– Et ­system som ­skaper konflikter

Christian Grimsgaard er overlege ved Oslo Universitetssykehus og konserntillitsvalgt for Akademikerne i helse Sør-Øst.  Han forteller at legeforeningen har tatt del i Medbestemmelsesbarometeret de siste årene, og Grimsgaard sitter selv som en av to representanter i prosjektets referansegruppe. Den andre er Kristin Utne, leder i Yngre legers forening.

Artsfremmed styringsform

Foto

Christian Grimsgaard er overlege ved Oslo Universitetssykehus og konserntillitsvalgt for Akademikerne i helse Sør-Øst. (Foto: Legeforeningen)

En årsak til at ansatte ved helseforetakene rapporter «dårligst» på medbestemmelse, er nok at sykehusene tradisjonelt har vært fagstyrte kunnskapsbedrifter og at omlegging til virksomhetsstyring (Corporate Governance) går utover leger og sykepleieres faglige frihet og integritet. Leger skal både jobbe i førstelinje, de skal forske, undervise og utføre behandle. Det meste av det de gjør på jobben er basert på egen faglig kompetanse.

– Corporate Governance er veldig artsfremmed for leger og sykepleiere. Det blir et ganske så rigid styringssystem der det som kan telles får størst oppmerksomhet, sier Christian Grimsgaard.

– Det er helt klart at dette går ut over motivasjonen til de som jobber i helsesektoren. Det er få sykepleiere som tar seg utdanning og jobb ved et sykehus fordi de ønsker å produsere flest mulig DRG-poeng.

– Et slikt system skaper konflikter, mener Akademiker-representanten.

Innføringen av helseforetaksmodellen og den videre formaliseringen av denne fra begynnelsen av 2000-tallet, er hovedårsaken til at de ansatte sykehusene føler på liten medbestemmelse, tror Grimsgaard.

– Foretaksmodellen er blitt utviklet og raffinert gjennom innføring av nye prinsipper for virksomhetsstyring på bekostning av faglighet. Det er blitt et styringsregime der fagligheten fortrenges, mener Christian Grimsgaard.

Grimsgaard og hans legekolleger i Akademikerne etterlyser en større grad av balanse i styringsmodellen.

– Noe som i større grad reflekterer det særegne ved denne sektoren, sier han.

Foretaksmodellen er blitt utviklet og raffinert gjennom innføring av nye prinsipper for virksomhetsstyring på bekostning av faglighet

Hovedavtalen i staten

Når Dagens Perspektiv spør om Hovedavtalen i staten, og om at staten som arbeidsgiver nå ønsker å forhandle vekk de ansattes forhandlingsrett, kommer det kjapt:

– Ah, du mener den nye «tenketanken» til lederne i statsforvaltningen? Selveste Arbeidsgiverrådet?

– Det de foreslår, og som staten nå ønsker, er jo helt historieløst.  Det er jo basert på et tankesett fra Taylor, mener Grimsgaard.

Ok, en bitte liten historietime i organisasjonsteori, er på sin plass her: Den amerikanske ingeniøren Fredric W. Taylor ga i 1913 ut boka «The principles of Scientific Management» – altså en av de første vitenskapelig funderte organisasjonsteorien. Taylors hovedidé var at størst effektivitet ble oppnådd når arbeidsoppgavene i en virksomhet ble delt opp og forenklet. Tilretteleggingen av arbeidet ble konsentrert omkring arbeidsoppgavene. Hver ansatt skulle utføre en liten og godt spesifisert deloppgave, og deloppgavene skulle være så enkle og standardiserte som mulig. Dette skulle gi flere fordeler, blant annet økt produktivitet og bedre kontroll.

Så at Christian Grimsgaard sammenligner styringsmodellen i statlige norske virksomheter i dag med Taylors teori fra begynnelsen av 1900-tallet, er ikke akkurat et kvalitetsstempel fra hans side.

– Det at de statlige arbeidsgiverne begrunner sine forslag om endringer i hovedavtalen med «modernitet og behovet for raske endringer» …

– Jeg synes dette harmoniserer veldig dårlig, med ikke bare Hovedavtalen, men også med Arbeidsmiljøloven, sier Grimsgaard.

Disse «strømningene» opplever man også i helsesektoren, forteller han. En fersk forskriftsendring i Helse Sør-Øst illustrerer ifølge Grimsgaard i hvilken retning utviklingen går.

– Den nylig vedtatte forskriften om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten er et eksempel. Her har man tatt en gammel forskrift om internkontroll, endret litt på den, og utvidet virkeområdet til å gjelde hele virksomhetsstyringen. En kontrollforskrift danner altså basis for hele virksomhetsstyringen.Det er et uttrykk for tidsånden.

Hvis de faglige standardene ikke får gjennomslag og det meste av arbeidet innrettes av HR-og kommunikasjonsavdelingene i de enkelte virksomhetene, beveger vi oss ut i et farlig terreng

Pasienter kan bli skadelidende

På den mer positive siden, mener Christian Grimsgaard likevel å se tegn til at den rigide virksomhetsstyringen egentlig er litt på vitende front. I alle fall ved hans egen arbeidsplass på Ullevål sykehus.

For eksempel er den nye direktøren ved Ullevål, Bjørn Atle Bjørnbeth, veldig opptatt av fagligheten ved sykehuset. Så det virker som om det rigide styringstrykket har avtatt litt.

– Men dette er jo bare synsing, sier han. – Det kan jo også hende det er oss arbeidstakere som jenker seg, og at vi rett og slett gir litt opp etter hvert. Det er i så fall synd. Kvaliteten og produksjonen ved helseforetakene er avhengig av engasjerte og motiverte ansatte.

Dette med motivasjon i arbeidet er en viktig sak for Grimsgaard og Akademikerne. Han mener bestemt av lav motivasjon går ut over kvaliteten på de arbeidsoppgavene som skal utføres. Og ved et sykehus, risikerer man da et pasientene blir skadelidende.  

– Undersøkelser fra helsevesenet i blant annet England viser at det er en sammenheng mellom lav motivasjon og høyere pasientdødelighet. Hvis de faglige standardene ikke får gjennomslag og det meste av arbeidet innrettes av HR-og kommunikasjonsavdelingene i de enkelte virksomhetene, beveger vi oss ut i et farlig terreng, sier Christian Grimsgaard.