Norges ­første kvinnelige Sivilombudsmann

Det er et par dager siden Black Lives Matter-demonstrasjonene inntok Norge. Et steinkast unna der tusenvis av demonstranter var samlet i helgen holder den nye, og første kvinnelige Sivilombudsmannen til.

Hanne Harlem kommer gående ut av kontorlokalene til Sivilombudsmannen midt i Oslo sentrum iført en beige cardigan og en blå bluse for å plukke opp noe til lunsj.

Likestilling, kvinners rettigheter, rasisme og ­nynazisme er noen av sakene Hanne Harlem har demonstrert for og imot i løpet av karrieren. Nå har hun engasjert seg i rasismedebatten som har blusset opp etter at afroamerikaneren George Floyd døde under en politipågripelse i USA.

– Det er en type urettferdighet som jeg blir forbannet over, sier den ferske Sivilombudsmannen mens hun strekker seg etter vannflasken si.

Selv om hun i 2001 var justisminister i Stoltenberg-regjeringen, marsjerte hun likevel i Oslos gater for å demonstrere mot rasisme etter drapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen på Holmlia.

– Det var ingen tvil om at jeg skulle ut å demonstrere den gang også, sier hun.

Små skritt

Likestilling, kvinners rettigheter, rasisme og nynazisme er noen av sakene Harlem har demonstrert for og imot i løpet av karrieren. I fjor demonstrerte hun blant annet mot innskrenkingen av abortloven som den nåværende regjeringen gjennomførte.

Harlem tror man kan lære mye av likestillingskampen i den rasedebatten som nå foregår over hele verden.

– Mange av grepene man har tatt i likestillingskampen har blitt latterliggjort og møtt med en «det er ikke så farlig»-holdning. Hvis ikke man tar alle de små kampene, vil det ikke skapes reell endring, sier hun.

Et lite skritt mener hun kan være at man tar et oppgjør med egne holdninger og tenker over hvordan man reagerer i ulike situasjoner.

– Foreldre må også være utrolig bevisste på hva de snakker med barna sine om, hvordan deres egne fordommer kommer til utrykk eller ikke skal komme til utrykk i samtale med barna. Man må aktivt hjelpe barna sine med å tenke på en annen måte enn du selv har gjort hvis man sitter inne med ubevisste fordommer, sier Harlem.

Irettesatt av datteren

Harlem erkjenner at hun noen ganger glipper på likestillingsfronten på hjemmebane. Hun har hatt en større forventing om at guttene i familien skal bidra med typiske kvinneoppgaver, men ikke like flink til å passe på at jentene får tilbud om å være med på typiske maskuline arbeidsoppgaver.

– Vi har nok også til dels en tradisjonell arbeidsoppgavefordeling hjemme. Det kan gi dårlige forbilder. Hvis mannen min trenger hjelp til å rive en bod, kan jeg ta meg selv i å si at sønnen min kan hjelpe i stedet for datteren min. Heldigvis er datteren min bevisst på dette selv og sier at hun også kan være med. Det er jeg glad hun gjør, sier hun med et smil.

– Har du selv sett opp tid søsteren din Gro og foreldrene dine da du vokste opp?

– Ikke bevisst. Jeg tror jeg aldri har tenkt på Gro eller foreldrene mine som forbilder. Men det er ingen tvil om at det de har gjort og ikke gjort har vært viktig for mitt verdensbilde av hva som er riktig og galt, hvordan man skal opptre og hva man skal forvente av seg selv. Det klarer man ikke å unngå.

Fire uker før korona

Harlem hadde bare vært fire uker i jobben som Sivilombudsmann da Norge stengte ned. Da stoppet hodet litt opp.

– Jeg hadde en mental sperre de første ukene. Jeg var redd for barna mine, meg selv og alle andre. Jeg fulgte alle nyhetssendingene døgnet rundt. Det var unntakstilstand frem til påske og både jeg og organisasjonen var sterkt preget av det som skjedde, forteller hun.  

Det var mindre kapasitet i organisasjonen fordi mange av de ansatte var hjemme med små barn. Men etter påske våknet hun litt til liv igjen. Da skolene og barnehagene åpnet hjalp det også alle andre.

