Erik Gunnar Braathen. Flyarvingen som ikke klarer å holde seg på bakken starter nytt flyselskap.
Terje Pedersen / NTB
Braathen flyr igjen
KOMMENTAR. Bildet av de seks herrene som denne uken har startet nytt flyselskap, ser ut som en reklameplakat for neste sesong av TV-serien Exit.
Med Erik Gunnar Braathen i spissen – mannen som er tildelt den artige tittelen «flyarving» – skal den nye flygjengen nå erobre et marked som ligger på sotteseng.
Nytt flyselskap med Erik Braathen i sentrum. Ellers består ledelsen i selskapet av herrene Brede Huser, Thomas Ramdahl, Asgeir Nyseth, Alf Sagen, Bjørn Erik Barman-Jenssen og Tord Meling. (Foto: Nicolas Tourrenc)
Det kan være en smart strategi. Det har vel aldri vært billigere å leie fly eller å finne ledig personell. Dessuten har de etablerte selskapene redusert antall flygninger, så det vil også bli enkelt å få de nødvendige tillatelsene til å fly de destinasjonene selskapet har pekt seg ut.
Likevel er det et heftig grep. Å starte flyselskap nå, lissom. Samme dag som flygutta lanserte seg selv, kunngjorde det ungarske lavprisselskapet Wizz Air at de også starter med flygninger i Norge.
Konkurransen i flymarkedet er ekstrem. Stakkars SAS og enda mer stakkars Norwegian.
Erik Gunnar Braathen, ja. Flyarvingen. De som har levd en stund, husker tiden i norsk luftrom før Bjørn Kjos og Norwegian. Da var det Braathens SAFE mot SAS. Litt sånn Norge mot Sverige. SAS vant til slutt over det norskeide flyselskapet som Braathens-familien kontrollerte.
Og, bare for å ha sagt det – det er hold i begrepet «flyarving». Det var Eriks bestefar Ludvig Gunnar Braathen som startet Braathens SAFE allerede i 1946. Fra 1977 til 1989 var det pappa Bjørn Gunnar som satt bak spakene som administrerende i flyselskapet, før det altså ble Erik Gunnar sin tur.
Planen hans er å komme på vingene med fem fly innen sommeren neste år
Erik Braathen var administrerende direktør i Braathens SAFE i 10 år, fram til 1999. I 2001 var det slutt. Braathens ble slukt av SAS og Norwegian tok over rollen som sulten lillebror i den norske flyfamilien. Men Erik Braathen ble med på Norwegian-eventyret. Både som leder og nestleder i styret og som en av Norwegians største eiere helt fram til 2009. Braathen gjorde en god jobb i Norwegian-styret. I 2006 ble han sågar kåret til «årets styreleder» for å ha loset selskapet gjennom – en av deres etter hvert nokså mange – kriser.
Erik Braathen har siviløkonomutdanning fra Seattle og Phoenix i USA. Den utdanningen har han brukt godt. Etter at Braathens SAFE gikk inn for landing for godt, har Erik Braathen brukt tiden på investeringer. Som leder i investeringsselskapet Sayonara forvalter han og familien en formue på rundt én milliard kroner ifølge Kapital. Om lag halvparten er investert i ulike fond, blant annet i hedgefondet AKO Capital, som oljefondssjef Nicolai Tangen grunnla.
Kapital kan også fortelle at 64 år gamle Braathen eier en av hovedstadregiones flotteste eiendommer på Snarøya i Bærum, med 16,2 mål tomt og privat strandlinje.
Men selv om Erik Braathen fremstår som en som har penger til meierismør, har han og flygjengen hans søkt om koronastøtte fra staten – før et eneste «Braathen-fly» har tatt av. Sånt er mat for Twitter, men Erik Braathen lar seg nok ikke affisere. Planen hans er å komme på vingene med fem fly innen sommeren neste år. Lykkes de, vil de etter eget sigende ha nærmere 400 ansatte innen 2022. Besetningen ombord skal til og med bli underlagt norske kollektivavtaler.
Braathen & co – navnet på det nye flyselskapet er ennå ikke klart – sier de vil satse på det «det norske stamrutenettet, samt direkteflyginger til europeiske reisemål».
De går med andre ord rett i strupen på Norwegian og SAS.
