– Det er mange selskaper som er blitt skapt under resesjoner og kriser, sier Bente Sollid Storehaug.   

Foto

Anita Myklemyr

Bente Sollid Storehaug

– Kriser ­betyr ikke «game over»

Publisert: 11. oktober 2020 kl 12.47
Oppdatert: 13. oktober 2020 kl 09.29

Kriser har noe til felles.

– Den aller viktigste lærdommen jeg har med meg fra dotcom-krisen er at kriser ikke betyr «game over», sier styreproff og rådgiver Bente Sollid Storehaug.

Dotcom-kollapsen var riktignok en global krise blåst opp av skyhøye forventninger til internettselskapene. Selskapene fikk nærmest kastet penger etter seg, helt til investorene innså at det var mer luft enn reelle verdier.

Foto

Bente Sollid Storehaug jobber for tiden fra familiens murvilla i Oslo, men tilbringer også mye tid på små­bruket på Hvaler. Tilsammen teller husholdningen to voksne, fem barn og ungdommer, en hund, tre katter, åtte høner og to skilpadder. (Foto: Anita Myklemyr)

Pandemien er en annen type krise, en helsekrise, men også den rammer både verdensøkonomi og næringsliv.

Sollid Storehaug har akkurat begynt å undervise på masterstudiet Innovasjon, digitalisering og forretningsmodeller på BI. Der snakker hun om krisene.

– Det er viktig for meg å fortelle studentene at det er mange selskaper som er blitt skapt under resesjoner og kriser, sier hun.   

Saken fortsetter under annonsen

Før hun ramser opp gigantselskaper som General Electric (GE), General Motors, Microsoft, FedEx, Google, AirBNB. Alle ble de etablert under gjeldskriser, bankkriser, energikriser og finanskriser. Hun er overbevist om at pandemien vil knekke noen selskaper, men styrke andre. Og at digitalisering er en nøkkel for å lykkes.

Bente Sollid Storehaugs 3 råd til ledere

Krisesortering

– Pandemien vil blåse liv i nye selskaper. Dotcom-krisen gjorde det enklere å skille mellom bedrifter som var relevante og bedrifter som ikke var det. Det kan skje igjen. Kriser gjør at vi får et skift, vi får nye perspektiver på hva som er viktig. I kriser blir vi tvunget til å jobbe på andre måter, og i den krisen vi har nå er mange blitt tvunget til å jobbe mer digitalt.

Kriser gjør at vi får et skift, vi får nye perspektiver på hva som er vikitg

Selv sa Bente Sollid Storehaug opp kontorplassen sin i Oslo i juni, og planla for en høst og en vinter med hjemmekontor. Hun driver virksomheten sin gjennom selskapet Digital Hverdag. De siste månedene har det gått trått for foredrag, men rådgivning og aktiviteten i alle styrene hun sitter i har økt.

– Fra 12.mars til skolen sluttet i slutten av juni satt jeg i mer enn 60 styremøter. I første fase drev vi akutt krisehåndtering, deretter var det fokus på kontantstrøm, likviditet og solvens. Noen er «back to business», mens andre jobber med ny innsikt, innovasjon og å forstå endringene i forbrukeradferden.

Saken fortsetter under annonsen

Høner, katter og skilpadder

Da skolene og landet stengte i mars, holdt hun og familien hus på småbruket på Hvaler. Så ble det Hvaler i helgene, og Oslo i ukedagene.

Bente Sollid Storehaug tar imot til intervjuet i murvillaen på Majorstua. I den buede steintrappa utenfor det høyreiste huset jobber det noen håndverkere.

Dagen etter kommer det en gravemaskin som skal berede grunnen for et hønsehus. Hønene som har holdt hus på Hvaler skal få overvintre i Oslo.

Alle to- og firbeinte medregnet, teller husholdningen nå to voksne, fem barn og ungdommer, en hund, tre katter, åtte høner og to skilpadder.

