Rekordmange toppsjefer er byttet ut

2018 var året da mange av de kjente, store, globale selskapene fikk nye sjefer. I august i fjor kunngjorde eksempelvis den profilerte lederen Indra Nooyi at hun ville forlate PepsiCo, etter tolv år som toppsjef i brusgiganten. Etterfølgeren hennes ble Ramon Laguarta, som er hentet fra egne rekker.

Fra Volkswagen forsvant Matthias Müller ut. Bilprodusenten satte i stedet inn Herbert Diess, også han en intern kandidat, på toppen. Selskapet annonserte samtidig at det ville gjennomføre en omfattende omstilling, der flere ledere skulle byttes ut.

Alt i alt fikk hele 438 av 2500 av verdens største, børsnoterte selskaper ny toppsjef i 2018, viser den nye lederskifteundersøkelsen fra konsulentselskapet Strategy&. Dét gir en utskiftningstakt på 17,5 prosent.

Største utskiftning på 19 år

Konsulentselskapet Strategy&, som eies av PwC, har gjennomført lederskifteundersøkelsen sin i 19 år. Aldri før har så mange av verdens største selskaper skiftet ut toppsjefen sin i løpet av ett år. Mens 438 av selskapene byttet ut sjefen i 2018, var det til sammenligning bare 363 selskaper – 14,5 prosent – som skiftet sjef i 2017.I 2016 var utskiftningstakten 14,9 prosent.

Foto

Per-Ola Karlsson, Midt-Østen-partner i det PwC-eide konsulentselskapet Strategy&, har analysert lederskiftene verdens største selskaper i 12 år. Foto: Strategy&

Per-Ola Karlsson, Midt-Østen-partner i Strategy&, har jobbet med denne undersøkelsen i 12 år. Han viser til at tallene vil variere litt fra år til år av tilfeldige årsaker, men mener at det er særlig er to drivkrefter som har ledet fram fjorårets rekordhøye utskiftningstakt: rekrutteringsmønsteret og ledere som er blitt tvunget til å gå.

– Foretak og styrer ser i større grad enn før ser etter individer som har vært toppledere tidligere i karrieren, sier Karlsson, og utdyper:

– Tidligere var det bare rundt 10 prosent som kom inn som nye administrerende direktører, som hadde hatt denne typen stilling tidligere. Dette var slik fordi man nesten alltid hentet toppsjefen internt fra. Nå ser vi imidlertid en gradvis økning av personer som kommer inn utenfra, som har vært toppledere tidligere i karrieren. Når de rekrutteres inn i ett nytt selskap, tvinges også selskapet de kommer fra til å rekruttere inn en ny toppleder. Dermed øker utskiftningen totalt sett.

Tvunget til å gå

Den andre hovedforklaringen på den høye utskiftningen er at stadig flere toppsjefer tvinges til å gå av. I 2018 gjennomførte 12 prosent av de 2500 selskapene i undersøkelsen planlagte lederbytter. 2 prosent av selskapene skiftet sjef som en følge av oppkjøp og fusjoner, mens 3,6 prosent tvang toppsjefen til å gå. Dette er et høyt tall.

Til sammenligning var det henholdsvis 2,8 prosent og 2,6 prosent av selskapene som tvang fram lederbytter i 2017 og 2016, og vi må helt tilbake til finanskriseåret 2008 for å finne et nivå som overstiger 2018-nivået for sjefer som får sparken. Den gangen gikk 5,1 prosent av selskapene til det skritte at de ba sjefen om å pakke sakene sine og dra.

– Økningen i andelen toppledere som tvinges til å gå er fremfor alt drevet av økningen i situasjoner som oppstår av etiske årsaker, forteller Per-Ola Karlsson.

I 2018 var det i alt 89 sjefer som måtte gå, ifølge statistikkene fra Strategy&. Ser man nærmere på årsakene til disse avgangene, så fordeler de seg slik:

• Etiske feiltrinn: 39 %

• Dårlige økonomiske resultater: 35 %

• Strid med styret: 13 %

• Annet: 13 %

Etiske feilskjær

– Den ene grunnen til at flere sjefer må gå av etiske årsaker, er at myndigheter rundt om i verden er mer aggressive i sin oppfølging av at selskapene lever opp til alle krav og regler, mener Karlsson, og viser til at eksempelvis amerikanske myndigheter er svært opptatt av at selskaper rundt om i verden som de driver business med følger opp amerikanske krav.

Myndighetenes skjerpede holdning mener konsulenten i sin tur er blitt drevet fram av ulike hendelser der etiske grenser er blitt overtrådt, for eksempel i hvitvaskingssaker i banker.

– Vi ser også at selskapene blir mer transparente, blant annet som en følge av de digitale medienes økte utbredelse. Selskaper eksponeres sterkere enn før, og kunder og allmennheten aksepterer ikke uetisk adferd i samme grad som før. Vi er i ferd med å bevege oss ned på et nulltoleransenivå. På toppen av dette kommer #metoo-sakene.

