Skipsfartens grønne stemme

Det som trengs, er større strategisk tålmodighet i næringspolitikken, mener Solberg.

Utgangstanken var å komme litt under huden på den tidligere KrF-politikeren Harald Solberg med den fargerike yrkesbakgrunnen.

Den består nemlig av jobber i både politikk, mediebransje, rederinæring og ved Det kongelige slott. 42-åringen var fra 2001 politisk rådgiver ved Statsministerens Kontor hos Kjell Magne Bondevik og fra 2003 statssekretær i Finansdepartementet hos Per-Kristian Foss.

Vestfoldingen forlot politikken i 2005 for å få seg en «ordentlig jobb». Den fant han i avisen Vårt Land, først som økonomidirektør, deretter som viseadministrerende direktør i morselskapet Mentor Medier og som administrerende direktør i Dagsavisen.

KrF-politiker og hoffets mann

Derfra, i 2011, gikk veien videre til Norges Rederiforbund hvor han begynte som direktør for næringspolitikk. Etter å ha blitt viseadministrerende direktør forlot han forbundet sommeren 2016 – for å lede Det kongelige Sekretariatet ved Slottet.

Etter ett og et halvt år ved det kongelige hoffet var det imidlertid slutt på å holde styr på Kongens reiser da Norges Rederiforbund kom med et tilbud han ikke kunne si nei til, nemlig å bli administrerende direktør.

Foto

De maritime næringene i Norge er helt i verdenstoppen og utgjør et sterkt innovativt miljø som stadig «jakter» på ny teknologi, særlig innen lavutslipp og digitalisering. Her fra Stavanger. Foto: Norges Rederiforbund.

Så hvem er denne Harald Solberg? Muligheten til et dyptgående portrett lå der, men det skulle fort vise seg at han var mer opptatt av å snakke om de maritime næringene og det grønne skiftet enn å gi fra seg for mye av sitt private jeg. Det stadig sterkere personfokuset i norsk offentlighet, er han ingen tilhenger av.

Hans miljøengasjement virker ektefølt og overbevisende. Solberg er svært opptatt av skipsfartens omstilling i en mer miljøvennlig retning, nullutslippsvisjon, teknologiutvikling, landets energisatsing, politikernes manglende, langsiktige tenkning – og det økende personfokuset i dagens samfunn.

Han leder landets største arbeidsgiver – interesse- og beredskapsorganisasjon for norsktilknyttede rederivirksomheter og offshoreselskap. En tung og tradisjonsrik aktør i det norske næringslivet som det blir lyttet til, verden over. At han er stolt av det, skinner godt gjennom.

Skaper enorme verdier

Den norske utenriksflåten består for tiden av 1787 skip over hele verden. Norge er ett av få land med en komplett maritim klynge, det vil si at landet har bedrifter i alle ledd av verdikjeden.  

Maritim næring sysselsatte i fjor rundt 85.000 personer og bidro med en verdiskaping på over 140 milliarder kroner. Rundt 40 prosent av de ansatte jobber i rederinæringen. Norge er verdens femte største skipsfartsnasjon, målt i verdi.

De maritime næringene i Norge er helt i verdenstoppen og utgjør et sterkt innovativt miljø som stadig «jakter» på ny teknologi, særlig innen lavutslipp og digitalisering.

Selvgående, batteridrevne containerskip, helelektriske ferjer og oljeplattformer som styres fra land, er bare noen eksempler. Det skjer mye i næringen i den tidligere så analoge bransjen.

Må finne nye svar

– Den verden vi har i dag, er ikke bærekraftig. Vi må derfor finne nye svar på klimautfordringene. Det gir kjempemuligheter for den norske maritime klyngen fordi vi sitter på en enorm kompetanse, sier en entusiastisk Solberg i samtale med Dagens Perspektiv.

Hele 90 prosent av verdens varetransport foregår til sjøs. Skipsfarten står for «bare» 2,7 prosent av alt menneskeskapt klimautslipp, men likevel:

– Utslippene er for høye, sier 42-åringen bestemt.

– 83 prosent av vårt energibehov i dag dekkes av fossile ressurser. Denne energikilden vil ta slutt en gang. Da er det helt logisk at vi må satse nytt. At vi som energinasjon ikke ser potensialet, er meg en gåte. Å vente på at nysatsinger blir lønnsomme, er ikke den rette måten å tenke på, poengterer vestfoldingen, med en viss utålmodighet i stemmen.

At de maritime næringene, med sin unike kompetanse, vil greie å gjennomføre det grønne skiftet, er han «hellig» overbevist om.

– Det skjer noe hele tiden ute i medlemsbedriftene. Snart vil 80 batteridrevne ferjer gå i rute langs kysten av Norge, sier Solberg, med henvisning til det imponerende utviklingsarbeid som skjer i landet.

