Trenden i ferd med å snu

Sverdrup er organisasjonspsykolog, forsker på strategi og ledelse og har tett kontakt med næringslivet.

– Mange av konsulentbyråene innenfor ledelse har vært opptatt av at bedriftene skal dyrke talentene og enerne, og har tilbudt målesystemer med karakterer på hver enkelt ansatt. Men nå synes jeg at jeg ser en tilbakegang på dette.

Nå opplever hun at mange bedrifter går bort fra et slikt fokus.

– Mange bedrifter ser nå at det er andre måter å jobbe på enn å dyrke enerne. Det erstattes med å jobbe med at alle kan oppleve utvikling i forhold til sitt eget nivå, forteller hun.

Tørre å feile

Sverdrup forteller at mange bedrifter ser verdien av å gjøre de ansatte trygge på å feile, og er nysgjerrige på hvordan de kan jobbe med det.

– Bedriftene ser at det lurt å skape en psykologisk trygghet som gjør at de ansatte tør å prøve og feile og lære av dette. Et eksempel er DNB. For å senke terskelen for at de ansatte skal være åpne om feil, har de bestemt seg for at ledelsen selv skal synliggjøre egne feil på intranettet Facebook at Work. På den måten ønsker de å skape en lærende kultur, der det er greit å feile og lære av feilene, forteller hun.

– Ledelsen i DNB synliggjør egne feil internt på Facebook at work, for å vise at det er greit å prøve og feile, og dermed skape en lærende kultur.

Konkurranse kan gi uetisk atferd

Organisasjonspsykologen forteller at innen forskningen skiller man mellom å dyrke et prestasjonsklima der enerne trekkes fram og dyrkes, og et mestringsklima, der hver medarbeider måles på om de utvikler seg og presterer godt sammenlignet med seg selv.

– Tanken bak å satse på en prestasjonskultur er at folk vil knive om å være på toppen og derfor yte en ekstra innsats. Men å dyrke en slik kultur kan få flere negative konsekvenser, forteller Sverdrup. Hun ramser opp:

– Noen ganger kan et ensidig konkurransefokus resultere i uetisk atferd, som at folk begynner å jukse eller ta snarveier for å få bedre resultater. Det kan også føre til utbrenthet ved at folk blir presset til å jobbe for mye. Og det kan gå på bekostning av samarbeid og kunnskapsdeling i bedriften, hvis det straffer seg å gjøre kollegaene gode, forteller hun.

Motsatsen til en dyrking av enerne og individuell konkurranse er å skape et mestringsklima i bedriften.

– Fokus på hvordan den ansatte kan bli bedre, basert på det nivået de selv er på, vil være et sunnere perspektiv. Da unngår du ulempene ved konkurransekulturen, forteller hun.

Må trigge indre motivasjon

Hva sier forskningen om hva som gir best motivasjon og prestasjoner?

– Det kommer litt an på type oppgaver. Hvis det gjelder ensformige rutineoppgaver kan ytre belønning være motiverende. Da kan konkurranse eller ekstra belønning for økt innsats ha noe for seg, medgir hun.

Men for andre oppgaver tyder forskningen på at ytre motivasjon har liten effekt:

– For mer komplekse oppgaver som krever kreativitet og samarbeid, vil det være mye viktigere å trigge den indre motivasjonen. Folk må finne glede i arbeidet i seg selv. Da er det mye viktigere å ha autonomi i arbeidet, det å ha frihet og kompetanse til å ta beslutninger, sier hun. Og legger til:

– Å få tilbakemeldinger på det du gjør er motiverende for alle, det har mye å si for hvordan folk presterer.

– Det viktigste er å ha autonomi i arbeidet, å ha frihet og kompetanse til å ta beslutninger

Nederlag verdifull erfaring

Når det kommer til rekruttering, er mange bedrifter skeptiske til å ansette folk som ikke kan vise til fullført utdanning og solid jobberfaring. Det er det liten grunn til, mener Sverdrup.

– Erfaringer med å ha møtt motstand og bearbeidet det gjør at du står bedre rustet neste gang. Derfor ville jeg ikke være redd for å ansette noen som også har opplevd noen vanskelige ting.

Hun opplever også at stadig flere i næringslivet tenker slik.

– Det virker som om flere bedriftsledere har oppdaget verdien av dette å kunne reise seg, at det er greit å feile og gå på noen nederlag og så komme tilbake. Bedriftene i dag står foran helt nye utfordringer. De trenger kreative mennesker som ser på ting på en ny måte. Folk som har klart seg på andre måter og har uvanlige erfaringer ser kanskje andre løsninger og muligheter enn de tradisjonelt skoleflinke.

– Erfaringer med å ha møtt motstand og bearbeidet det gjør at du står bedre rustet neste gang.

Hun trekker fram et ferskt eksempel:

– Rune Bjerke i DNB var nettopp ute og sa at når de rekrutterte så de etter «street smartness», nysgjerrige talenter som kunne bidra med noe annet. Folk kunne gjerne ha hull i CVen eller ha droppa ut av skolen, så lenge de var nysgjerrige og lærevillige og hadde andre kvaliteter selskapet trengte.