– Kjemper for livet

"Første gang vi fikk følelsen av at viruset kunne påvirke oss var i et møte med våre utleiere i februar. Etter et halvt år med bygningsarbeider utenfor døren vår, hadde vi opplevd en stor nedgang i omsetningen og måtte vurdere veien videre. Vi gikk fra møtet med stor optimisme om videre drift, men utleiers bekymring om en gryende pandemi hadde smittet over.

Snaue to uker etterpå satt jeg alene i baren vår Eff Eff og skrev permitteringsvarsler for samtlige ansatte med en klump i halsen. Hva gjør vi nå?

Alene på kjøkkenet

Vi forsøkte først å holde åpent med de restriksjonene som ble pålagt, men det var deprimerende med halvfull restaurant og å avvise gjester i døren når halvparten av bordene var ledige. Vi skjønte at vi måtte gjøre noe annet.

Når skjenkeforbudet i Oslo kom, ble avgjørelsen tatt raskt. Vi måtte stenge Eff Eff og starte med take away på Bass.

Siste arbeidsdag for kokkene ble å forberede take away til dagen etter. Neste dag sto jeg og min kollega på kjøkkenet alene uten kokkeutdannelse, men med juss og vinkelnerutdannelse som bakgrunn.

Hvordan planlegger man uten en tidshorisont?

Vi ble heldigvis nedringt av telefoner allerede første dagen og solgte ut nesten alt.

De neste ukene ble en utfordring og tiden strakk nesten ikke til. Vi er begge solide hobbykokker, men å styre logistikken på et storkjøkken er ingen enkel oppgave uten erfaring. I tillegg skulle det planlegges, budsjetteres, styremøter skulle avholdes, kreditorer skulle snakkes med og samtidig skulle vi holde de ansatte informert.

Alt dette med en stor usikkerhet om hvor lenge vil dette vare. Hvordan planlegger man uten en tidshorisont?

Ikke penger i kassa

Bedrifter kan overleve en krise så lenge det er vilje og mulighet til å omstille seg. Det har vi erfart. Men når ingen vet hvor lenge en krise varer er det andre ting som spiller inn. Skal denne tiden brukes til noe annet? Hva gjør myndighetene? Hvilken støtte får vi? Er konkurs den eneste utveien?  Hvordan kan man holde seg motivert?

Vi har satt en deadline i juni. Da forfaller feriepenger og utsatt moms. Restaurantbransjen er en cash business og driver fra måned til måned med små marginer. Med 70-80 prosent omsetningsnedgang er det ikke penger på kassa til de største regningene.

Vi kjemper for livet og gjør det vi kan for å overleve. Vi vil holde åpent også etter denne krisen, men det er usikkert om det til syvende og sist er opp til oss.

Vi har satt en deadline i juni. Da forfaller feriepenger og utsatt moms

Vi har vært heldige. Vår utleier Spabo var på banen tidlig og ga oss fritak uoppfordret. De ansatte har vært ekstremt tålmodige og stikker innom restauranten, tar en kaffe og rydder litt. Regnskapsføreren vår oppdaterer oss om alt som skjer og jobber til og med gratis. Det er optimisme å spore, men hvor lenge?

Aksel H. Steen, daglig leder for Bass Oslo"