En doktorgradsavhandlingen fra Karolinska Institutet i Sverige tyder på at tilbakemeldinger som handler om menneskers karakter har en tendens til å gjøre dem usikre heller enn trygge.
iStock
Denne typen ros skaper stress og usikkerhet
LEST OM LEDELSE: Under koronakrisen har mange jobbet på hjemmekontor. Oppmerksomme ledere har gitt tilbakemeldinger over telefonen eller digitalt, men mange har fått mindre umiddelbar respons på arbeidet sitt enn ellers.
Men er all respons nyttig? Hva slags tilbakemeldinger motiverer? Og er det noe som virker mot sin hensikt? Det ville den svenske hjerneforskeren Alva Appelgren undersøke.
Foto: alvaappelgren.com
Skannet hjerner
I doktorgradsavhandlingen hun har skrevet ved Karolinska Institutet, og i boka «Motiverad», presenterer hun hvilke typer tilbakemeldinger som fungerer best, skriver Chef.se.
For å avdekke hvordan tilbakemeldinger påvirker de som mottar dem brukte Appelgren et magnetkamera som registrerte aktiviteten i hjernen.
Det viste seg at forsøkspersonene reagerte ulikt på om responsen var knyttet til personlighet eller mer konkret til arbeidsoppgaven.
Appelgren fant at personorientert ros, som «du er smart» eller «du jobber kjempebra» skaper mer stress, mindre motivasjon og noe lavere prestasjoner enn oppgaveorientert ros av typen «her valgte du riktig».
Best med oppgaveorientert tilbakemelding
Det kan se ut som om beskrivelser av menneskers karakter har en tendens til å gjøre dem usikre heller enn trygge.
– Ros knyttet til personlige egenskaper tar fokus fra oppgaven og leder til selvrefleksjon, at mottakeren begynner å tenke på seg selv i stedet for arbeidet, sier Appelgren til Chef.se.
Generelle tilbakemeldinger gir heller ikke noe informasjon om hva folk har gjort bra og hva de bør endre på i arbeidet sitt.
– For å oppmuntre en viss atferd, trengs det mer spesifikk tilbakemelding rundt arbeidsoppgavene, sier hjerneforskeren.
3 råd for gode tilbakemeldinger
Her er hennes tre råd for tilbakemeldinger som fungerer.
1. Vær spesifikk. Generell ros som «bra jobba» er hyggelig, men ikke spesielt utviklende.
2. Prestasjon framfor person. Uspesifikk feedback som handler om mottakerens personlighet skaper ofte usikkerhet.
3. Gå foran med et godt eksempel. Får du ikke nyttige tilbakemeldinger selv, anbefaler Appelgren å gå foran som et godt eksempel og gi den type feedback du selv ønsker deg, og forklare de rundt deg at tilbakemeldinger er velkomne.
Dagens Perspektiv gikk dypere inn i hvordan man gir gode tilbakemeldinger i denne artikkelserien i 2019, med utgangspunkt i boka «Gi og motta tilbakemeldinger» av psykolog Guro Øiestad.
