Skistyret fremstår som handlingslammet, og kaoset sprer seg til kretsene. Klarer de ikke løse konfliktene rundt Clas Brede Bråthen i løpet av et par dager, bør de stille sine plasser til disposisjon.
Skistyret graver seg lenger ned i grøfta. Når de truer Clas Brede Bråthen med oppsigelse, er det mer et uttrykk for uforstand og hjelpeløshet enn makt.
Om sponsorene gjør alvor av å trekke seg, kan det ende med at generalsekretær Ingvild Bretten Berg og skipresident Erik Røstes dager i skitoppen er talte.
Såfremt ikke hovedsponsor Telenor setter seg på bakbeina, bør Henrik Kristoffersen få oksen på hjelmen og det støtteapparatet som skal til for å bli best, skriver Bård Andersson.
Da Skiforbundet insisterte på at en avtale med Coop ikke skulle kunne avbrytes dersom en norsk utøver ble tatt for brudd på dopingbestemmelsene, viste forbundet samtidig at lærdommen fra Sundby og Johaug–sakene har gått inn i det ene øret og ut av det andre.
Det er null toleranse for doping i det norske skimiljøet. Therese Johaug og Martin Johnsrud Sundby er ikke eksempler på idrettsutøvere som jukser og lite tyder på systemsvikt i Skiforbundet. Kultur- og idrettsminister Linda Hofstad Helleland kan roe seg ned og holde fingrene fra fatet, skriver redaktør Magne Lerø.