Overtramp mer synlige

– Vet dere hvor mange av lederbyttene i undersøkelsen som skyldes #metoo; utøvelse av seksuell trakassering?

– Nei, men vi vet at #metoo er en av komponentene som har påvirket avganger på grunn av etiske feiltrinn.

– Andelen utskiftninger på grunn av etiske feiltrinn er den høyeste på 12 år, viser undersøkelsen. I et intervju her i avisen i 2016 sa du at du ikke trodde at topplederne var mindre etiske enn før. Hva sier du nå?

– Jeg mener fremdeles at sjefene ikke er mindre etiske enn før. I mange av tilfellene har det skjedd noe uetisk et eller annet sted i selskapet, som det er toppsjefen som tar ansvaret for. Det finnes selvfølgelig fortsatt toppledere som har forfalsket CV-er eller andre ting, men det typiske er at dette er enkeltsaker eller systematiske feil i selskapet som administrerende direktør tar et ansvar for. Det er også slik at miljøene rundt selskapene i mindre grad aksepterer uetisk adferd. Jeg tror ikke at det inntreffer flere saker i selskapene enn før, jeg tror heller at det er færre, men flere saker blir nå synlige og konsekvensene er større.

LES OGSÅ - flere funn fra undersøkelsen: 

• Hvem leverer best resultater? Interne versus eksterne toppsjefkandidater.
• Færre nye kvinner
• Risikerer dårligere resultater når ringrevene slutter

Stor utskiftning i Norden

Bare 69 nordiske selskaper er store nok til å inngå i undersøkelsen til Strategy&. Av disse er 10 norske. Tallene er små, men like fullt er det over tid en trend at de nordiske selskapene ligger litt over verdensgjennomsnittet både når det gjelder antallet utskiftninger og antallet sjefer som må gå. I 2018 var det 14 toppledere som sluttet i de nordiske selskapene i undersøkelsen. Det tilsvarer 20,3 prosent, mens det globale snittet var 17,5 prosent.

11,7 prosent av de nordiske selskapene gjennomførte planlagte lederskifter. 4,3 prosent byttet sjef på grunn av oppkjøp og fusjoner. Like mange, 4,3 prosent, tvang sjefen til å gå. Dette er høyere enn det globale snittet for tvang, som ligger på 3,6 prosent.

Hvis man tar med noen av de selskapene som ikke er fullt så store, ligger utskiftningstallet for Norge lavere en dette. Dagens Perspektivs årlige kartlegging av sjefsskifter i de 50 største selskapene på Oslo børs, viste at i 2018 hadde 6 av de 50 selskapene hadde byttet sjef. Det tilsvarer 12 prosent, og var en dobling fra året før.

Oppkjøp og fusjoner

– Både Norden og Europa pleier å ligge litt over gjennomsnittet, forklarer Per-Ola Karlsson.

– Når det gjelder utskiftningstakten, så ser vi i Norden at flere velger eksterne lederkandidater. Det utløser ett lederskifte ekstra i det selskapet kandidaten kommer fra. Norden har også en større andel oppkjøp og fusjoner som driver frem sjefsskifter enn noe annet sted i verden.

Denne analysen støttes av Ole Christian Skjaker, partner i norske PwC Deals; som blant annet bistår kunder ved verdivurderinger av selskaper, restrukturering samt kjøp og salg av virksomheter. 

Foto

Ole Christian Skjaker, partner i norske PwC Deals, tror omgivelsene har lavere toleranse for etiske feiltrinn fra sjefenes side enn tidligere. Foto: PwC

– Det norske tallgrunnlaget i denne undersøkelsen er lite, men generelt ser vi at det er en god del oppkjøp og fusjoner i Norge.

Fusjonene og oppkjøpene skjer internt i Norden, det skjer innenfor bransjer og mellom bransjer og selskaper kjøpes opp av selskaper fra andre land. Generelt er det ifølge Skjaker og Karlsson større åpenhet for slike transaksjoner i Norden enn i mange andre land, og hver og en av disse vil trigge forandringer i toppledelsen i minst ett av de involverte selskapene.

Uetiske feiltrinn

De siste årene har det i Norden imidlertid også vært en del uregelmessigheter i selskapene som har felt toppsjefer, registrerer Karlsson. Ikke minst har det vært en del saker i Sverige.

Konsulenten erfaring er at vi i Norden generelt har svært lav toleranse for ting som går galt i selskaper. Etikken i samfunnene våre er høyere enn mange andre steder i verden. Dette driver i sin tur opp tallet på sjefer som må gå på grunn av rusk i det etiske maskineriet.

– Hva med Norge, er det lavere toleranse for etiske feiltrinn enn tidligere?

– Ja, det tror jeg, sier Ole Christian Skjaker.

– Generelt sett er det blitt større fokus på alt fra #metoo til ulike typer helse, miljø og sikkerhetssituasjoner. Dette skjer i hele verden, men i Norge har vi tradisjon for at disse tingene er et topplederansvar. Kanskje ser vi at etiske problemstillinger er i ferd med å få større konsekvenser for utskiftning av ledere enn før. Det er ikke lenger nok å levere økonomiske resultater.