Foto

I tyveårene bestod livet stort sett av jobbing, men nå har Bente Sollid Storehaug (52) bestemt seg for å praktisere livslang læring. – Jeg skal ta mer utdanning etter femti enn jeg gjorde før jeg ble femti. (Foto: Anita Myklemyr)

Saken fortsetter under annonsen

– Det er mye hus og hjem her hos oss, og vi lever to veldig forskjellige liv, sier Sollid Storehaug.

– Vi er veldig digitale når vi er i byen. Mannen min jobber, som meg, med teknologi, internett og digitalisering. I helgene, når vi er på Hvaler, jobber vi fysisk i grønnsakshagen, vi er mye ute og vi blir slitne på en annen måte. Det er godt å kjenne på et annet liv, og det gir en lykkefølelse å kunne dekke til frokost eller lunsj med egenprodusert mat. Å dyrke mat er en interesse jeg og mannen min, Jan, deler. Vi gjør det sammen.

Jobbet hele tiden

Kontrasten til det livet hun levde fram til årtusenskiftet, da hun seilte opp som en av landets «hotteste» IT-gründere og -ledere kunne knapt vært større.

I 1993 startet hun selskapet Digital Hverdag. Etter syv år og en rekke fusjoner ble virksomheten først en del av Cell Network og deretter Mandator.

Jeg var helt sikker på at dette kom til å bli stort

Navnet på det fusjonerte selskapet ble Cell Network, som siden ble til Bouvet ASA, et skandinavisk konsulentselskap innenfor IT og digital kommunikasjon som er notert på Oslo Børs.

Saken fortsetter under annonsen

Digital Hverdag skulle egentlig lage multimediepresentasjoner på CD-rom, men det var før selskapsmakker Ove Ramstad viste Sollid internett for første gang.

– Det var en tekstdatabase, og min fascinasjon var skapt da jeg skjønte at teksten ble oppdatert i hele veven ved kun ett tastetrykk. Fra da av skjønte jeg at det var internett vi skulle jobbe med. Dette var noe helt annet enn CD-rom og papir. Da den første nettleseren kom, og vi kunne publisere bilder og grafikk, var jeg helt sikker på at dette kom til å bli stort.

I seks-syv år bestod livet til Bente Sollid, som hun da het, nesten bare av jobbing. De satset på noe mange ikke hadde tro på, og utviklet selskapet. Sollid var blitt gründeren og lederen som alltid var på jakt etter muligheter og vekst, og som «alltid» på reise.

Ett år ble hun kåret til årets flypassasjer av Braathens Safe.

Hoppet av IT-sirkuset

Men i år 2000 var det brått stopp. I Dagbladet stod det at hun tapte kampen om toppjobben i Cell Network:

«Dama som hater å bli nummer to tok ut 26 millioner i aksjegevinst, gifter seg og flytter til Frankrike». I intervjuet som fulgte sa hun at hun på mange måter hadde lyktes i å nå målene sine, men at hun ellers i livet hadde gått glipp av mye.

Saken fortsetter under annonsen

Foto

Bente Sollid Storehaug sitter i mange styrer. Alle jobber de for tiden med konsekvensene av pandemien. (Foto: Anita Myklemyr)

Nå, 20 år etter, sier hun at hun aldri har kommentert hvor mye hun tjente. Hun gjør det ikke nå heller, men hun bekrefter at hun tjente så mye at hun kunne gjøre det hun ville. Og hun snakker om dette vendepunktet med den samme rolige stemmen som før. Veloverveid. Stødig.

– Du ønsket deg topplederjobben i Norge, men fikk den ikke. Du solgte deg ut, sluttet og flyttet til Frankrike. Hva skjedde?