– Jeg er veldig glad jeg hadde fire uker i den nye jobben før landet stengte ned. Da rakk jeg hvertfall å treffe mange av de ansatte fysisk, sier hun.

Selv nå, andre uken i juni, er det få folk å se i det store kontorbygget. Den delen av lederjobben til Harlem som handler om virksomhetsutvikling er lagt litt på hylla i denne perioden, mens saksbehandlingen aldri har stoppet opp. Under koronakrisen har Sivilombudsmannen blant annet fått inn en del klager om mangel på innsyn og at behandlingstiden har tatt for lang tid under.

– Har dere fått mange koronarelaterte klager i denne perioden?

– Jeg er litt overrasket over at det ikke har kommet flere klager enn det har gjort under pandemien. Litt av årsaken til det tror jeg skyldes at folk har vært delvis i sjokk over det som har skjedd, og når sjokket hadde roet seg ned og folk var klare til å klage, så var lettelsene allerede kommet.

Høy terskel for klaging

På noen områder tror Harlem at terskelen for å klage saker inn til Sivilombudsmannen ligger svært høyt. På andre områder tror hun at det kanskje ikke er noe folk tenker over at de kan gjøre.

Men det kan de. Folk kan klage om det meste til Sivilombudsmannen. De mottar klager fra folk som sitter i fengsel, fra folk som mener at politiet ikke burde ha henlagt saken deres, fra folk som mener at Skatteetaten har fattet feil vedtak, av folk som klager på Nav, av folk som mener at skolen ikke har overholdt taushetsplikten og naboer som mener at naboen ikke skulle fått bygge det huset.

Jeg er litt overrasket over at det ikke har kommet flere klager enn det har gjort under pandemien

–  Jeg er opptatt av at vi skal få de riktige klagene. Jeg tror mange ikke er klar over at de kan klage til oss dersom de har opplevd urett fra forvaltningen. Vi er helt avhengig av at folk klager til oss.

En av oppgaven Harlem vil jobbe med fremover, er å finne ut hvilke områder i det offentlige det begås mest urett. Da hun startet i jobben hadde hun en plan om å få snakket med forskjellige organisasjoner og virksomheter for å få synspunkter og innspill om forventninger til Sivilombudsmannen. Det håper hun nå å få til i løpet av høsten.

Nav-skandalen

– Ble du rystet av Nav-skandalen i fjor høst?

– Jeg blir ikke så lett rystet, men mer irritert når noe ikke er som det skal. Jeg kan tenke: «De kan jo ikke holde på slik. De må jo skjønne at dette blir helt urimelig». Men i Nav-skandalen kan jeg forsåvidt forstå hvorfor det kunne bli slik, også fordi jeg kjenner systemene. Nav-skandalen var et resultat av vanskelig jus, sier hun.

Det juristen Hanne Harlem synes er verst i denne situasjonen – og det hun mener vi kan lære mest av – er måten man lovfester regler på i Norge, spesielt hvordan vi vedtar lovene våre.

– Stortinget laget bestemmelser i folketrygdloven som tilsynelatende sa hva som gjaldt, men fordi det følger av EØS-loven at EØS-regler går foran, er ikke det som står i folketrygdloven nødvendigvis helt riktig. Det skaper store problemer for alle som skal bruke reglene. Det mest naturlige er å gå rett til folketrygdloven – man kan nesten ikke forvente at man går et annet sted for å finne ut hva som er lov og ikke. Hva som gjelder må være tilgjengelig, sier hun.

Det er ikke alltid man vet hva EFTA-domstolene vil mene om hvordan norske myndighetsorgan håndterer visse situasjoner. Det mener Harlem skaper uklarhet. Lovteknikken mener hun er veldig uheldig.

– Man har ikke nok respekt for at det er mange som skal bruke den loven. Men profesjonelle brukere som domstolene og Nav selv, burde selvfølgelig ha oppdaget feilen tidligere. Systemet klarte ikke å fange det opp.

Får aldri svar

– Hvilke av sakene som blir klaget inn til ombudet irriterer deg mest?

– Jeg irriterer meg mest over dårlig kommunikasjon fra offentlige organ til innbyggerne. For lang saksbehandlingstid og manglende svar kan jeg også hisse meg opp over. Slike situasjoner er lett å sette seg inn i. Noen ganger har jeg forståelse for at ting tar lang tid, men å ikke få svar av staten om noe som er viktig for deg skal ikke aksepteres, sier hun.

