Feilinformasjon og rykter gjorde alt verre for Hydro i Brasil

Det var i mars 2018 at ekstremværet satte inn. Ved verden største aluminiumsraffineri i Baracarena i Brasil opplevde den norske eieren Hydro at overflatevann flommet over, og frykten for miljøødeleggende utslipp var stor. Bildene av rødt slamvann over enorme områder viser at her var det ikke bare å ringe rørlegger.

Enormt trykk i sosiale medier

Men hvordan opplevde Hydroledelsen krisen? Hva lærte de av den?

Vi spurte informasjonsdirektør Halvor Molland, som kan fortelle at trykket i de sosiale mediene var noe de ikke hadde opplevd før. Dessuten ble de lokalt ansatte rammet sterkt da raffineriet måtte stenge ned halvparten av produksjonen.

Informasjonsdirektør i Hydro, Halvor Molland.

Foto

Norsk Hydro

– Våre ansatte på fabrikken i Brasil hadde virkelig stått på for å håndtere en ekstrem situasjon med store mengder regn. Likevel ble bedriften de jobbet for tvunget til å stenge halvparten av produksjonen. Mange av dem opplevde dette som urettferdig, sier Molland til Dagens Perspektiv.

Å formidle fakta i en så pass krevende situasjon, ble også en stor utfordring, forteller han.

– Håndteringsmessig var det krevende å kommunisere fakta i en situasjon preget av frykt, rykter og feilinformasjon i sosiale medier. Både føderale og delstatlige miljømyndigheter bekreftet etterhvert at det ikke hadde vært utslipp fra deponiene våre, som var det kritiske i situasjonen som oppsto etter styrtregnet. Dette kom i liten grad frem. 

– Hva lærte du og resten av ledelse av denne erfaringen?

– Lokalbefolkningen var redde og vi hadde ikke god nok dialog eller etablerte kanaler til å gi nødvendig informasjonen i situasjonen som oppstod. Vi jobber aktivt med å gjenskape tillit og reetablere dialog mellom Alunorte og lokalsamfunnet rundt fabrikken, forteller Molland.

– Vi så også hvordan feilinformasjon raskt spredte seg i sosiale medier, på en måte og i et omfang vi ikke tidligere har sett.

Lokalbefolkningen var redde og vi hadde ikke god nok dialog eller etablerte kanaler til å gi nødvendig informasjon

Bedre kommunikasjon med lokalsamfunnet

– Er det noe du ville gjort annerledes i en lignende situasjon skulle oppstå igjen?

– Læringspunktet er å ha kontinuerlig og tett dialog med samfunnet rundt virksomhetene vi driver, slik at de kan få svar på sine spørsmål fra selskapet og ikke fra sosiale medier, sier informasjonsdirektøren. Disse utfordringene har de nå forsøkt å gjøre noe med:

– Flere granskinger viser at de ansatte ved fabrikken gjorde det riktige i situasjonen. Alunorte har i tillegg forbedret kapasiteten til vannbehandlingssystemene slik at vi ikke skal trenge å slippe ut overflatevann. Samtidig har vi forbedret kommunikasjonen til lokalsamfunnene, slik at de får raskere og bedre informasjon når det oppstår ekstraordinære situasjoner.

Dataangrep

– Er krisen «over» i Brasil nå, etter Hydros oppfatning?

– Selve krisen er over, men mye arbeid gjenstår. Vi har i dag en god dialog med myndigheter og lokalsamfunn, og forholder oss til de avtalene som er inngått, sier Halvor Molland.

– Etter krisen i Brasil, ble Norsk Hydro også rammet av et dataangrep. Var erfaringene fra Alunorte nyttige når denne krisen skulle håndteres?

– Selv om det var to svært forskjellige situasjoner har begge hendelsene til tider vært uoversiktlige og krevende. Vi har en organisasjon som har trening i å mobilisere raskt, og med å håndtere kriser over tid. Begge deler kom til nytte under dataangrepet.