– Trenger en kvinne i krisetid

Dagens Perspektiv har snakket med flere eksperter om hvilke utfordringer den nye Hydro-sjefen står overfor. Forfatter Lilla Sølhusvik har skrevet boka "Fordi det er verdt det. Kvinners vei mot toppen av næringslivet".

Aasheim er ikke bare Hydros første kvinnelige leder. Mens nesten halvparten av topplederne i offentlig sektor nå er kvinner, hører kvinnelige toppsjefer i næringslivet fortsatt til sjeldenhetene. 

Når Aasheim tiltrer blir det fire kvinnelige toppsjefer blant de 50 største selskapene på Oslo børs ved utgangen av 2018.

Det var bakteppet for at NRK-journalist Lilla Sølhusvik i vår ga ut boka «Fordi det er verdt det. Kvinners vei mot toppen av næringslivet».

Hun intervjuet åtte av de fremste kvinnelige toppsjefene i næringslivet om hvordan det er å ha en slik rolle i tradisjonelt mannsdominerte bransjer.

– Mange håper at neste generasjon kvinner skal slippe å være rollemodeller.

Jubel for Aasheim

Sølhusvik forteller at topplederne hun snakket med i forbindelse med bokprosjektet savnet å ha flere kvinner rundt seg på jobb. Flere hadde opplevd å være eneste kvinne i ledergruppa, og mente at det kunne være en belastning.

– Det var jubel blant flere av disse da de hørte at Hilde Merete Aasheim blir ny konsernsjef i Hydro. De ønsker at det skal bli flere kvinner i toppen. Mange ga også uttrykk for at de håpet at neste generasjon kvinner skulle slippe å være rollemodeller og enslige blant mannlige kolleger, forteller hun.

Tøffest på vei opp

Sølhusvik har likevel inntrykk av at det tøffeste for kvinner i næringslivet som regel er veien mot toppen.

– Når du først er ansatt som toppsjef har du fått autoriteten, da er det du som bestemmer. Mange av dem opplever det faktisk som enklere å være toppsjef enn å være mellomleder, sier Sølhusvik.

– Mange av dem opplever det faktisk som enklere å være toppsjef enn å være mellomleder.

Som leder for et stort internasjonalt konsern må Aasheim også representere selskapet i utlandet. Er det mer krevende å være kvinnelig toppleder internasjonalt enn i likestillingslandet Norge?

– Faktisk kan det ofte være motsatt. Flere kvinner jeg har snakket med sier det er lettere å få respekt for posisjonen sin i utlandet. I mange land har man et mer hierarkisk arbeidsliv enn i Norge. Det gjør at du mer automatisk får autoritet på grunn av tittelen din, forteller hun.

Kan bety løft for kvinnene i Hydro

Selv om Aasheim blir Hydros første kvinnelige toppsjef, tviler Sølhusvik på at de ansatte vil merke stor forskjell ved at de nå får en kvinne på toppen.

– Jeg tror i liten grad det finnes en egen kvinnelig lederstil. Kvinner som har jobbet seg opp i et mannsdominert miljø er ikke valgt fordi de er kvinner, men fordi de er best. Det viktigste for dem er å levere resultater. 

Men på ett område mener hun kvinnelige ledere skiller seg ut:

– Jeg tror kvinner er flinkere til å se andre kvinner, på samme måte som menn ofte er flinkest til å se menn. Flere av lederne i boka mi har vært gode på å løfte fram andre kvinner, så det har blitt en større andel kvinner i ledelsen etter at de tok over. Ikke fordi de velger kvinner på bekostning av flinkere menn, men fordi de legger merke til gode kvinnelige kandidater, og kanskje har pushet litt ekstra på for å overtale dem til å ta imot nye utfordringer, forteller Sølhusvik.

Når det gjelder kvinner i ledelsen i Hydro starter Aasheim riktignok med et godt utgangspunkt. Mens det bare er 18 prosent kvinnelige ansatte i selskapet som helhet, er andelen kvinner i konsernledelsen ifølge årsberetningen på 40 prosent.

Viktig med støttespillere

Hva skal til for å lykkes som kvinnelig toppleder i et mannsdominert miljø?

– De jeg intervjuet til boka mi var først og fremst kjennetegnet av at de var ekstremt dyktige fagpersoner. Ingen kunne ta dem på at de ikke hadde den faglige tyngden de trengte, sier Sølhusvik.

Hun viser til at Aasheim har solid faglig bakgrunn og kjenner Hydro godt, og dermed har et godt utgangspunkt.

Sølhusvik mener Aasheim allerede må ha gjort mye riktig siden hun nå får den viktige oppgaven som leder for en av Norges aller største selskaper. Basert på erfaringene fra andre kvinnelige næringslivsledere vil hun likevel gi ett råd:

–  Næringslivslederne jeg snakket med trekker alle fram at det er viktig ha et godt nettverk rundt seg. Det å ha en mentor å søke råd hos og gode støttespillere utenfor jobben er svært verdifullt.

Kommenterte karisma

Da det ble kjent at Aasheim skulle ta over sjefsjobben i Hydro skrev meglerhuset ABG Sundal Collier i nyhetsbrevet til sine kunder at «hun ikke utmerker seg som veldig karismatisk». Uttalelsen skapte sterke reaksjoner. Sølhusvik mener dette sier mest om meglerhuset.

– Hva er kvinneandelen i dette meglerhuset, tenkte jeg da jeg så det. Og det var jo ikke veldig overraskende å se at hele ledergruppa deres består av menn. Jeg kjenner dem ikke, men det er nærliggende å tro at slike uttalelser kommer lettere igjennom i miljø hvor man ikke har så mange kvinnelige kolleger. Jeg tror ikke de ville kommet med den typen vurdering av en mannlig næringslivstopp, sier hun.

– Selskaper har en tendens til å velge kvinner til lederposisjoner når selskapet er i krise.

Trenger en kvinne i kriser

Hydro har hatt en utfordrende periode, med problemene ved Alunorte-fabrikken i Brasil og et dataangrep som lammet deler av virksomheten. Sølhusvik viser til at det ikke er helt uvanlig at selskaper satser på kvinnelige toppledere når de står i en vanskelig situasjon.

– Forskning fra flere land viser at selskaper har en tendens til å velge kvinner til lederposisjoner når selskapet er i krise. Da trenger man en trygg og stabil leder, og interne kandidater som alltid har levert og gjort jobben blir mer aktuelle, forteller hun.