Grunnen til at Harlem har havnet i jobben hun har i dag tror hun handler om lidenskapen for å hindre urett over samfunnsgrupper som har vansker med å ivareta sine egne interessert. Det kan være snakk om barn, eldre på sykehjem, innsatte og Nav-klienter i vanskeligere situasjoner, forklarer hun.

– Trenger vi mer innsyn i Norge?

– Hvis offentlig forvaltning fulgte Offentlighetsloven slik som den er, ville det vært mer innsyn enn det er i dag. Jeg blir fort provoseret når offentlige organ ikke gir innsyn i ting de etter loven skal gi innsyn i.

Hun registrerer at Norges bank, som mange offentlige organ, ikke alltid gir innsyn i offentlige søkerlister på den måten og på det tidspunkt som reglene tilsier.

– Hvis man mener at offentlige søkerlister er problematisk, er det Stortinget som må gjøre en endring. For meg er det opplagt at man må følge reglene Stortinget har vedtatt selv om man er uenig.

Harlem forteller at hun alltid har vært tilhenger av innsyn selv om hun som kommuneadvokat ville begrense innsynsretten i byrådsnotater.

– Jeg har alltid vært tilhenger av innsyn. På vegne av Oslo kommune argumenterte jeg for hvordan man skulle ha rett til innsyn i byrådsnotater. Men min oppgave som sivilombudsmann handler om hvordan man skal tolke loven. Loven gir rett til å holde interne dokumenter utenfor innsyn. Som kommuneadvokat var det nærliggende å verne om det.

Men hvis hun måtte ha valgt mellom intet innsyn eller innsyn i alt – er hun ikke tvil om at hun ville valgt innsyn i alt.

Litt grinete

– En Sivilombudsmann må fylle vilkårene for høyesterettsdommere. I 2016 søkte Hanne seg til Høyesterett, men fikk ikke jobben. Hvordan taklet du avvisningen?

– Jeg var litt grinete og skuffet i starten og trengte tid til å bearbeide avslaget. Jeg var kritisk til hvilke momenter man la vekt på i utvelgelsen av høyesterettsdommere og stilte spørsmål om ikke min breddeerfaring var mer relevant enn en person med flere års erfaring som jurist. Jeg hadde en kompetanse som man sjelden finner blant kandidater.

Uavhengig av hvilken type dommer man er mener Hanne Harlem at det er viktig at dommere har et bredt perspektiv og har bred erfaring.

– En hvilken som helst dommer med snever bakgrunn er litt uheldig, sier hun.

Foto

Daværende justisminister Hanne Harlem under en konferanse i 2001. Nå har Harlem lagt politikken på hylla for godt. (Foto: Erlend Aas / SCANPIX)

La politikken på hylla

Et av vendepunktene i Harlems karriere var da hun valgte å gi opp jusen til fordel for politikken i noen år.

– Jeg opplevde at jusen var for innsnevrende og begrensende. Jeg var mer opptatt av hvordan ting burde være utover gjeldende rett og av å kunne gjøre nytte for meg bredere enn det jusen tillot.  

– Var det et bevisst valg da du valgte å trekke deg ut av politikken etter at du hadde vært justisminister?

– Ja, det var det. Det handler delvis om vanskeligheten med å kombinere en krevende jobb ipolitikken med fritid. All tiden som ikke er knyttet til mine barn og familien gikk til jobben. Valget handlet også om hvor mye av tiden jeg hadde med familien min som jeg var villig til å ofre. Jeg har jobbet mye, men jeg blir veldig grinete hvis jeg må jobbe mye i helgen.

– Du kommer fra en familie med leger. Var du noensinne inne på tanke om å gå samme vei?

– Jo, det var jeg. Men da måtte jeg ha jobbet mye mer på videregående for å få like gode karakterer i realfagene som jeg hadde i samfunnsfagene. Det hadde jeg ikke lyst til. I tillegg var jeg opptatt med AUF på den tiden. Jeg orket heller ikke å ta opp igjen fag for å komme inn på legestudiet. Men noen ganger, spesielt da jeg jobbet med Helse Sør-Øst, angret jeg på det og tenkte at det var lege jeg skulle ha vært, sier hun.

