Helseminister Bent Høie får skryt for håndteringen av koronapandemien, men tiden framover kan bli enda vanskeligere, ifølge ekspertene Dagens Perspektiv har snakket med.
Lise Åserud, NTB
Inn i sitt tøffeste år som helseminister
Helseminister Bent Høie har fått skryt for sin håndtering av koronakrisen i vår. Da ble det innført tøffe tiltak, og folk bet tennene sammen og gjorde som han og regjeringen sa.
Nå skyter antall smittede igjen i været, og det blir Høies utfordring å overtale et brakkesykt folk om å fortsette dugnaden - bare enda litt til.
Lederutfordringen: Bent Høie
Dagens Perspektiv har sett nærmere på de utfordringene Bent Høie står overfor som helseminister når koronahåndteringen går over i en ny fase.
-
Ny koronafase: Inn i sitt tøffeste år som helseminister
-
Vil stanse kraftig smittespredning: Nå strammer Solberg og Høie skruen enda mer.
-
– Etter min mening behøver han ikke stramme til, sier Ivar Sønbø Kristiansen, professor emeritus i medisin og helseøkonomi ved UiO.
-
Kommunikasjonsekspert Eva Sannum: – Må tåle kritikk og motstand
-
Professor i statsvitenskap Bernt Aardal: – Det er ikke nødvendigvis slik at harde tiltak gir økt oppslutning.
– En av de mest krevende lederstillingene
Dette er den første i en serie artikler der Dagens Perspektiv ser på hvilke utfordringer Høie står overfor i det som kan bli hans siste år som helseminister. Etter stortingsvalget venter stillingen som fylkesmann i Rogaland, hvis ikke Høyre vinner stortingsvalget og Erna Solberg ber han fortsette i statsrådposten.
Flere av ekspertene Dagens Perspektiv har snakket med peker på at tiden framover kan bli enda mer krevende enn de siste månedene har vært. Befolkningen er slitne av alle koronatiltakene, den faglige uenigheten om tiltakene har blitt synligere, opposisjonspartiene kvesser knivene før valget og pressen har våknet og blitt mer kritisk.
Nå risikerer Høie at dugnaden sprekker opp.
– Å være helseminister er også i normale tider en av de mest krevende lederstillingene som finnes. På helsefeltet har du sterke fagmiljøer og profesjoner med mye makt og stort eierskap til faget sitt. Det er krevende å få autoritet i den type miljø, sier forsker og programdirektør Tore Hillestad ved NHH.
Tore Hillestad er programdirektør ved Norges Handelshøyskole.
Må balansere fag og politikk
Som statsråd må man klare å balansere fag og politikk og ta beslutninger som får store konsekvenser for mange mennesker, beskriver Hillestad.
Og akkurat den siden av jobben har tilspisset seg under pandemien. NHH-forskeren minner om at den norske regjeringen har løst det på en annen måte enn den svenske.
– Sverige har i stor grad fulgt fagekspertisens anbefalinger. I Norge har statsrådene i større grad tatt i betraktning også andre forhold enn det rent helsefaglige, og i enkelte tilfeller overprøvd de faglige rådene, sier han.
For å lykkes i rollen som helseminister mener Hillestad det er avgjørende å være god til å bygge broer og skape et godt samarbeid mellom ulike deler av etaten, som blant annet departementet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI).
Må være hardfør
Under en pandemi må en helseminister dessuten være ganske hardfør, mener Hillestad. Han peker på at selv om den første, akutte fasen er over, så har Høie i praksis drevet kriseledelse kontinuerlig siden mars.
– Du må stå støtt i stormen. Man trenger en som er robust og er i stand til å ta beslutninger under stor usikkerhet og stort press, og klare å stå i dem etterpå. Under koronaen handler det om liv og død, sier han.
Du må stå støtt i stormen
NHH-forskeren mener Bent Høie har vist seg som en stødig helseminister så langt.
– Jeg opplever at han har klart å holde motivasjonen oppe, både i helsesektoren som skal håndtere dette og i stor grad i befolkningen. Og selv om det har slått sprekker innimellom, har helsemyndighetene har i stor grad framstått som om de er samlet om strategien, beskriver han.
God kriseleder
Det samme mener Instituttleder Øyvind Martinsen ved for Institutt for ledelse og organisasjon på BI. Han peker på hva forskningen sier om oppskriften på god kriseledelse:
– I kriseledelse er det viktig å skaffe og formidle rik og troverdig informasjon om situasjonen man står i, finne passende tiltak som reduserer fare og risiko og sørge for at tiltakene blir fulgt. Dessuten må du skape håp om løsning og for fremtiden, sier han.
Han mener det kan se ut som om beredskapen for en pandemi i forkant har vært noe mangelfull, men mener Høies kriseledelse underveis har vært god.
– Folk med ulike personlighetstrekk responderer ulikt på informasjon og tiltak, sier professor Øyvind Martinsen ved BI. Foto: Torbjørn Brovold, BI
– Mitt inntrykk er at både regjering og helsemyndigheter har håndtert krisen på en god måte, gjennom informasjonsvirksomhet og tiltak. De har satset på informasjon og stor grad av frivillighet, sier han.
Ny fase i pandemien
Tore Hillestad ved NHH påpeker likevel at vi nå er på vei over i en ny fase av pandemien, og at det kan bli enda mer krevende å være helseminister framover.
– Det er en viss slitasje. Vi står foran nye innstramninger samtidig som folk begynner å bli slitne av de tiltakene vi allerede har, sier han.
Konsekvensene for økonomi og arbeidsplasser vil sette preg på den neste fasen av pandemien, tror NHH-forskeren.
Vi står foran nye innstramninger samtidig som folk begynner å bli slitne av de tiltakene vi allerede har
– Regjeringen vil måtte ta mange vanskelige beslutninger med store konsekvenser for verdiskapning og arbeidsplasser. Ytterligere nedstengning vil gå utover økonomien og ramme både bedriftene og menneskene som er ansatt der, beskriver han.
I tillegg er det mer krevende når reglene blir mer mangfoldige.
– Når samfunnet stenges helt ned er det på mange måter enkelt å kommunisere. Nå endrer reglene seg stadig og det er ulike regler som gjelder i ulike kommuner. Da er det vanskeligere å få folk til å henge med, sier han.
