Ny medvind for Mutti

Under landsmøtet for det tyske kristendemokratiske partiet CDD i fjor, trakk Angela Merkel seg som partileder. Hun ga også beskjed om at hun ikke er partiets kandidat som forbundskansler ved det tyske valget til neste år.

Angela Merkel skulle ut av storpolitikken etter å ha vært partileder siden 2000, og Tysklands forbundskansler siden 2005.

Det var nok helt greit mente mange, både i Tyskland og andre steder. Angela Merkel var en dalende stjerne. Hun og partiet hennes falt på målingene og tiden var inne for fornyelse.  

Så kom korona. Og behovet for ro, pragmatisme, erfaring og tysk samling. Det var fortsatt bruk for Angela Merkel. En landsmoder – «Mutti» som tyskerne kaller henne.

Siden tidlig i mars har Merkels popularitet igjen økt i Tyskland. 80 prosent mener hun gjør en god jobb, viser meningsmålinger. Det er opp mer enn 11 prosent i løpet av få uker. I noen miljøer snakkes det også om at hun burde fortsette i politikken, og stille som kanslerkandidat også for en femte periode.

I Europa er hennes lederskap etterlyst i toneangivende aviser. Financial Times mener Europa trenger en leder som kan stå i kriser. Merkel kan det, mener avisen. Hun tok ledelsen både under finanskrisen og flyktningkrisen. Nettstedet Politico påpeker at 65 år gamle Angela Merkel er, uansett om man liker det eller ikke, den eneste europeiske lederen som har erfaring, status og tyngde nok til å ta et lederansvar nå.  

Angela Dorothea Merkel er utdannet fysiker i det tidligere DDR.

Hun ble politisk aktiv etter Tysklands gjenforening i 1989, og allerede i 1990 ble hun valgt inn i Forbundsdagen for delstaten Mecklenburg-Vorpommern. Hun var en nær medarbeider av daværende forbundsskansler Helmut Kohl. Hennes vennskap med politikerlegenden Kohl, åpnet muligheten for Merkels egen karriere.

Men det tok tid å nå helt til topps. Hun ble nestleder i CDU i 1991, og generalsekretær i 1998.  Etter en skandale rundt pengegaver i CDU i 2000 måtte daværende partileder Wolfgang Schäuble  gå av, og Angela Merkel ble valgt til partileder. Hun er siden gjenvalgt som partileder seks ganger.

Mens mennesker dør i hopetall i Storbritannia, Italia, Spania, Frankrike og USA, har Tyskland klart å holde smitte- og dødstallene bemerkelsesverdig lavt.

En såkalt dødsrate på 1,9 per 100.000 viser at tyskerne er det store landet i Vesten som har gjort mest riktig. Gjennomsnittet i verden ligger på 6, mens dødeligheten er oppe i over 12 i Storbritannia og Italia.

Årsakene til at tyskernes kamp mot korona foreløpig framstår som en suksess, er flere. Tysklands helsevesen var godt rigget for en krise, og landet har mange flere intensivplasser på sine sykehus enn de fleste andre. Dessuten har Tyskland testet mest i Europa – nesten 1 million mennesker er koronatestet.

Og de tester ikke tilfeldig. I Tyskland er det målrettet testing av de med symptomer som gjelder.

Det kan bety at mange koronasyke har fått sin diagnose på et tidlig stadium, og dermed har større sjanser til å bli friske.

Men det er jo ikke slik at alt går på skinner i Tyskland heller.

Også tyskere debatterer krisepakker, økonomi og smittevernstiltak. Og de ønsker seg felles, nasjonale regler. Denne uken har Merkel hatt maratonlange møter med de politiske lederne i Tysklands 16 delstater (bundesland) for å komme til enighet om felles kjøreregler.

Neste uke åpner landet litt opp på sine strenge smitteverntiltak. Det starter med at de små bedriftene kan starte opp igjen. I mai er planen å åpne skoler og barnehager.

Neste år skal altså Mutti gi seg. Men først skal hun sørge for at Tyskland kommer seg velberget gjennom krisen. Og så skal hun nok en gang ta den tunge jobben med å prøve å få på plass felleseuropeiske ordninger innen både smittebistand, økonomi og koronautsatte flyktninger i Hellas.

Det siste mener de fleste at hun aldri vil greie. Men er det noen som kan få det til, så er det henne.