Setter samfunnsansvar foran profitt

Hva er meningen med et aksjeselskap? Størst mulig profitt for aksjonærene?  Eller kanskje mest mulig bærekraft for alle andre? 

Bill Gates er kjent for å ha sagt at vi overvurderer endringer de neste to årene, og undervurderer endringer de neste 10 årene.

For rundt 12 år siden, i opptakten til finanskrisen, la Gates frem konkrete forslag til såkalt kreativ kapitalisme. Slik han så det, var dette er en form for kapitalisme hvor markedet får operere som vanlig, men hvor selskapene i større grad tar ansvar for verden rundt seg. Mange ville kalt det samfunnsansvar.

Da finanskrisen skulle oppsummeres var det flere innflytelsesrike personer som tolket det dit hen at grådighet og rendyrket kapitalisme, som blant annet vinneren av Nobelprisvinner i økonomi Milton Friedman hadde forkynnet, hadde en del av skylden.

Så hentet man frem skissene til Gates igjen. En av dem var kommentator i Financial Times Martin Wolf. Han mente som Gates at det var feil å bare se til bunnlinjen. Man måtte også se på selskapets rolle i samfunnet.

Debatten gikk for det meste rolig for seg - og så fortsatte man som om ingenting var skjedd.

Men noe var endret. Ideen om profittmaksimering hadde ikke den samme overbevisende kraften som før.

En revolusjon

Denne uken, 19. august 2019 tok historien en ny vending. Et råd sammensatt av topplederne i flere av de 200 største selskapene i USA, det såkalte Business Roundtable, hvor blant annet Tim Cook i Apple, Jeff Bezos i Amazon og Ginni Rometty i IBM, sitter, la frem en ny anbefaling for styrearbeid - corporate goverance, på stammespråket.

Den nye visjonen omtales som et forsøk på å omforme næringslivets rolle i samfunnet.

I flere tiår har Milton Friedmans doktriner om at det etiske riktige for et selskap er å maksimere profitten, vært opplest og vedtatt i dette forumet.

Men i de nye retningslinjene må man lese veldig mye annet før man kommer til denne delen. Nå skal selskaper først investere i ansatte, ta vare på miljøet og behandle leverandørene etisk og rettferdig. Lokalmiljøet må også styrkes. Så kan man brette opp ermene og ta seg av avkastningen.

Endringen skjer ikke i et vakuum. I kjølvannet av en polarisert politisk debatt i USA og andre steder, er det økende misnøye med de store selskapers mangel på samfunnsansvar.

Det handler også om et generasjonsskifte. Stadig flere unge viser tydelige preferanser for etisk oppførsel, særlig hvis det kan få konsekvenser for klima og miljø. Mindre klimavennlig politikk som for eksempel president Donald Trump forfekter, støttes først og fremst av voksne og eldre velgere.

En gallup-undersøkelse i 2018 viste at kun 45 prosent av amerikanere hadde et positivt syn på kapitalismen. Det et et fall på 23 prosentpoeng siden 2010.

Til New York Times sier Harvard-historiker Nancy Koehn at toppsjefenes nye retningslinjer er et svar på tidens ånd, men at vi fortsatt må vente og se om de faktisk endrer praksisen også - og ikke bare snakker om endring. Retningslinjene for utformingen av de astronomiske lederlønningene i USA, noe som blant ander det norske oljefondet har kritisert, ble ikke justert i denne omgang. 

Profittens profet

Det var i 1970 at Milton Friedman, som da var professor ved universitetet i Chicago, kom med sine innflytelsesrike, men også ofte misforståtte, ord. Han mente det var enkelt. Bedriften har bare ett samfunnsansvar; å bare gjøre det som, innenfor loven, gir høyere profitt.

I 1997 ble dette også innført som styrende prinispp for lederne i Business Rountable - aksjonærene skulle settes først - alle andres behov fikk komme etterpå.

Det var ikke alltid slik. Etter andre verdenskrig var det mange amerikanske ledere som kom tilbake fra Europa med en ektefølt trang til å bidra til å bygge samfunnet, forteller Wartzman i Drucker Intistute til Magasinet Fortune.

Fortune viser til at arbeidet med de nye retningslinjene har pågått i over ett år og vært ledet av toppsjefen i farmasikonsernet Johnson and Johnson, Alex Gorsky. Han forteller at endringen er helt nødvendig fordi «folk stiller fundamentale spørsmål om hvor bra kapitalismen tjener samfunnet».

Fødselshjelper var Jamie Dimond leder i JPMorgan Chase som selv var en sentral aktør under finanskrisen. Men strømningene som har ledet frem til arbeidet strekker seg lengre tilbake. Fortune viser til Bill Gates tale i Davos i 2008, via en lang rekke bøker fra innflytelsesrike amerikanske ledere til Pave Francis sitt møte med verdens største bedrifter i kjølvannet av Brexit-avstemningen i 2016.

Magasinet viser til en fersk undersøkelse fra juli 2019. 72 prosent av de spurte svarte at selskapene burde ha en mening med det driver med utover profittmotivet. 64 prosent av amerikanere mener nå at et konsern bør «make the world a better place» - i tillegg til å tjene penger for aksjonærene.

Artikkel-forfatteren har selv intervjuet toppledere i 40 år. Han mener endringen er betydelig. Toppledere er blitt ekstremt mye mer opptatt av å gjøre det som kundene føler er det riktige, skriver han og viser til en rekke toppsjefer som har gjort åpenbart symbolske handlinger de siste årene som deres kollegaer fra bare 10 år siden aldri ville vurdert.