– Det var ikke avgjørende at jeg ikke fikk lederjobben i Norge. I tre måneder, mens vi jobbet med fusjonen, hadde jeg reist til og fra Stockholm. Konsernsjefen ville nå at jeg skulle bli Chief Strategy Officer, sitte i ledergruppa og jobbe ut fra konsernets hovedkontor i Sverige.

Hun bodde i Oslo og ville få 280 reisedøgn i året. Hun takket først ja, men tre dager senere ombestemte hun seg.

Hjemme hadde vært et sted jeg kom, sov og dro igjen

– Jeg sa først ja, men det var veldig lite populært hjemme – så det ble en revurdering. Alt dette skjedde bare noen uker før jeg skulle gifte meg. Det var en nødvendig pause etter syv år med lite ferie og en tilværelse der jeg hele tiden var på farten. Hjemme hadde vært et sted jeg kom, sov og dro igjen. Jeg hadde ingen potteplanter. Ingen dyr.

– Du tar det igjen nå?

– Ja. Barna, mannen min, dyra og småbruket det viktigste jeg har.

Som å falle ut av et fly

Da hun først hadde bestemt seg for å hoppe av i år 2000, gikk det fort. Hun ble fristilt dagen etter at børsmeldingen om at hun skulle slutte ble sendt ut. Hun beskriver det som å falle ut av et fly, men hun landet trygt. Hun beholdt styrevervene, men utover dét logget hun av og levde et «nedtonet liv» i Mougins i Sør-Frankrike. Et helt annet liv enn da hun var høyprofilert leder og figurerte på listene over ledende IT-kvinner og kvinner med makt.

– Jeg hadde godt av den pausen.

Etter at jeg ble 30 skjønte jeg at måtte være mer tilstede i livet utenom jobben

– Angrer du på at du jobbet så mye?

– Nei, jeg angrer ikke på noe. Jeg har vært privilegert som har fått lov til å følge drømmen og lykkes som entreprenør. Men da jeg var klar for å starte famillie tok det litt tid før barna kom. Da streifet tanken meg, hadde jeg ventet for lenge?

Men, barna kom. Hun har to barn fra første ekteskap, hun og hennes nåværende mann har ett barn og han hadde også to barn fra før. Dermed er de nå en storfamilie på syv.

– Jeg er opptatt av å ha en fin balanse mellom familie og jobb. Etter at jeg ble 30 skjønte jeg at måtte være mer tilstede i livet utenom jobben.

Strategisk og utadrettet

Foto

Familie, hus, hjem og dyr er biltt viktig for Bente Sollid Storehaug. Her med en av husets katter. (Foto: Anita Myklemyr)

Nå er hun 52 og driver sitt eget rådgivningsselskap; Digital Hverdag. Det er et selskap uten ansatte, men med det samme selskapsnavnet som hun startet opp med i 1993. Hun tok tilbake navnet da det ble ledig.

– Jeg kjenner at det navnet er veldig meg. Det har vært en del av identiteten min siden 90-tallet, forteller hun.

Digital Hverdag var et selskap hun og kollegaene bygget opp fra grunnen av. De vokste raskt, og gjennom flere fusjoner. På det meste, rett før hun sluttet i Cell, var hun leder for 120-130 medarbeidere.

Jeg var nok en leder som hele tiden var opptatt av å gripe muligheter

– Hvordan vil du beskrive deg selv som leder?

– Da vi bygget opp Digital Hverdag på nittitallet, var jeg nok en leder som hele tiden var opptatt av å gripe muligheter. Muligheter for å skalere. Muligheter for å vokse raskt. Muligheter for å bygge noe helt nytt, noe som ikke fantes fra før. I begynnelsen var vi ei gruppe, og jeg var en del av et team som vokste. Men så ble vi flere ansatte, og jeg ble tvunget til å delegere. På et tidspunkt ba jeg styret om å få en viseadministrerende direktør som kunne ta det operative, slik at min jobb kunne være mer utadrettet, herunder å vurdere fusjoner. Strategi og posisjonering var nødvendig om vi ikke skulle forblitt et lite selskap.

