– Det står godt til med medbestemmelse og medvirkning i staten

Statens mektige personaldirektør Gisle Norheim har et annet syn på både de statsansattes medbestemmelse og statlige arbeidsgiveres styringsiver, enn det AFI-forsker Eivind Falkum trekker fram i sin nye bok.

– Det står godt til med medbestemmelsen

Forsker og forfatter av boken «Makt og opposisjon i arbeidslivet», Eivind Falkum, sier til Dagens Perspektiv at en av dem han håper vil lese hans nye bok, er personaldirektøren i staten Gisle Norheim.

Selv understreker Norheim overfor Dagens Perspektiv at han ennå ikke har lest boken til Falkum – «men ser frem til å lese den». Norheim kan derfor ikke kommentere selve innholdet i boken, men på generell basis mener han det står godt til med både medbestemmelse og medvirkning i staten.

– Mitt inntrykk er at det står godt til med medbestemmelse og medvirkning i staten, det hører jeg fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

– Det finner jeg også støtte for i arbeidsgiverbarometeret som Kommunal- og moderniseringsdepartementet står bak. I vår stilte vi arbeidsgiverne i staten en rekke spørsmål om håndteringen av pandemien. Godt samarbeid med de tillitsvalgte ble pekt på som et viktig suksesskriterium i opprettholdelse av driften under krisen, sier Norheim.

Flere svar i barometeret

Foto

Gisle Norheim er personaldirektør i staten. (Foto: Vidar Ruud/NTB)

Gisle Nordheim har imidlertid lest Medbestemmelsesbarometeret som forsker Falkum og han kolleger utarbeider nøy. Og personaldirektøren legger vekt på at det finnes flere svar, som viser at ståa i staten er ganske bra.

– Medbestemmelsesbarometeret for 2019, som skilte mellom de fem ulike tariffområdene i norsk arbeidsliv, viste også at ansatte i det statlige tariffområdet opplever nest høyest eller høyest innflytelse på områdene «egen arbeidssituasjon», «arbeidsorganisering» og «styring og organisering av virksomhetene», påpeker han.

Norheim viser til at det frem til 2019 ikke var egne tall for det statlige tariffområdet (altså statsforvaltningen), men kun samletall for statlig sektor der også helseforetakene og andre statlige foretak inngikk. Det kan ha bidratt til å tegne et galt bilde av situasjonen i statlige virksomheter og i det statlige tariffområdet som helhet, mener han.

Arbeidsgiver svarer for resultatene

– Falkum påpeker i boken sin at staten stadig blir mer opptatt av styring og kontroll. Hvorfor er det viktig med «mer styring og kontroll»?

– Jeg er opptatt av å styrke partssamarbeidet lokalt og tre-parts samarbeidet sentralt. Dette er viktig for å sikre oppslutning i virksomhetene om nødvendige omstillinger og endringer og ikke minst for tilliten og legitimiteten til statlige virksomheter i samfunnet for øvrig, sier personaldirektøren.

– Jeg anerkjenner og vet av erfaring at å trekke inn medarbeidernes kunnskap, innsikt og erfaring i den langsiktige utviklingen av virksomheten, er helt avgjørende for å lykkes. Samtidig er det viktig å tydeliggjøre at arbeidsgiver og tillitsvalgte har ulike roller og ulikt ansvar i virksomheten.

– Det er arbeidsgiveren som har ansvar for styringen av virksomheten og som svarer for resultatene, framhever Norheim.

– Hvorfor ønsker staten da å fjerne forhandlingsretten i Hovedavtalen?

– Vi tok opp spørsmålet om endringer i forhandlingsbestemmelsen da vi åpnet forhandlingene om revisjon av hovedavtalen i fjor. Dette betyr imidlertid ikke at vi vil svekke medbestemmelsen. Tvert imot, vi ønsker å styrke den reelle medbestemmelsen, både gjennom økt deltakelse i det langsiktige utviklingsarbeidet og gjennom å styrke drøftingsbestemmelsen, sier Norheim.

– Jeg vil minne om at det kun er i det statlige tariffområdet vi har slike forhandlingsbestemmelser. En slik forhandlingsrett eksisterer ikke arbeidslivet for øvrig, likevel klarer de å sørge for aktiv medbestemmelse og viktig medvirkning fra de ansatte.

Det er arbeids­giveren som har ansvar for styringen av virksomheten og som svarer for resultatene

– Kommer dere til å dette opp igjen neste gang revisjon av Hovedavtalen skal opp til diskusjon?

– Etter at det i fjor dessverre viste seg at det ikke var grunnlag for å føre forhandlinger om revisjon av hovedavtalen, ble partene i det statlige tariffområdet enige om at det ville være nyttig å få bedre kjennskap til hvilken kunnskap tillitsvalgte og arbeidsgiverrepresentanter har om hovedavtalen og hvordan den forstås og praktiseres, forklarer Norheim. 

Ifølge ham ser partene også verdien av å identifisere mulige årsaker eller forklaringer til at det lokale partssamarbeidet oppfattes som godt eller dårlig. Derfor har KMD i samarbeid med partene gitt Forskningsstiftelsen Fafo i oppdrag å se nærmere på dette.

– Ambisjonen er at oppdraget skal bidra til en revidert hovedavtale, som i enda større grad legger til rette for å styrke samarbeidet lokalt, sier Gisle Norheim, som på langt nær har gitt opp håpet om en «revidert hovedavtale»:  

– Arbeidsgiverrådet i staten oppfatter hovedavtalen som et svært viktig verktøy for medbestemmelse. Innspill fra rådet og de vurderingene vi gjorde i forkant av forhandlingene i fjor, vil styre hvilke ambisjoner og krav vi vil fremme på vegne av staten i forhandlingene om revisjon av hovedavtalen. Disse starter etter planen i slutten av november, sier statens personaldirektør.