Havvind – et nytt norsk industrieventyr?

For mulighetene finnes, mener han og trekker fram havvind som en viktig driver i energiomstillingen i Europa.

– Flytende havvind kan bli et nytt, norsk industrieventyr dersom vi satser riktig. Norsk sokkel er dyp, bratt og har flere områder med god vind. Den er derfor svært godt egnet for flytende havvind, understreker den tidligere KrF-politikeren.

Fordelen er at teknologi og kompetanse fra olje- og gassbransjen lett kan overføres. En rekke av Rederiforbundets medlemmer er engasjert i å bygge havvindanlegg i utlandet, mens det her hjemme nesten er «vindstille».

– Vi har behov for å bygge opp et hjemmemarked. Det haster derfor å få avklart, hvilke områder som kan bygges ut og hvilke konsesjons- og skattemessige vilkår og incentivordninger som skal gjelde ved en industriell satsing, understreker direktøren.

– I stedet går vi oss vill i arealkamper på land, mener han.

Havvind har også en annen fordel enn ren energi. Den kan brukes i produksjon av hydrogen fra vann. Et spennende alternativ for skip som skal seile langt, syns Solberg.

– Flytende løsninger kan bidra til etablering av hydrogentilførsel i et volum og omfang som kan gjøre det interessant for skipsfarten, påpeker direktøren.

For korttenkte politikere

For at landets maritime næringer skal kunne lykkes med de vedtatte målene om halvering av klimagassutslippene, trengs det større, strategisk langsiktig tenkning i det politiske miljøet og en helhetlig politikk, mener Rederiforbundets direktør. For den finnes ikke i dag, til tross for uttrykt politisk vilje til å få til «det grønne skiftet».

– Det vedtas og avskaffes ordninger før næringen rekker å snu seg. Vi trenger mer langsiktighet og tålmodighet som sikrer at ordningene får virke. Politikerne og støttemiljøet flytter fokuset altfor fort. Hvor er det nasjonale, strategiske lederskapet? spør han retorisk.

Hopp-og-sprett-politikk

Eksempler på denne korttenktheten er incentivordningen for godsoverføring fra land til sjø. Den ble fjernet i revidert nasjonalbudsjett.

– Det er beklagelig fordi det er stort behov for en stabil politikk som varer over tid. Tiltaket bryter dessuten med Stortingets ambisjoner om å overføre gods fra vei til sjø, og er i strid med gjeldende Nasjonal Transportplan, understreker Harald Solberg.

– Denne typen hopp-og-sprett-politikk er svært vanskelig for våre medlemmer å forholde seg til, mener direktøren.

Et annet eksempel han viser til, er vrakpantordningen for skip. Vilkårene sørget for at den i praksis ikke ble brukt.

– Behovet for en slik vrakpant er helt klart til stede, men istedenfor å justere vilkårene, ble ordningen avskaffet, sier Solberg.

Handlingsplan for grønn skipsfart

I slutten av juni la regjeringen fram sin handlingsplan for grønn skipsfart. Og den ser lovende ut fordi den har ambisiøse mål. Lengre kontrakter, risikodeling i prosjektene og en økt vilje til betaling for mer miljøvennlige skip vil være viktig for å få fart på det grønne skiftet, mener rederiforbundets direktør.

– Det er dessuten bra at staten som stor innkjøper stiller krav om lav- og nullutslippsløsninger. Når den bruker sin innkjøpsmakt, fungerer den som en teknologidriver i markedet, fremhever Solberg.

I forbindelse med handlingsplanen opprettes et nullutslippsfond for næringstransport på minimum én milliard kroner fram til utgangen av 2020. Pengene skal gå til klimavennlige kjøretøy og fartøy i næringstransport og få fart på introduksjonen av batteri-, hydrogen- og biogassdrevne enheter.

Men så var det dette med langsiktighet igjen. Fondet gjelder fram til utgangen av neste år.

Veslevoksen siden fødselen

Den nærings-, innovasjons- og miljøengasjerte Harald Solberg fra Revetal i Re kommune betegner seg selv som «veslevoksen omtrent siden jeg ble født», som den eldste i en søskenflokk på fire. Han fikk en trygg oppvekst i et kristent hjem, med en far som var politisk aktiv for Kristelig Folkeparti, blant annet som ordfører i Våle kommune.

At det ble KrF også på ham, fra rundt midten av 90-tallet, falt nokså naturlig.

– Jeg var veldig opptatt av rettferdig fordeling, kampen mot urettferdighet, bistandspolitikk og fred og forsoning. Det er blitt et varig engasjement, forteller direktøren.