Den økende interessen for samfunnsansvar henger tydelig sammen med folks frustrasjon over manglende klimahandling.

Denne uken gikk et knippe nordiske næringslivsledere sammen om å søke samarbeid med nordiske myndigheter for økt endringstakt for klima og mangfold. Fra Norge stilte Hydros Hilde Merethe Aasheim, Equinors Eldar Sætre, Telenors Sigve Brekke, Storebrands Odd Arild Grefstad, Tone Wille i Posten og Svein Tore Holsether i Yara.

Konsernsjefene presenterte sin visjon for å realisere FNs bærekraftsmål gjennom økt offentlig-privat samarbeid.

FNs bærekraftsmål har de siste årene fått et betydelig løft. Mens det tidlgere bare var velvillige kommuner som snakker om dem, har næringslivet våknet for alvor. Konsernsjefene la frem planer for hvordan målene skal integreres i deres strategier og forretningspraksis.

«Bærekraftig utvikling er vår tids største utfordring. Vi må stå samlet for å finne felles løsninger. I Norden har vi en lang historie med godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor for å utvikle bærekraftige samfunn. Vi tror at «The Nordic CEOs for a Sustainable Future» kan spille en viktig rolle i dette fremover.  Innen klimaendringer og mangfold har vi en mulighet til å fremme endringer, ikke bare i Norden, men globalt – både i egen virksomhet og verden rundt oss», sier konsernsjef Hilde Merethe Aasheim i Hydro. 

Sætre i Equinor uttalte at “FNs bærekraftmål inspirerer og gir retning for Equinors beslutninger. Mangfold og inkludering, samt klimaløsninger står sentralt i våre prioriteringer og i prinsippet om at «ingen skal utelates». Jeg ser frem til vårt samarbeid gjennom initiativet Nordic CEOs for a Sustainable Future og konstruktiv dialog med Nordisk Ministerråd, for å bidra til å øke endringshastigheten og levere løsninger som monner.

Men det er her problemet med å gå bort fra profittmaksimering til fordel for bærekraft blir mest tydelig. For hva er egentlig et bærekraftig oljeselskap?

At begrepet bærekraft regnes som et av de aller mest utvannete, skyldes nettopp at alle har brukt det - og at det er nesten umulig å definere hva det egentlig innebærer å være bærekraftig. Er det greit å ikke være grønn om man bidrar til det grønne skiftet?

Dessuten er det ikke bare å vedta at direktøren i et selskap skal gjøre noe for leverandørene sine som nødvendigvis vil gå utover aksjonærenes avkastning. I selskapsloven stilles det krav til ledere og styret om nivå på egenkapital som setter klare begrensninger i mange tilfeller.

Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) gir norske virksomheter anbefalinger om ledelse og styrearbeid. Hvis det er noen som skal gå samme vei som Business Roundtable i Norge, så er det her det må skje.

Dagens Perspektiv kjenner til at utvalget allerede har drøftet innholdet i de nye amerikanske retningslinjene og hvilke mulige konsekvenser holdningsendringen kan få for norske retningslinjer.

Det foreligger ingen konklusjon i saken, men en rådende oppfatning synes å være at amerikansk kultur på området ligger ganske fjernt fra den norske. Holdningen her er mer «velkommen etter», dessuten er det ikke soleklart at det er aksjonærverdiene som settes aller først i norske virksomheter.

For NUES har det skjedd en gradvis endring. I fjor endret de sin anbefaling om børsnoterte selskapers virksomhet. Selskapene skal fortsett skape verdier for aksjonærene, men det anbefales også at selskapene har retningslinjer for hvordan de integrerer hensyn til omverden i denne verdiskapingen.

Samtidig er det mange krav til selskapene som allerede er lovbestemt. Meningen med anbefalingen er at selskapene bør være aktive og ha retningslinjer eller prinsipper for de hensynene de vil ta, utover det loven krever.

Lovfesting

I Storbritannia ble det nylig innført en ny versjon av en lov hvor samfunnsansvaret er innbakt. En leder må nå handle i god tro og på en slik måte som han anser som den beste til å fremme selskapets suksess til alle «medlemmenes» beste. Samtidig skal han ta inn mulige konsekvenser for en rekke med utenforstående, som leverandører, kunder, samfunnet og miljøet. Det omtales som «opplyst aksjonærverdi». Dersom noen opplever at lederen ikke har levd opp til kravene, kan han holdes ansvarlig.

Ofte koker det ned til et krav om å rapportere om hva selskapene driver med. Støtter man barnearbeid i Bangladesh - direkte eller indirekte - så trenger man ikke slutte med det, men skal skal i hvertfall fortelle verden at man gjør det.

I fjor sommer nedsatte regjeringen et eget utvalg som skal se på praksis for samfunnsansvar i Norge. Utvalget ligger under Barne- og familiedepartementet og ledes av professor Ola Mestad ved UiO. Stormberg-gründer Steinar J. Olsen som alltid har vært opptatt av samfunnsansvar, er blant  medlemmene. Utvalget skal levere sin rapport i desember 2019.

Så langt har utvalget kartlagt internasjonale utviklingstrekk, norsk rett og praksis, og kommet frem til at det er hensiktsmessig å innføre en lovpålagt informasjonsplikt. Ifølge utvalget vil en slik plikt kunne bidra til mer åpenhet og innsyn i globale verdikjeder.

Utvalgets vurdering er at gjennomslagskraften kan bli betydelig med en lovregulering.