Har du husket å rapportere om likestilling i årsrapporten?
Alle norske virksomheter, uavhengig av størrelse, skal jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.
Men i år er virksomheter av en viss størrelse også pålagt en skjerpet plikt til å rapportere om framdriften i likestillingsarbeidet.
Den generelle aktivitetsplikten legger opp til at man skal avdekke de likestillingsutfordringene som finnes og gjøre noe med dem før situasjonen eskalerer.
I en nylig undersøkelse fra Simployer viste det seg at kun halvparten av bedriftene var klar over at dette var noe de måtte få med i årsrapporten.
– Dette er en ny, innskjerpet ordning som trer i kraft i et veldig spesielt år. Det er derfor for tidlig å være bekymret over denne prosentandelen. Undersøkelsen betyr at vi har en utfordring med å få informasjonen ut til de resterende 50 prosentene, sier likestillingsombud Hanne Bjurstrøm.
Digital kursing
Likestillings- og diskrimineringsombudet opplever at det har vært stor interesse rundt likestillingsarbeid fra bedriftene på tross av koronapandemien.
Tilsammen har de gjennomført 20 kurs, både fysiske og digitale, for 3100 mennesker i hvordan man jobber med og rapporterer om likestilling, mangfold og ufrivillig deltid. Store aktører som DNB, Rema 1000 og flere kommuner har deltatt.
– Vi er positivt overrasket over hvor mange vi har nådd og at bedrifter i en krevende periode har tatt seg tid til å følge disse kursene, sier Bjurstrøm.
Det er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som har fått ansvaret for å lage en veileder om virksomheter om aktivitets- og redegjørelsesplikten, der partene i arbeidslivet har kommet med innspill.
– Det burde være gode muligheter for bedrifter å få tak i nødvendig informasjon. Vi setter også vår lit til jungeltelegrafen.
Slik rapporterer du om mangfold, likestilling og deltid:
Alle offentlige arbeidsgivere og alle private arbeidsgivere med over 50 ansatte skal rapportere dette i årsrapporten, inkludert privat virksomheter med flere enn 20 ansatte dersom en av partene i arbeidslivet krever det:
-
Undersøke om det finnes risiko for diskriminering eller andre hindre for likestilling
-
Analysere årsaker til identifiserte risikoer
-
Iverksette tiltak som er egnet til å motvirke diskrimineringen og bidra til økt likestilling og mangfold i virksomheten
-
Vurdere resultatet av arbeidet etter bokstav a –c
-
Kartlegge faktisk tilstand for kjønnslikestilling
-
Kjønnsbalanse i bedriften
-
Andel kvinner og menn som er i deltidsstillinger
-
Andel kvinner og menn i midlertidige stillinger
-
Andel uttak av foreldrepermisjon fordelt på kvinner og menn.
Fra neste år:
-
Kartlegge ufrivillig bruk av deltid
-
Lønnskartlegging
Kilde: www.ldo.no/arp
Gårsdagens bedrifter
Tilbakemeldingene Bjurstrøm har fått fra arbeidslivet tilsier at likestilling er noe bedriftene ønsker å jobbe med for å øke mangfoldet.
– Bedrifter som tenker at de ikke trenger å jobbe med likestilling, mangfold og ufrivillig deltid, er gårsdagens bedrifter. Arbeidstakere som sitter på ettertraktet spesialkompetanse vil velge moderne bedrifter som tar likestilling på alvor, sier hun.
Hun synes det er trist at mange bedrifter tror de har kommet langt nok med mangfoldsarbeidet.
– Hvis de tror de har kommet i mål, må de hjem å gjøre leksen sin. Disse virksomhetene vet ikke nok om hvordan samfunnet rundt dem ser ut.
All empiri viser at likestilling og mangfold ikke kommer av seg selv. Dette er noe man må jobbe systematisk med.
Mangfold og likestilling har lenge vært noe man bare har krysset av på i rapporteringen uten å tenke noe mer over det. Nå syns Bjurstrøm mye tyder på at bedrifter har blitt flinkere til å speile samfunnet vi lever i sine ansettelsesprosesser.
– De beste hodene finnes ikke nødvendigvis blant de gruppene man normalt rekrutterer fra. Og, vi ser at arbeidssøkere er mer bevisste på hvilke verdier bedriftene de søker seg til har, sier hun.