Hun beskriver rollen som toppleder som en posisjon der du skal ha helikopterblikket inn i alle ansvarsområder.

– Selskaper i rask vekst må ta riktige avgjørelser, og det er viktig å skape en god kultur i selskapet. Det er krevende, særlig under fusjoner.  

– Si ja når du blir spurt

Foto

Bente Sollid Storehaug ble bedt om å ta på seg store lederoppgaver da hun var svært ung. (Foto: Anita Myklemyr) 

– Hvilken enkelthendelse har formet deg mest som leder?

– Det er flere. Det er alle de gangene noen har pekt på meg og sagt at de vil at jeg skal ta en lederjobb. Jeg ble spurt om å bli redaktør for ei lokalavis utenfor i Molde da jeg var bare 19. Jeg var 25 da Digital Hverdag startet, og 28 da selskapet fusjonerte med New Media Science og jeg ble spurt om å være leder for 55 ansatte.

Sollid Storehaug er oppvokst i Molde; romsdalsdialekten har hun fremdeles. Foreldrene var verken gründere eller ledere, men hun er storesøster, og forteller at hun allerede som liten fikk mye ansvar.

– Mamma liker ikke at jeg forteller det, men hun mente at jeg var voksen nok til å gå alene til tannlegen da jeg var seks. Det er første gang jeg husker at oppgaven føltes litt for stor. Det jeg gruet meg til var ikke selve tannlegebesøket, men å huske veien dit.

Nyttig tvil

Hun forteller at hun som voksen har tenkt på den tannlegeturen mange ganger.

– Når noen spør meg om jeg kan ta nye oppgaver, som de tror jeg vil klare, spør jeg inni meg: Kan jeg klare dette? Og så tenker jeg på seksåringens tur til tannlegen, eller 19-åringen som ble spurt om hun ville være redaktør. Det handler om å strekke seg, om å tørre, ville og om å utvikle seg videre.

Det gjør ikke noe om tvilen dukker opp, det viktige er at du ikke lar den stoppe deg

Hun har ofte sagt ja når hun er blitt spurt om å ta ansvar, og oppfordrer gjerne kvinner til å si ja til nye oppgaver oftere. Det er heller ikke negativt å tvile seg fram til et ja, mener hun:

– Jeg tror du yter bedre hvis du ikke tenker at alt er enkelt og lettvint, så jeg håper at den lille tvilen alltid vil være der. Det gjør at jeg skjerper meg. Det gjør ikke noe om tvilen dukker opp, det viktige er at du ikke lar den stoppe deg.

Kriser fascinerer

Nå om dagen er hun kjent for gründerhistorien sin, og sitt engasjement for innovasjon, digitalisering, teknologi og utvikling av selskaper. Men hun er ikke utdannet teknolog. Hun har riktignok noen kurs i html-programmering, men hun er ingen programmerer. Det hun er interessert i, er å forstå hvilken innovasjon og anvendelse ulike teknologier åpner for.

– Det jeg var, og er, opptatt av, er at teknologi først er nyttig når den kommer til anvendelse. Uten anvendelse har ikke teknologi noen egenverdi.

Nedstengningen av Norge ble tidenes største digitale stresstest

Bakgrunnen hennes har ført henne inn i en rekke styrer. Hun er styreleder i de digitale selskapene Placewise Group og Velixio Group, samt Lanullva, Vinje ullvarefabrikk. I tillegg er hun styremedlem i styrene til Hafslund Eco, Europris-konsernet, Polaris Media og Motor Gruppen.  

– Ved inngangen til året var det ingen av disse selskapene som ante konturene av en covid-19-lockdown. Det var fascinerende å se at selv om samfunnet ble stengt fra en dag til en annen, så fortsatte virksomhetene å levere fra hjemme kontor og kjøkkenbenker. Bankene fungerte. Avisene kom ut. Offentlig sektor fungerte ganske godt. Den norske digitale beredskapen viste seg å være ganske god. Samfunnet fungerte. Nedstengningen av Norge ble tidenes største digitale stresstest.

