– Måten selskapene har vært ledet frem til i dag er ikke bærekraftig i det 21ste århundret. Vi går inn i et tiår hvor det er nødt til å komme store endringer, også i styrerommene, sier Turid Elisabeth Solvang.
Mikkel Becker Aakervik, Thought Leader Global Media.
Ønsker å revolusjonere styrerommene
Rene fageksperter har ingenting i et styre å gjøre. Det var utgangspunktet til leder av valgkomiteen i Equinor, Tone Lunde Bakker, da hun snakket med Dagens Perspektiv i forrige uke.
Nå får hun svar på tiltale fra styreekspert Turid Elisabeth Solvang i Futureboards.
Hun stod nylig i spissen for styrekonferansen «Leading for the future» .
Solvang er klar på at hun vil ha mer mangfold i norske styrer, spesielt med tanke på ulike perspektiver og tankesett. På dette området nøyer hun seg med intet mindre enn en revolusjon i styrerommene.
– Måten selskapene har vært ledet frem til i dag er ikke bærekraftig i det 21ste århundret. Vi går inn i et tiår hvor det er nødt til å komme store endringer, også i styrerommene.
– Det er der de store strategiske beslutningene tas som vil avgjøre om vi i det hele tatt skal ha en klode vi kan leve på i slutten av dette århundret. Dette er sterke ord, men som kommer stadig oftere til uttrykk i internasjonale investormiljøer og diskusjonsfora.
Hun mener at det absolutt ikke er nok mangfold i norske styrer.
– Du får ikke nødvendigvis mangfold kun fordi du får et annet kjønn eller andre nasjonaliteter inn i styrerommene. Mangfold handler om å ha ulike perspektiver, sier hun.
Hjelper ikke å ansette en bærekraftssjef
Solvang er medstifter og tidligere daglig leder av Norsk Institutt for Styremedlemmer og tidligere styreleder for den europeiske paraplyorganisasjoner (ecoDa) som representerer 50.000 styremedlemmer fra 21 land.
Hun har fulgt utviklingen nasjonalt og internasjonalt på nært hold de siste 15 årene og har blant annet fungert som foredragsholder om styrets rolle, sammensetting og arbeidsprosesser i en rekke land.
I 2015 uttalte Solvang at hun ønsket mer digital kompetanse i styrene. Diskusjonen den gang handlet om man skulle ha denne spisskompetansen inn i styrerommene eller ikke.
– Det handler ikke om den digitale kompetansen i seg selv, men å forstå konsekvensene av det og hva det betyr for selskapet, forklarer hun.
I dag har debatten dreidd seg over i å omhandle bærekraft og hvorvidt klimaeksperter burde få en stemme i styrerommene.
– Det handler om å få bærekraft inn som en del av den overordnede strategien til selskapet og integrert i det man faktisk gjør. Bærekraft er ikke et sideprosjekt.
Flere virksomheter ansetter i dag bærekraftssjefer og leverer bærekraftsrapporter.
Solvang er kritisk til denne fremgangsmåten.
Hun mener det virker som at virksomhetene tror bærekraft er et eget forretningsområde.
– Det er ikke det. Det handler om det store bildet – alt bedriften gjør skal være bærekraftig. Det man trenger i styrerommene er de menneskene som har åpne sinn og som ser og kanskje forutser hva som skjer rundt oss i samfunnet og forstår hvilke konsekvenser det har for selskapet, sier hun.
En av trendene under konferansen var at mindre virksomheter har begynt å bruke rådgivende styrer og såkalte millennial-styrer bestående av unge. Disse styrene har ikke beslutningsmakt, men er med på å diskutere aktuelle problemstillinger.
Må gå på kortsiktige tap
Bærekraftsdebatten er vanskelig for styrene. Solvang tror problemet er at styrene tradisjonelt har ansett sin hovedoppgave å levere avkastning til aksjonærene.
– Nå er hele den tradisjonelle kapitalistiske modellen under press, og selskapene forventes å stå til ansvar overfor samfunnet de opererer i. Det å omstille seg totalt til å tenke bærekraft kan være en vanskelig prosess å få til for en gruppe mennesker som møtes i noen timer noen ganger i året.
Hun tror ikke styrene kan fortsette å jobbe på samme måten som de har gjort før.
– Hva tenker du om problemstillingen som styrer står overfor i dag når kortsiktige gevinster kommer i konflikt med klimaarbeidet og samfunnsansvaret?
– Jeg tror virksomheter i større grad må venne seg til å gå på kortsiktige tap for å kunne overleve i fremtiden. Det er helt avgjørende for om bedriften klarer å overleve på sikt. Dette må styrene formilde til aksjonærene.
Å være styremedlem er litt som å være politiker. Det er ikke en fast jobb, men et tillitsverv man er valgt til å ivareta, og mange ønsker å bli gjenvalgt.
– Da er spørsmålet om de gjør det som skal til for å bli valgt ved neste styrevalg, eller gjør de det som er riktig for bedriften og samfunnet på lang sikt. Gjør de det som er rett og ikke kun det som er lønnsomt her og nå?
Sitter med makten
Verdens største pensjonsfond, Oljefondet, forvalter penger på vegne av hele det norske folket. Slik sett er vi alle aksjonærer i oljefondet. Dette gjelder også for pensjonsmidlene som settes til side av arbeidsgiver og som forvaltes av norske forsikringsselskap.
Solvang mener at det er for lite interesse for hvor pensjonspengene våre blir investert og hvem som forvalter dem.
– Folk burde være mer opptatt av hvem som sitter og tar beslutningene om hvor pengene investeres. Store investorer som oljefondet sitter på enormt mye makt, og selv om Oljefondet kun eier en liten del i hvert selskap de investerer i, blir de lyttet til og sett opp til av andre aksjonærer, forklarer Solvang.
Oljefondet har også begynt å offentliggjøre på forhånd hva de har tenkt å stemme før generalforsamlingene til selskaper som de har investert i. Dette gir tydelig signal til de andre aksjonærene om hvilken retning de ønsker å bevege seg mot.
-
LES OGSÅ: Dette gjør de i super-styrene
– Det er klart det er en del investeringsfond og investorer som ikke har tatt bærekraftperspektivet innover seg. Det tenker jeg vil vise seg ganske fort på resultatene til bedriften, sier Solvang.
Hun viser til eksempler på store selskaper som Hennes & Mauritz hvor forbrukerne i større grad har begynt å ta stilling til bærekraftsspørsmålet og dropper å handle der fordi det har blitt rettet kritikk mot arbeidsforholdene til de som lager klærne.
– Folk syns dette er ugreit og bruker sin forbrukermakt, sier hun.
Til beste for alle
Solvang tror ikke nødvendigvis at vi trenger en haug med nye folk inn i styrene, men hun vil at de som allerede sitter der, de som er på vei inn og de som ønsker å ha et styreverv, er oppmerksomme på makten og samfunnsansvaret et slikt verv innebærer.
– Jeg ønsker å revolusjonere tankesettet i styrerommene. Vi er på et vippepunkt hvor den revolusjonen faktisk kommer.
Alternativet er at bedriftene i fremtiden må ledes i en verden som er langt mer usikker og uforutsigbar en noensinne.