Det var litt tilfeldig at Hanne Harlem valgte å begynne på jusen i Oslo. Hun kjente mange på Blindern fra før av og tenkte at det kanskje hadde vært artigere å begynne på jusen.

– Det avgjørende der og da var nok egentlig at det var morsommere å studere i Oslo sentrum enn på Blindern, sier hun.

Ingen skjult agenda

– Hva er dine beste og dårligste lederegenskaper?

– Jeg har ingen skjult agenda og tror jeg oppleves som åpen og direkte blant mine medarbeidere. Jeg har for vane å tenke høyt, noe som gjør at folk vet hvor de har meg. Det tror jeg er en god side og det faller meg naturlig.

Hun legger til at det kan også være negativt i den forstand at en leder skal sette en tydelig retning for hvor organisasjonen skal.

– På noen områder får jeg det til fordi målet er så klart. Fordi jeg ikke klarer å la være å diskutere underveis, kan jeg nok også oppfattes som litt utydelig. Det positive er at ansatte får følge med på prosessen, men det negative er at de ikke alltid får klar beskjed om hvor vi skal.

– Er du flinkt til å delegere?

– Jeg er flink til å bruke ansatte rundt meg og jeg er genuint interessert i hva andre mener og hva de kan bidra med. Noen kan nok mene at jeg holder litt igjen og skulle sluppet litt mer opp. Men jeg vil ha en finger med i spillet hele veien, sier hun.

Rydde i konflikter

Selv om hun er jurist, verken liker eller oppsøker Harlem konflikter.

– Jeg prøver å løse konflikter slik at problemet blir avklart. En avklaring kan være at man er uenig og har forskjellig bilde av situasjonen, men at man kan forholde seg til hverandre og ha respekt for hverandre slik at man kan opprettholde en grei relasjon selv om det har vært en konflikt.

Harlem er opptatt av å rydde i konflikter, men det vil alltid være en del ting hun ikke vil gi seg på.

– Jeg leter alltid etter det springende punktet som gjør at vi er uenige. Både hjemme og på jobb er jeg opptatt av å finne løsninger som alle kan leve med. Jeg prøver å finne ut hva den andre mener og hvorfor.

– Er du en god forhandler?

– Jeg har ikke det selvbildet og er en veldig dårlig skuespiller. Men jeg er god til å lytte, trekke momenter inn og finne løsninger. Når andre kommer bærende med ulike synspunkter, er det ofte gode grunner til det. Da må jeg innarbeide det i totalvurderingen, sier hun.

Candy crush og Harry Potter

På tunge dager er det ingenting Harlem liker bedre for å koble av enn å legge seg ned i sofaen med en lydbok på øret og Candy crush på telefonen. Dette forutsett at familien ikke vil finne på noe.

– Nå prioriterer jeg barna og barnebarna når de gidder å være sammen med meg, sier hun.

For tiden er det nostalgi fra tiden da barna til Harlem var små som surrer og går i lydbok-appen på telefonen.

– Jeg begynte å lese Harry Potter-bøkene for barna mine da de var små. Jeg leste et kapittel for dem før de sovnet, men da var jeg så grepet av historien at jeg leste boken ferdig selv.

Etter at barnebarnet begynte å spille Harry Potter på Nintendo og begynte å se på filmene, ble hun inspirert til å begynne å høre på bøkene igjen.

– Akkurat nå er jeg på fjerde boken, utbryter hun.

En skog av kvinner

Kvinner har de siste årene tatt mange maktposisjoner i det norske samfunnet. I vinter fikk Norge også sin første kvinnelige Sivilombudsmann. Det mener Harlem var på tide.

– Det er en av mange milepæler. På et tidspunkt måtte det komme en kvinne her også.

Innenfor jus-verden har også kvinner blitt mer synlige enn da Harlem startet i sin første jobb hos Regjeringsadvokaten. Da var det kun fem kvinner som har tråkket i de samme sporene som hun gjorde. Utover det var det kun menn.

– For meg illustrerer det tydelig hvor mye som har skjedd på veldig kort tid. I dag er det heldigvis en skog av kvinner der. Jeg opplevde at det var folk foran meg som har brøytet mye vei. Men i privat advokatvirksomhet er det fortsatt et stykke igjen.