– De rike drar ifra

Hun jobber med selskaper i vidt forskjellige bransjer, også som rådgiver. Erfaringen er at de fleste møtte krisen med å ta ned kostnader, samtidig som de måtte finne løsninger for drift i en uoversiktlig tid. Noen har siden måttet permittere. Alle jobber de nå med å forstå de mer langsiktige forandringer som kommer som en følge av pandemien.

– Selskaper med gode digitale kundereiser har fått en boost, og vi har fått en kraftig dytt i digital retning. Men mange små og mellomstore bedrifter trenger å investere kraftig for å stå sterkere.

Mange små og mellomstore bedrifter trenger å investere kraftig for å stå sterkere

Sollid Storehaug peker på behovet for teknologi og kompetanse, og mener at bedrifter nå må investere i medarbeiderne sine. Den digitale konkurransen vil tilta, og hun mener at nye allianser og samarbeidspartnere vil være nødvendig for møte konkurransen fra digitalt sterke – og globale – plattformselskaper.

– Da krisen kom samlet folk seg rundt lederne. Vi skulle alle delta i tidenes største dugnad og kostnader skulle tas ned. Hos noen ble innovasjon, nye strategier og nye engasjementer satt på vent. Mange har redusert risikoen og gått inn i en tilstand av konformitet og «lydighet», i påvente av å føle større trygghet. Dermed er det mange som ikke tar de investeringene de burde ta, og det er bedriftene med svak likviditet som blir mest skadelidende. De rike selskapene, som har teknologi, kompetanse, digitale plattformer og kapital til å investere, vil dra ytterligere ifra.

Mest utdanning etter femti

I tyveårene var hun gründeren og lederen som jobbet non stop. Nå, etter at hun har bikket femti år, forteller hun at hun har bestemt seg for å praktisere livslang læring.

Jeg skal ta mer utdanning etter jeg ble femti enn jeg gjorde før jeg ble femti

– Jeg skal ta mer utdanning etter jeg ble femti enn jeg gjorde før jeg ble femti. Å lære er en stor glede i livet, og det å investere i ny kunnskap er det viktigste man kan gjøre. Målet er å gjennomføre et executive-studium i året, for å utfylle de rollene jeg har.

Og hun har begynt. Hun ramser opp executive-kurs i positiv psykologi, coaching og mentorskap ved Handelshøyskolen BI. Hun har kurset seg i digital transformasjon og plattformstrategier, blockchain og innovasjon ved MIT Sloan School of Management. Ved franske Insead har hun tatt et styreprogram og et kurs i disruptiv – «forstyrrende» – strategi.

Blockchain-entusiast

Særlig interesserer hun seg for blockchain; en teknologi som muliggjør overføring av digitale verdier uten mellommenn (for eksempel en bank).

Bente Sollid Storehaug sier at for henne så representerer denne teknologien neste generasjon internett, som skal håndtere verdier og transaksjoner. Det er så man kan ane den samme nysgjerrigheten som da hun tidlig på nittitallet, i Molde, fikk se internett for første gang.

– Målet var ikke å lære matematikken eller avansert kryptografi, men å skjønne mer av hvordan blockchainteknologi kan anvendes, forklarer hun.

– Det er en umoden og omstridt teknologi, men det er en teknologi som har potensial til å forandre mange forretningsmodeller. Blokkjeder vil komme inn i alle bransjer, og det gjelder å forstå hvordan dette kan påvirke din virksomhet tre, fem eller ti år frem i tid.

Og når den tanken får satt seg, da vekker det noe i gründeren og utvikleren Bente Sollid Storehaug.

– Da kjenner jeg at dette … det er noe jeg får lyst til å jobbe videre med.