Oksen som får Skiforbundet til å se rødt
Hva får Norge største alpintstjerne til å innta rettssalen, for å saksøke sitt eget forbund? Penger, naturligvis.
Men det som har kommet frem i rettssaken er mer nyansert enn som så. Selv om Henrik Kristoffersen ønsker Red Bull som hovedsponsor, godt plassert på hjelmen, bedyrer han at det ikke er raske cash han er ute etter. Han viser til at vår abdiserte alpintkonge, Aksel Lund Svindal, inngikk den samme avtalen med den østerrikske drikkevaregiganten Red Bull for noen år siden. Avtalen fikk han beholde, til tross for at Skiforbundet inngikk en avtale med Telenor som hovedsponsor. Svindal måtte riktignok gi noe av sponsorinntektene til Skiforbundet, men beholdt i flere år en lukrativ avtale.
Red Bull-merket på hjelmen betyr mye for de beste alpinistene i verden. Bare spør Marcel Hirscher, som har to servicemenn jobbende bare for ham 24/7. Dette betaler Red Bull for, og det er derfor Hirscher er et lite hestehode foran de andre, ifølge Kristoffersen.
Støtteapparat viktig
Det er nettopp dette Henrik Kristoffersen ønsker seg: et støtteapparat, i tillegg til det han har på landslaget. Han mener han er avhengig av dette for å ta det siste steget. Han har sågar kommet med et forliksinitiativ, der han foreslår at sponsormidlene går til det nevnte støtteapparatet, og at resten går til klubbene og breddeidretten, i god armlengdes avstand til pampene i Skiforbundet. Dette godtok ikke Skiforbundet, og rettssaken fortsatte ufortrødent.
Konflikten rundt Kristoffersens krav har eskalert. Treneren Stefan Kornberger sluttet på dagen tidligere i høst, og nå krever Kristoffersen at sportssjef Claus Ryste forlater jobben sin. I konflikten med Ryste er også Kristoffersens far, Lars, en aktør. Han fungerer som Henrik Kristoffersens manager og rådgiver. Til slutt ble samarbeidet mellom landslaget og Lars Kristoffersen så fastlåst at han har blitt bedt om å holde seg unna.
Mange millioners forskjell
For at Henrik Kristoffersen skal få det samme tilbudet som Marcel Hirscher nyter godt av mangler det mange millioner kroner. Dette ble bekreftet i retten av sportssjef Ryste, ifølge VG – nærmere bestemt anslår han mangelen til mellom fire og fem millioner.
Skiforbundets advokat viste til at Norge har tatt en rekke medaljer i VM og OL, uten Red Bull-merket på hjelmen. Kristoffersen var opptatt av å få frem at Ryste snakket opp støtteapparatet til landslaget, og at dette ikke var sant. Han viste blant annet til at det ved 16 tilfeller ikke var fysioterapeut til stede på samlinger og renn.
– Det ble sagt at det ble full dekning på fysioterapeut og helseteam fra NSF. Det sa Claus Johan Ryste her under ed. Jeg har en e-mail sendt 5. januar 2018, der Claus Johan Ryste beklager at de ikke har levert tjenester som planlagt for Adelboden. Han garanterer at vi går gjennom rutinene våre og skal sørge for full dekning av fysioterapeut på treningene og renn ut året, sa Kristoffersen, ifølge VG.
Bygge enere eller lag?
Topp / bredde-diskusjonen er velkjent i norsk idrett. Det finnes en rekke suksesshistorier, både ved å dyrke frem enere og gjennom lagbygging. Det er også åpenbart at lagbyggingen i det norske alpinlandslaget har vært vellykket. Samtidig har vi ofte hatt én som har gått foran, og denne utøveren har vist vei for de andre gjennom sine prestasjoner. Ole Kristian Furuseth, Atle Skårdal, Kjetil Andre Aamodt, Lasse Kjus og Aksel Lund Svindal. Listen er lang.
Det må være mulig både å dyrke enerne og bygge slagkraftige lag samtidig
Nå velger Henrik Kristoffersen en annen tilnærming. Han ønsker et apparat rundt seg som kan bidra til at han konkurerer på likefot med de aller beste. Han hevder også at alpintsirkuset har forandret seg de siste årene, og at støtteapparatet har blitt mer avgjørende for om man når toppen eller ikke. Kvaliteten på utøverne er høyere enn noensinne. Små detaljer kan være avgjørende.
Det må være mulig, både å dyrke enerne og bygge slagkraftige lag samtidig. Ledere flest vet at medarbeidere har ulike behov og motiveres av ulike ting. Det betyr naturligvis ikke at man skal kaste penger etter alle som ber dem om det. Men når det viser seg at også Telenor på et tidspunkt var villige til å samarbeide med Red Bull om profilering på Henrik Kristoffersens hjelm, virker det som om konflikten har blitt personlig. Man vil statuere et eksempel, fremfor å være løsningsorienterte. Det har også vært ulike oppfatninger i alpintleiren og i Skiforbundet i denne saken. Sistnevte har strammet strikken og skrudd igjen krana.
Såfremt ikke hovedsponsor Telenor setter seg på bakbeina, bør Henrik Kristoffersen få oksen på hjelmen og det støtteapparatet som skal til for å bli best. Resten av pengene bør fordeles mellom landslag og klubbene. Det er den beste løsningen. Så må alpintlandslaget jobbe med å ta ut de lagmessige synergieffektene av Kristoffersens suksess. Den jobben gjør de jo allerede, så dersom Kristoffersen blir enda bedre vil laget også forbedre seg.
