Her er lederstilene som trygger de ansatte

– Store omstillinger på arbeidsplassen, som omstruktureringer, nedbemanninger og permitteringer øker risikoen for psykiske lidelser som angst og depresjoner i tiden etterpå, forteller Lise Fløvik, forsker ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Hun har nylig ferdigstilt sin doktoravhandling der hun undersøkte hvilke konsekvenser store omstillingsprosesser har for arbeidsmiljøet og de ansattes psykiske helse.

Effekter 2 år etter

Forskningen, som er gjort i samarbeid med forskerne Jan Olav Christensen og Stein Knardal, er basert på en spørreundersøkelse med om lag 5000 arbeidstakere som STAMI har sendt ut annet hvert år siden 2003, for å følge utviklingen over tid.

Resultatene viste at de ansatte hadde økt risiko for psykiske lidelser som angst og depresjon dersom de hadde vært gjennom en større omstilling på arbeidsplassen.

Effekten var målbar både ett og to år etter at endringsprosessen var gjennomført.

– Undersøkelsene våre tyder på at det særlig er uforutsigbarheten de ansatte opplever i forbindelse med store endringsprosesser som kan bidra til psykiske plager i etterkant, forteller Fløvik.

De ansatte som hadde vært gjennom store endringer opplevde lavere forutsigbarhet, et dårligere sosialt klima, redusert støtte fra ledere og kollegaer og usikkerhet om egen rolle og arbeidsoppgaver. Dette hang igjen sammen med psykiske problemer senere.

Det er særlig uforutsigbarheten de ansatte opplever i forbindelse med store endringsprosesser som bidrar til psykiske plager

Blir ikke herdet

De negative konsekvensene var ekstra store dersom de ansatte hadde vært gjennom gjentatte runder med omstilling.

– Det ser ikke ut til at man blir mer motstandsdyktig eller herdet mot effekten av større endringer på arbeidsplassen ved å ha vært gjennom slike endringer før. Våre funn indikerer heller at ansatte kan bli endringstrette og mer sårbare ved nye endringer, sier forskeren.

Med et arbeidsliv som er i kontinuerlig endring, kan resultatene virke nedslående.

Det ser ikke ut til at man blir herdet av å ha vært gjennom endringer før

God ledelse vaksinerer mot plager

Men forskerne oppdaget også noe mer oppløftende, nemlig at ledere kan bidra til å forebygge de negative effektene endring har på psykisk helse.

– Ledere kan på et vis vaksinere de ansatte mot psykiske helseplager gjennom måten de leder på. Dette særlig ved å redusere opplevelsen av usikkerhet og uforutsigbarhet, forklarer Fløvik.

Ledere kan redusere usikkerheten og uforutsigbarheten

Forskerne identifiserte tre typer ledelse som bidro positivt til hvordan de ansatte mestret omstillingen:

• Støttende ledelse, der lederen er tilgjengelig og gir de ansatte den støtten de trenger.

• Rettferdig ledelse, der ansatte opplever at det er en rimelig fordeling av oppgaver og at ingen blir favorisert.

• Bemyndigende ledelse, der de ansatte blir godt inkludert i beslutningsprosesser og oppfordret til å si hva de mener.

Skap forutsigbarhet

Disse tre lederstilene, som ofte henger godt sammen, kan redusere belastningen de ansatte opplevde ved store endringer.

Nøkkelordet var forutsigbarhet.

– Disse måtene å lede på øker sjansen for at de ansatte opplever arbeidsplassen som mer forutsigbar og trygg, til tross for at man står i tider med mye endring. Vi ser også at det kan gi færre psykiske helseplager blant de ansatte i ettertid, sier Fløvik. 

Nyttig i koronaledelse

Fløvik mener resultatene kan ha overføringsverdi til hvordan ledere skal håndtere koronakrisen, som også skaper usikkerhet blant mange arbeidstakere.

– En leder som informerer godt, tilbyr støtte, inkluderer de ansatte i beslutningene som skal tas og bidrar til at de opplever det som en rettferdig prosess, skaper mer forutsigbarhet og reduserer dermed påkjenningene på de ansatte, sier hun.

Hun håper kunnskapen vil være nyttig for ledere, uansett bransje og nivå.

– Ledere kan definitivt være med på å skape forutsigbarhet i en verden preget av endring, sier Fløvik.