Han giftet seg i 1998 med Kristine som jobber som pedagogisk leder i en barnehage hjemme i Revetal.

– Kona har en helt avgjørende rolle for at familielivet skal fungere når jeg pendler mellom min jobb i Oslo og hjemmet i Vestfold, men også jeg deltar, forsikrer han.

– Jeg prioriterer høyt å komme meg hjem hver dag. Det fungerer bra, så lenge togene er i rute, forsikrer Solberg som ikke er særlig begeistret for Vys nye grep for regiontogene. Fra høsten av fjernes nemlig muligheten for å sitte på kontorvogn, et viktig tilbud for en pendlende direktør.

Personlig kristen

Solberg er fortsatt personlig kristen, med en tro som er ganske enkel i formen slik han uttrykker det.

– Nesten som barnetro, sier han.

KrF-medlem er han derimot ikke lenger. Han meldte seg ut av Kristelig Folkeparti da han begynte å jobbe på Slottet i 2016, og har siden dét vært partipolitisk nøytral.

Som Rederiforbundets øverste leder bruker han mye av sin tid på politikk, men er blitt mindre og mindre opptatt av partipolitikk. Han savner heller ikke politikkens konfliktfokus, posisjonering og taktikkeri.

KrFs nylige veivalg og inntreden i Solberg-regjeringen vil han ikke mene noe om.

For stort personfokus i politikken

Direktøren har «enorm respekt for alle som påtar seg politiske lederverv med alle forsakelser det krever». Det han derimot ikke liker, er den økende personliggjøringen av politikken, med et veldig sterkt fokus på enkeltpersoner. Sosiale medier har forsterket det hele, sier han og viser til den ødeleggende nettmobbingen som er blitt en belastning for mange.

– Vi står i fare for å gå for langt i vår jakt på politikerne. Politikken er blitt altfor personfokusert. Jeg frykter at dette skremmer vekk flinke folk. Hva betyr det for demokratiet på lang sikt? Hvis vi ikke klarer å gjøre noe med det, kan vi få et demokratisk problem, mener Harald Solberg.

Han syns at vi har fått et røffere, mer person-orientert samfunn, ikke minst på grunn av sosiale medier.

– Du får ikke utviklingen av sosiale medier «tilbake på tuben». Det er et stort paradoks at vi som samfunn bruker millioner av kroner mot mobbing, samtidig som vi har en politisk debatt med en ordbruk på Twitter og i kommentarfeltene som ikke kan beskrives som annet enn mobbing, poengterer 42-åringen.

Moralsk, men ikke moralist

Den sindige vestfoldingen har klare oppfatninger om hvordan folk bør opptre, men moralist vil han ikke kalle seg.

– Jeg er nok moralsk, men ingen moralist. Det hefter for mange nedverdigende trekk ved moralister.

– Vi må ha en bevissthet rundt hvordan vi oppfører oss overfor hverandre og hvordan vi er. Det er viktigere med bevissthet rundt egen opptreden enn andres, syns Solberg.

Like klar er han på hvordan Rederiforbundet skal fremstå.

– Forbundet skal være faktabasert. Når vi uttaler oss, skal det være korrekt.

Redd for meningsutveksling er Solberg ikke, heller tvert imot.

– Vi har ikke vondt av tydelige brodd. Det er ikke noe poeng i å pakke ting inn. Vi bør heller pakke dem ut, poengterer direktøren.

Ansvar og tillit

Solberg har hatt lederjobber i tre høyst ulike «bransjer» – i politikken, næringslivet og ved det kongelige hoffet.

– Hva har du lært av det?

– Det er veldig stor forskjell på lederskap i politikken og næringslivet. Man blir jo ikke nødvendigvis politisk leder fordi man er flink til å håndtere mennesker, men mer på grunn av en visjon, svarer han.

– Personalpolitikk er det dårlig med i politikken. Noe av det viktigste jeg lærte i mediebransjen, er å være en god samtalepartner, en coach for medarbeiderne.

Som rederiforbundets toppsjef er Solberg opptatt av å gi sine ansatte ansvar – og tillit.

– Jeg er ikke en leder som gir de ansatte en oppskrift på hvordan de skal løse oppgavene. De løses ofte best med egen kreativitet. For meg handler dette om tillit, ansvar og frihet, understreker han.

Og det må være lov å gjøre feil, mener Solberg.

– Vi trenger mye større takhøyde for å gjøre feil enn det som er akseptert i dag, både i arbeidslivet og samfunnet generelt. Vi kan ikke ha det slik at folk blir så redde for å gjøre feil at de ender opp med å gjøre ingenting, presiserer direktøren.

– Ja, det må være lov å gjøre feil, syns jeg. Her mener jeg at det offentlige har mye å lære av næringslivet.