Personer med uheldige egenskaper kan tiltrekkes av lederrollen

– Ja, det tror jeg. Mange med, kall det «uheldige» egenskaper, motiver, eller andre former for destruktivitet, ser ut til å tiltrekkes lederyrket, sier Tom Karp til Dagens Perspektiv. Han viser til tall fra SSB som sier at det er omtrent 210.000 ledere i dette landet.

– I den populasjonen er det dessverre få av de eksepsjonelle, de er ikke representative for det store volumet av ledere, vi finner dem i ytterpunktet av en normalfordelt populasjon. Det samme med dårlige, svikefulle, maktsyke og hersketrengende ledere. Dem er det heller heldigvis ikke så mange av, sier Karp.

– Men noe sånt som ti prosent av den norske befolkningen har en form for personlighetsforstyrrelse, så også ledere. Det skulle tilsi 21.000 ledere, fortsetter han.

Ledere overrepresentert?

Tom Karp mener det endog kan spekuleres i om personlighetsforstyrrelser er overrepresentert innen ledelse. At mange tiltrekkes yrket av den grunn.

– Dette fordi de som ledere kan få utløp for usunne personlighetstrekk, kontrollbehov eller trangen til å være i rampelyset. Undersøkelser viser sågar at så mange som en tredjedel av norske ledere kan ha mellommenneskelige problemer på samme nivå som mennesker som er i behandling for psykiske vansker. Det skulle tilsi noe sånt som 70.000 ledere. Det er mange, og det er bekymringsfullt, sier ledelsesprofessoren.

Foto

Professor Tom Karp ved Høyskolen ­Kristiania mener mange med «uheldige ­egenskaper» tiltrekkes av lederrollen. Foto: Anita Myklemyr. 

– Er det ditt inntrykk at det er mange «dårlige sjefer» der ute, som ikke burde vært leder?

– Ja, det er mange ledere som i alle fall ikke alltid gjør som de bør. Om de er «dårlige» er en definisjonssak, det kommer an på hvor vi legger lista. Helsefarlige er kanskje et bedre begrep.

– Hvorfor klarer ikke virksomheter å luke ut de «helsefarlige sjefene»?

–  Tja, godt spørsmål. Det. er jo en del forskning som peker på svakheter i rekrutteringsmetodene som brukes og hvordan mennesker med stor selvtillit, selvsikkerhet, utadvendthet, folk som tar stor plass og som sier de har «svaret» ofte foretrekkes i seleksjonssituasjoner. Og det mer spennende spørsmålet er jo da hvorfor blir ikke disse fjernet fra lederjobben senere? Når noe oppdager dette? Jeg har ikke lest noe forskning om dette, her kan jeg for lite, så jeg må spekulere. Som regel blir jo ikke ledere fjernet før de ikke leverer, måten de leverer på er ikke alltid gitt like mye oppmerksomhet, sier Karp, og fortsetter:

– Varsling er jo blitt mer utbredt, men mange opplever fortsatt en stor risiko for å varsle om helsefarlige ledere. Dessuten er den type atferd vanskelig å «bevise». Det er ikke så lett for HR eller andre å bygge en sak for å fjerne en leder uten at man får problemer med arbeidsmiljøloven.

Testing er overvurdert

– Er det da nyttig med ulike former for «personlighetstester når lederkandidater skal vurderes?

Jeg tror personlighetstesting av denne typen er lurt hvis det inngår i et større bilde, for eksempel i testliknende situasjoner hvor de som søker jobb må løse en case eller utsettes for andre prøvelser som får frem andre sider av personligheten. Jeg mener det er en fordel at lederes «feil» og skavanker, deres dypere motiver og behov, tabber og ting de har gjort som ikke har funket bør snakkes om når de skal ansettes.

– Men når det er sagt, på generelt grunnlag tror jeg personlighet er overvurdert når ledere ansettes eller skal vurderes for om de egner seg for ledelse, sier professor Tom Karp.