Utsatte grupper
På grunn av pandemien måtte ombudet legge om sin arbeidsplan og rette arbeidet sitt mot grupper som er særlig utsatt.
Mange bedrifter kjemper en hard kamp om å overleve under de strenge koronatiltakene og nedstenging. Har pandemien gått på bekostning av likestillingsarbeidet?
– Vi var tidlig ute og informerte om forbudet mot å diskriminere ved utvelgelsen av hvem som ble permittert. Blant annet at gravide har et sterkt stillingsvern. Vi fikk i starten av pandemien informasjon om at eldre og gravide ble peket ut til å bli permittert i noen bedrifter, forklarer hun.
I en situasjon hvor bedriftene har det vanskelig, er det alltid en fare for at langsiktig arbeid knyttet til likestilling, likelønn og mangfold ikke er det som står øverst på dagsorden.
Det er likevel slik at man må følge de lover og regler som gjelder på dette området.
Dagens Perspektiv har tidligere skrevet om en undersøkelse hvor det kommer frem at hjemmekontorsituasjonen kan være nyttig for å inkludere personer med redusert mobilitet i arbeidslivet.
Unge funksjonshemmede rapporterte også at endel elever med funksjonsnedsettelser fikk bedre arbeidsforhold ved å ha hjemmeundervisning under pandemien. Dette mener Bjurstrøm er positivt, og at det kanskje kan trekkes paralleller til arbeidslivet.
Hun understreker derimot at mange savner å komme på skolen og kontoret, og at et godt, kreativt arbeidsmiljø er viktig for et inkluderende arbeidsliv.
– Vi kan ikke bare legge til grunn at funksjonshemmede skal jobbe hjemmefra fordi det er et enklere alternativ enn å jobbe fra arbeidsplassen. En slik problemstilling vil variere med arbeidsoppgavene som skal utføres.
Hun mener bedrifter må ta med seg alle de positive effekter av pandemien som kan brukes for å fremme likestilling.
De som bryter loven
Tidligere har ombudet undersøkt rapporteringen i revisjonsbransjen, som hun mener har vist god evne til å ta tak i tematikken Der ble de møtt av en vilje til å samarbeide med ombudet for å komme på rett kjør igjen.
Det er denne måten ombudet har planer om å undersøke om bedrifter har rapportert på det de skal – gå inn i bestemte bransjer hvor de mistenker at rapporteringsplikten ikke følges opp og tilby veiledning.
– Det er lønnsomt for bedriftene å gjøre dette riktig. Hvis vi opplever at folk ikke er interessert i å rapportere eller få hjelp, vil vi ha en mulighet til å bringe saker inn for Diskrimineringsnemnda, forklarer Bjurstrøm.
Da er det nemda som skal ta standpunkt i om virksomheten har brutt loven eller ikke.
Hvor mye tid og energi må en bedrift sette av til dette arbeidet?
– Det handler om en holdning, en arbeidsmåte og hvordan bedriften hele tiden tenker rundt likestilling. Det er ikke slik at en bedrift kan sette av fire timer på slutten av året til å drive med inkluderende arbeidsliv. Det ville vært helt feil, sier hun.
Poenget med aktivitets- og redegjørelseplikten er at man skal rapportere om aktiviteter og arbeid som bedriften har gjort i løpet av året. Hvis man har gjort lite på denne fronten må man likevel rapportere det.
– Målet er at rapporteringen skal vise at bedriften har jobbet aktivt med likestilling og mangfold i løpet av året.
Tillitsvalgte spiller også en viktig rolle i dette arbeidet. LDO har kurset mange tillitsvalgte, for at de skal bruke dette verktøyet for å understreke at partene har et felles ansvar for å få på plass kartlegging av ufrivillig deltid og lønnsutvikling.
På denne måten kan man oppdage dersom deler av bedriften henger etter i lønnsutviklingen sammenlignet med annet arbeid av lik verdi. Eller om det er slik at kvinner tjener dårligere eller har vanskeligere for å avansere i jobben.
– Selve rapporteringen burde ikke ta mye tid for bedriftene, men det skal gjenspeile arbeidet man gjør. Dette er noe Stortinget har vedtatt, slår hun fast.