Direktøren fikk underslag i fanget
Den nå avgåtte kommunaldirektøren ønsker ikke å få referert navnet sitt eller hvilken etat det gjaldt, for å unngå identifisering av den som senere ble dømt i saken, men forteller om hvordan han opplevde å være ansvarlig da saken smalt.
Hvordan stå i stormen?
Dagens Perspektiv setter i en artikkelserie søkelys på kriseledelse:
- Tidligere Frp-topp Ove Vanebo med egne erfaringer i håndbok for krisehåndtering
- NHH-forsker Synnøve Nesse: – Ikke vent og se når krisen treffer
- Løpende krisehåndtering i Norwegian
- Slik taklet DNT smitteutbrudd i påskefjellet.
- Hydros håndtering av Alunorte-krisen i Brasil
Det hadde vært mistanke om økonomiske uregelmessigheter en stund, da internrevisjonen en torsdag ettermiddag ga ham beskjed om at det var funnet misligheter og hvem som sannsynligvis sto bak.
Måtte unngå at bevis gikk til spille
– Jeg var nødt til å handle resolutt, for å unngå at bevis gikk til spille. Morgenen etter hadde jeg møte med vedkommende som var mistenkt, som ble fratatt nøkler og tilgang til alle systemer og sendt hjem, forteller han.
– Hva var mest krevende underveis, da du sto midt oppi denne saken?
– Det vanskeligste var å ivareta behovet for å informere de nærmeste medarbeiderne rundt vedkommende som ble suspendert, samtidig som det var svært lite vi kunne si.
Han legger til at det også var utfordrende å skulle handle raskt og samtidig passe på at alt ble gjort formelt riktig.
– Går man for langt, for fort, er det lett å tråkke feil, sier han.
Ville gjerne ivaretatt de ansatte enda bedre
– Hva lærte du av denne erfaringen?
– Jeg lærte hvor viktig det er å ha den faglige støtten rundt seg, som jeg hadde i HR-avdelingen og kommuneadvokaten. Når det er en sak som kan ende i retten er det avgjørende å ha alt sitt på det tørre.
Går man for langt, for fort, er det lett å tråkke feil
– Er det noe du ville gjort annerledes, hvis du hadde havnet i en lignende situasjon igjen?
– Jeg sitter med en følelse av at vi burde gjort enda mer for de ansatte som var mest berørt. Vi forsøkte å ivareta dem på best mulig måte, men vi skulle kanskje hatt enda mer omsorg for dem som satt rundt og følte seg alene i det vakuumet som oppsto når sjefen deres brått forsvant, sier han.