp.
På sykehuset kjempet Thommesen og legene for livet. Han var faktisk «død» i noen minutter. Han unnslapp døden, men lå i koma i to måneder før han våknet og ble sendt til Sunnås sykehus for rehabilitering. I ett år var Olaf Thommessen sykemeldt.
- Jeg var nestleder i Venstre når dette skjedde. Så drev jeg et konsulentfirma. Det måtte jeg legge ned mens jeg var syk.
Etter sykdomsperioden startet Thommessen opp igjen sin konsulentvirksomhet.
- Å starte ny virksomhet som nyskilt alenefar etter ett års sykeleie var en prøvelse.
Men det må ha gått rimelig greit. Thommessens lille konsulentselskap ble etter noen år kjøpt opp av konsulentgiganten Sopra Steira.
- Hva har denne perioden gjort med deg som person?
- Hva det har gjort med meg ..? Det var jo noen tøffe tak. Det har gjort meg mer ydmyk. Jeg har nok blitt flinkere til å se og forstå hvordan livet kan spille inn i folks tilværelse.
Kjendis-barn
Olaf Thommessen er ikke den eneste med en viss «kjendisstatus» i familien. Hans mor, Anette Thommessen, var enda mer kjent. Hun viet livet sitt til flyktninger og asylsøkere og i 1984 grunnla hun Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), som hun var leder for fram til sin død i 1994. Anette Thommessen var på 1980-tallet den fremste talspersonen for asylsøkere og flyktninger i Norge, og var blant dem som gjorde et nokså velfødd og selvsentrert folk bevisste på verdens flyktningsituasjon. Og hun huskes fortsatt. I 2007 ble en ny plass ved Schweigaards gate på Grønland i Oslo oppkalt etter Annette Thommessen, og hvert år deles også Annette Thommessens minnepris ut - en pris som skal hedre hennes minne og bidra til at hennes engasjement og arbeid for asylsøkere i Norge blir ført videre.
- Det var jo moren min som oppdro meg. Hvis du kjenner til henne, kan du jo tenke deg resten selv.
- I vårt hjem fikk du ikke ekstra dessert for å bli elevrådsleder for å si det sånn. Men ble oppdratt til å ta ansvar. Politikk og samfunnsengasjementet satt i veggene.
- Det er ikke ukomplisert å dele en forelder med offentligheten. Det er jeg ganske bevisst på, og det har holdt meg ganske mye igjen selv om det kanskje ikke alltid virker sånn.