Virus slo ut 50 i påskefjellet

– Det hele startet palmelørdag i fjor, forteller daglig leder for DNT Oslo og omegn, Henning Wikborg.

Da ble han og resten av ledelsen i Den norske turistforening varslet om at en gjest var blitt syk på en av hyttene deres og fraktet til sykehus.

– Det at en gjest blir syk, er i seg selv ikke så rart. Vi har jo mange tusen gjester i påsken. Like vel kontaktet vi andre hytter, og fikk i løpet av søndagen høre at det var flere som var blitt syke, sier Wikborg.

Hva hadde rammet gjestene?

Søndag formiddag skjønte DNT-ledelsen at noe alvorlig kunne være på gang. Spørsmålet var «hva»? Hadde det med hygienen på hyttene å gjøre? Ble folk matforgiftet av deres mat?

Ingen visste, og dermed ble første oppgave å finne ut.

– Vi tok kontakt med Mattilsynet, som etter hvert kunne fortelle oss at dette dreide seg om det såkalte noroviruset, som ga magesyke, kvalme og oppkast, forteller Henning Wikborg.

Det var kanskje ikke godt nytt for dem som var rammet, men det var ganske gode nyheter for DNT:

– Det betød at det ikke var nødvendig å sette folk på hyttene i karantene, blant annet. Det kunne blitt en konsekvens. Dessuten betød det at dette var en «tilreist sykdom». Det var «noe som gikk» og oppsto altså ikke på våre hytter.

50 registrert syke

– Så da var alt fryd og gammen?

– Nei. Folk var jo syke. På våre hytter. Og de var veldig smittsomme. Men når vi visste hva vi hadde å gjøre med, kunne vi lage en plan, sier Wikborg.

Planen bestod i at de tre berørte turistforeningene i Oslo, Drammen og Telemark koordinerte og fordelte det videre arbeidet mellom seg. De tok de samme grepene og bestemte hvem og hva som skulle sies til gjester, publikum og presse.

– Vi laget rutiner med faste informasjonspunkter, og la ut ny info på våre hjemmesider til faste tider to ganger i døgnet. Dermed kunne vi lettere konsentrere oss om det praktiske, å ta oss av de syke gjestene og få dem transportert ut fra hyttene. Vi opprettet kontakt med AMK-sentralen og Røde Kors som ga oss bistand i det arbeidet.

Virus-krisen varte i én uke. Sykdommen spredde seg, og til sammen ble det registrert rundt 50 syke, på 10 ulike hytter.

– Sannsynligvis var det flere. Vi regner med at en del merket sykdomstegn tidlig, og dro hjem for egen maskin før de ble for syke, forteller Wikborg.

Koordinering avgjørende

– Hva er den viktigste lærdommen etter en slik hendelse?

– Det er viktigheten av å «sette stab». At vi klarte å koordinere oss og fordele oppgavene mellom oss. At vi kunne gi felles informasjon fra ett sted. Det ga oss tid og rom til å ta oss bedre av pasientene. Husk at det var tre ulike turistforeninger involvert. Hadde vi ikke klart å koordinere oss, kunne situasjonen raskt blitt mer kaotisk, mener Henning Wikborg.

– Er det noe dere kunne gjort annerledes, når du nå ser ting litt på avstand?

– Vi har mange flinke folk. Det lærte jeg også. Det var en del diskusjon om når vi skulle gått ut med informasjon om at noen var syke. Min kommunikasjonssjef ville vi skulle gjøre det umiddelbart, men jeg ville vente til jeg visste mer. Jeg var daglig leder, og ville ikke risikere å be tusenvis av påskegjester holde seg hjemme hvis det ikke var nødvendig.

Den viktigste lærdommen var betydningen av å "sette stab", å koordinere oss og fordele oppgavene mellom oss. 

– Vi ventet dog kun et snaut døgn. Og i ettertid hadde nok kommunikasjonssjefen rett. Vi skulle ha gått ut med informasjon litt tidligere, sier Henning Wikborg.

En annen ting han ser de kunne vært tydeligere på, var kommunikasjonen med andre aktører. De hadde ikke klarlagt tydelig nok hvem og hvordan de skulle kommunisere med AMK-sentralen. Dermed oppsto det ved et tilfelle en litt hissig krangel mellom AMK og folk fra DNT.

– Det var unødvendig, og kunne vært unngått med tydeligere ansvarsfordeling, erkjenner daglig leder Henning Wikborg i DNT Oslo.