– Lett å undervurdere Solbergs lederstil

Er det noen gang vi forventer godt lederskap av statsminister Erna Solberg, så er det nå. Det er koronakrise.

I tillegg – selv om det nesten blir for en bagatell å regne akkurat nå – skal hun samkjøre et nytt regjeringslag med flere nye statsråder.

Foto

Lederutvikler Steinar Bjartveit stiller spørsmål ved om Erna Solberg har tydelige nok rådgivere i koronoakrisen. (Foto: Anita Myklemyr)

Hvordan står Erna Solberg fram som leder i denne lederutfordringen?

Dagens Perspektiv har kontaktet fagfolk fra ulike hold. 

Først ut er Steinar Bjartveit, høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI og lederutvikler i Keiron har forelest mye om historiske ledere som står i vanskelige situasjoner.

– Å lede i krise er noe helt annet enn å lede i en normalsituasjon, og det merkes på folks respons. I kriser ser vi etter tydelige ledere, ledere som viser handlekraft og ledere som gir oss forståelse om hva som skjer. Og helst skal lederne symbolisere det de står for, sier Steinar Bjartveit.

Styrken hennes er at hun er en pragmatisk leder

– Lett å undervurdere lederstilen

– Er Erna Solberg i disse dager en tydelig leder som viser handlekraft?

– Både ja og nei. Styrken hennes er at hun er en pragmatisk leder, en leder som er opptatt av å oppnå praktiske resultater. Det er en lederstil det er lett å undervurdere. Men hun har ikke vært så tydelig på hvorfor alle disse koronatiltakene er iverksatt, sier Steinar Bjartveit. 

Han viser til at Michael Mumford, professor ved University of Oklahoma, har sammenlignet karismatisk, ideologisk og pragmatisk lederstil. Han peker på at vi har en tendens til å hylle karismatiske og ideologiske ledere, mens vi overser praktikerne. 

Mumford mener imidlertid at den pragmatiske lederstilen er undervurdert.

Tysklands forbundskansler Angela Merkel er ifølge Bjartveit her erketypen. Erna Solberg kjører samme stil.

I kriser fungerer hard, pragmatisk ledelse som best

– Hard stil fungerer best

– I kriser fungerer hard, pragmatisk ledelse som best. Forsiktig, mer diplomatisk og rund pragmatisk ledelse fungerer dårligere. I kriser må du være en problemløser, en som fikser ting. Solberg har her en del å gå på, sier Steinar Bjartveit.

Han beskriver henne som midt på treet i tydelighet, og skiller mellom det å svelge kameler i regjeringssamarbeidet og kriseledelse.

– I kriser er det annerledes. I kriser må du som leder ta beslutninger og stå for dem. Solberg har potensial til å være en sterk leder i denne krisen. Hun er som type tydelig, og selv nå har hun ro over presentasjonene sine.

Men som leder trenger du da tydelige rådgivere, påpeker Bjartveit, som stiller spørsmål ved om Solbergs rådgivere er tydelige nok.

– En del av den kritikken hun har fått for å være utydelig er berettiget. Det virker som om strategien er blitt endret underveis. Først gikk det sakte, så kom det tiltak på løpende bånd og da klarte ikke Solberg helt å forklare hvorfor. De ønsker en flatere kurve i smitteutviklingen, men er alle tiltakene like gjennomtenkte? Var det riktig å stenge barnehager og skoler, for eksempel?

Churchill er helten i kriseledelse

Churchill og Boris

Til sammenligning er det interessant å se hvor tydelig Storbritannias Boris Johnson har vært, mener Steinar Bjartveit.

– Han sier rett ut at mange vil miste sine kjære: «many more families are going to lose loved ones». Han bruker også uttrykkene «flattening the peak» – å flate ut kurven, og «herd immunity», flokk-immunitet – en immunitet som kan oppnås når mange har hatt sykdommen. I Norge snakkes det lite om disse tingene. Dette er noe av det som det ser ut til å være vanskelig å forklare.

Boris Johnson har skrevet bok om en annen tydelig leder: Winston Churchill, Storbritannias statsminister under andre verdenskrig.

– Churchill er helten i kriseledelse. I begynnelsen av krigen sier han: «I have nothing to offer but blood, toil, tears and sweat». Jeg har ikke noe annet å tilby enn «blod, tårer og svette». Mange ledere undervurderer det han gjør der. De tror at folk ikke tåler å høre sannheten, men det er feil. Folk vil vite. Trump har på sin side stått for det motsatte i koronakrisen, han sammenlignet på et tidspunkt dette med en vanlig influensa. Erna er sted midt imellom.

Vi klarer ikke et regime som dette over lang tid

Dugnadsordet

For å skape forståelse trenger Erna Solberg et enkelt budskap. Så langt har hun brukt ordet dugnad. Et godt, norsk ord som treffer, mener Bjartveit. 

– Problemet er at dugnad handler om at vi skal ta oss sammen, men vi klarer ikke et regime som dette over lang tid. Dét holder ikke fram til høsten. De må ha flere nøkkelord som folk skjønner.

– Du sier en leder skal være et symbol. Hva legger du i det?

– Du må leve det du sier. Da kong Harald etter 22.juli kjempet for å ikke gråte da han holdt tale, viste han at han bar landets sorg. Han ble et symbol. Jeg mener ikke at Erna Solberg skal gråte på tv, men det handler om å virkelig vise at hun forstår den usikkerheten som sprer seg og vise det. Det holder ikke å si «jeg forstår at dere er usikre». 

Styrker laget

Samtidig som koronakrisen utspiller seg skal regjeringen bedrive budsjettarbeid og annen styring av landet. Tidligere denne uken samlet Solberg regjeringen til budsjettkonferanse på Hurdalssjøen hotell, og nå er det lite snakk om maktspill og statsrådstaburetter.

For regjeringsteamet er det samlende med en felles ytre fiende. Koronakrisen er en slik fiende, og det er en veldig sterk ytre fiende, konstaterer Bjartveit.

Men han mener det nå er behov for en strategidiskusjon for å unngå tunnelsyn og følgefeil. Hva er den langsiktige strategien? Når de strenge tiltakene avvikles vil det oppstå et forklaringsbehov. Da må den langsiktige strategien være tydelig, ellers snur de bare kappen etter vinden.

Skal Norge være koronafritt eller ønsker vi en stor andel smittede over tid; for å opparbeide en viss immunitet i befolkningen? Er de iverksatte tiltakene faktisk riktige? Klarer vi å kommunisere strategien enkelt? 

– Når de strenge tiltakene avvikles  vil det oppstå et forklaringsbehov. Da må den langsiktige strategien være tydelig, ellers snur de bare kappen etter vinden.

Historisk sett er ikke ledere som er gode kriseledere nødvendigvis like gode i fredstid, minner Bjartveit om.

– Churchill var veldig god i krig, men de ville ikke ha ham etterpå. Gode kriseledere kan fort bli veldig bombastiske. Hvis Erna står fram som en leder som takler krisen på en god måte, vil hun bli stående som en sterk lederskikkelse i norsk historie. Da blir hun både en av dem som regjerte lengst og en som fikk oss igjennom en stor krise på en god måte.