Suksessfellen
Norges fotballflaggskip er rystet til grunnvollene. Før jul ble det klart at de tre profilerte lederne Ivar Koteng (styreleder), Stig Inge Bjørnebye (sportdirektør) og Trond Alstad (organisasjonsleder) slutter.
Og klubben er nok langt mer rystet enn det den signaliserer utad, tror professor i Sport Management ved Høgskolen i Molde, Hallgeir Gammelsæter. En av årsakene til dette er at klubbens image har blitt betydelig endret. Verdier som åpenhet og inkludering trekkes i tvil etter en rekke hendelser de siste årene.
Han peker på at en organisasjon som Rosenborg er ekstremt eksponert. Historiefortellingen går ut på at de skal dominere den norske ligaen. Når det ikke skjer, sliter det på autoriteten til lederne. Ofte har det vært treneren som har måttet ta støyten, men etter at ledelsen har stått last og brast med trener Eirik Horneland tærer det nå på deres egen autoritet.
Konstruert spill
Ifølge Gammelsæter er det ikke selvsagt at Rosenborg skal dominere i Norge. Han understreker at idretten er fundamentert på usikkerhet, og at dette er naturlig og helt greit. Det er også et sunnhetstegn.
– Det betyr at idrett fortsatt er idrett, og det skal vi være glad for. Det samles stadig mer penger på toppen. Derfor har Rosenborg, med sine suksesser i Europa, historisk sett hatt en større sjanse for å ligge i toppen. Men andre skandinaviske klubber som IFK Gøteborg, Brøndby og FC København har også falt fra dominerende posisjoner. Mikrobildet av denne utviklingen er det vi ser i Rosenborg i dag, forklarer han.
I et ledelsesperspektiv poengterer Gammelsæter at vi ikke kan bruke tabellen som indikator for god ledelse. Til det er resultatene for tilfeldige.
– Husk, om alle klubber var like godt ledet ville likevel ikke alle klubbene ligge først, sier han.
– Idretten er et konstruert spill. Innenfor konstruksjonen er det umulig å fastslå hva som er god ledelse og hva som er dårlig ledelse. Men vi vil gjerne vite det, fordi det er så viktig i vår kultur. Derfor tillegger vi folk og hendelser betydning. Så lager vi forklaringer ut fra dette. Selve fortellingen til en organisasjon er viktig. Ekspertene, supporterne og klubbene selv sier for eksempel at Rosenborg, Brann og Vålerenga alltid skal ligge i toppen, fordi de er store klubber. Dette gjør de selv om historien viser at det ikke er slik. Likevel opprettholdes denne fortellingen, og den møter klubbene som en bumerang når de ikke lykkes. Det er i dette landskapet ledere må operere. Beslutningene deres blir lett overtolket og forfølger dem, også når det ikke nødvendigvis er tett sammenheng mellom beslutningene og klubbens resultater. Det er krevende å være leder i en slik organisasjon, fordi lederne heller ikke helt forstår hva som skjer med dem, utdyper han.
Rådvillhet og krise
Prosessen med å gjøre så store endringer i ledelsen som Rosenborg er i ferd med får konsekvenser. Én av disse er at man må begynne på nytt igjen innenfor enkelte områder, mener Gammelsæter. Nye folk må bruke tid på å finne ut av hverandre, og nye beslutninger skal treffes.
– Lykkes man ikke med dette kan det skape spenninger, sier han.
I en velsmurt og fungerende organisasjon får de ansvarlige ofte mye makt og æren for det som fungerer. Sjansen er derfor stor for at de vil søke til løsningene som tidligere har fungert. Det kan hemme evnen til fornyelse og føre til at ett eller flere lag kan ta dem igjen, ifølge Gammelsæter.
– Rosenborg har jo låst seg til én spillestil, for eksempel. Etter noen år lærer flere lag hvordan de kan sabotere denne stilen. Når suksessformelen ikke fungerer lenger blir det lett rådvillhet og krise. Det er kanskje dette som har skjedd i Rosenborg. De kan ha gått i suksessfellen, avslutter han.
