Theodor38, Dreamstime
Slutt å gruble over feil du gjør på jobben
Å tenke igjennom feil du har gjort på jobben for å lære av det er én ting. Å spole situasjonene i hodet om og om igjen, uten å noen gang bli ferdig med dem, er noe annet. Da er vi over i overtenking, eller negativ grubling om du vil.
Kanskje sa du noe skikkelig dumt i et møte, som du nå angrer på. Du tenker på hva du skulle ønske du hadde sagt. Hva du burde ha sagt. Kanskje kverner tankene dine rundt at du ikke meldte deg frivillig til et bestemt prosjekt da du hadde sjansen. Kollegaene dine jobber med det nå, og det går så det suser.
Lite effektiv problemløsing
Grubling er ikke bare en lite hyggelig å drive med. Ifølge psykolog og forfatter Alice Boyes er vedvarende grubling over feilsteg også tett knyttet opp mot dårlig problemløsing, angst og depresjon. Den gode nyheter er, fremdeles ifølge Boyes, at det finnes måter å komme seg ut av grublingen på. Og hun mener det er viktig å ta tak i det, både for den mentale helsa skyld og for produktivitetens skyld.
Alice Boyes skriver om dette i «How to stop obsessing over your mistakes» hos Harvard Business Review. I samme innlegg gir hun noen tips om hvordan man kan komme seg ut av et uheldig grublemønster. Her er essensen i tre av tipsene:
3 tips
* Få psykologisk avstand til det du grubler på. Hvis du for eksempel tenker at du ikke presterer godt nok (selv om du gjør en god jobb), tenk på det som farer gjennom hodet ditt som tanker og følelser. Istedenfor å si «jeg strekker ikke til», kan du si noe sånt som «jeg føler at jeg ikke strekker til», skriver Boyes. Eller kanskje gå steget videre og si: «dette er bare det grublende hodet mitt som «går varmt» igjen». Ideen er at det å kjenne igjen det absurde i egne reaksjoner, kan bidra til at man tar dem mindre seriøst. Andre ting til ettertanke er: Er du en sånn person som forventer at ting alltid skal gå bra for deg? Tror du at de andre saumfarer det du gjør, mens faktum er at de tenker mest på seg selv? Husk – det er ikke sikkert at alt her i verden dreier seg om deg.
* Skill mellom grubling og problemløsing. Du kan selvfølgelig få noe innsikt gjennom grubling, men som regel fører det til at du utsetter og unngår problemer. Dét er lite effektiv problemløsing, ifølge Boyes. Kanskje tenker du ikke på løsninger når du grubler. Kanskje tar det tid før du gjennomfører ting. For å skifte fokus fra grubling til forbedringsmodus anbefaler Boyes at man spør seg selv: «Hva er det beste valget nå, gitt realiteten i denne situasjonen?». Ta et første steg, selv om det ikke er det mest perfekte du kan gjøre.
* Sjekk om du feilkobler når du tenker. Noen ganger trigges grubling av kognitive feil, ifølge Boyes. Lær deg å kjenne igjen mønstre, oppfordrer hun. Har du for høye forventninger til deg selv? Mistolker du andres forventninger til deg? Ser du ikke at andre kan streve med det samme som deg? Grubler du over andres adferd – tenk også at det kan være slik at du ikke kjenner hele sannheten. Å innse at vi ofte ikke forstår hvorfor andre handler som de gjør, er ifølge psykologen en god kilde til å redusere grubling.
