Justisdepartementet brukte 287.000 kroner på hodejegere for å finne ny politidirektør. Her var det kun en reell kandidat, Marie Benedicte Bjørnland fra PST. 

Foto

Terje Pedersen / NTB scanpix.

Hodejegere har blitt pengesluk for staten

Publisert: 6. januar 2020 kl 12.09
Oppdatert: 6. januar 2020 kl 14.19

Dag og Tid har gransket statens utgifter knyttet til hodejegere som får i oppdrag å rekruttere ledere.

De siste årene har den norske stat i økende grad tatt i bruk dyre hodejegere i jakten på rett lederkandidat. Likevel viser avisens undersøkelse at de fleste rekrutteringsprosessene har endt med ansettelse av en intern kandidat.

Avisen har snakket med flere eksperter som retter sterk kritikk mot praksisen og kalle det «unødvendig pengebruk og en feig måte å ha ryggen fri».

– Hodejegerbransjen er storindustri med store penge involvert, sier spesialist i organisasjonspsykologi Paul Moxnes til avisen.

Prislapp på flere hundretusener

Det siste året har Justisdepartementet leid inn hodejegere i arbeidet med å tilsette ny politidirektør, ny PST-sjef og ny riksadvokat.

Saken fortsetter under annonsen

Departementet betalte Amrop Delphi 230.000 kroner for å finne ny politidirektør – som de fant i PST.  Her var det bare en reell søker – Marie Benedicte Bjørnland.

Samme konsulentselskap fikk også 200.000 kroner for å finne ny PST-sjef, hvor det bare var en reell søker – Hans Sverre Sjøvold.

Prislappen for å finne ny riksadvokat kom på 195.000 kroner til konsulentselskapet Backer Skeie, hvor det var to aktuelle kandidater.

Politidirektoratet brukte hodejegere for å finne ny politimester i Oslo. Her betalte de 245.000 kroner til Amrop Delphi for å finne rett kandidat blant fire reelle søkere.

Høyesterett brukte konsulentfirma for å tilsette ny direktør til en prislapp på 296.00 kroner og Stortinget engasjerte hodejegere for å finne ny sivilombudsmann.

I 2016 brukte også Statsministerens kontor for første gang hodejegere for å finne ny regjeringsråd hvor de betalte 175.000 kroner, men endte likevel opp med å ansette en av ekspedisjonssjefene ved kontoret.   

Saken fortsetter under annonsen

Tester for ekstra cash

Moxnes mener det er blitt mer vanlig å outsource slike rekrutteringsoppgåver. En av grunnene er at det er enklere å skylde på andre dersom rekrutteringen ikke er vellykket.

I tillegg slipper oppdragsgiver å bruke tid og krefter på rekrutteringsprosessen.

Moxnes er også kritisk til såkalte personlighetstester. Særlig når det kun er snakk om en reell søker til stillingen.

– Dersom man tar i bruk tester når det bare er en søker til stillingen, må det bare være for å tjene ekstra penger.

Han mener det er på høy tid at personopplysningsloven blir innstrammet slik at det ikke vil være fritt fram for hodejegere å bruke slike tester i rekrutteringsarbeid, spesielt når forskingen viser at slike tester har liten eller ingen verdi.

Saken fortsetter under annonsen