Sånn feiler du best

Paul Iske er CFO – Chief Fail Officer – ved det nederlandske Institute of Brilliant Failures. Et institutt han selv grunnla for 30 år siden.

Etter å ha deltatt i et prosjekt som ikke gikk helt etter planen, stilte Iske seg spørsmål om det var ham selv det var noe galt med. Da kom han frem til to alternative konklusjoner:

– Enten er det meg det er galt med og best at jeg holder meg hjemme og sørger for å ikke forårsake noen skade. Eller så handler det om at jeg driver med innovasjon, og at det er komplekst, og at jeg derfor slettes ikke burde stoppe, men heller fortsette og lære så mye som mulig, sier han under et foredrag i Oslo i forbindelse med NIEC-konferansen.

Han ble til slutt enig med seg selv i at det siste var en enklere konklusjon å godta. Siden har han gjort instituttet til sitt livsprosjekt, og holdt flere lokale Ted-Talks i sitt hjemland Nederland. Han forsøker å overbevise så mange som mulig til å se verdien i å feile.

Instituttet gir blant annet råd for hvordan man best mulig kan lære av feil og deler innsikt og lærdom, i tillegg til å dele ut priser til personer og bedrifter som har utmerket seg på briljant, men mislykket vis. Iske er også professor i økonomi ved universitetet i Maastricht.

For å lære å feile bedre, er det imidlertid et par steg man må gjennom, ifølge professoren.

Frykten må forsvinne

Det første han tar tak i, er frykt. Iske viser til at det innebærer frykt å jobbe mot et bestemt mål, men at frykten ofte er større enn å mislykkes med målet i seg selv.

– Frykt er veldig eksistensielt. Når man er redd for å mislykkes tenker man på hva konsekvensene vil bli, hva folk vil tenke. Folk har en tendens til å bli veldig bekymret for sin egen posisjon, sier Iske.

Nettopp derfor er det så fundamentalt viktig å ta en sjanse, mener han. Ingen vet hva utfallet blir, selv når man har det man tror er en «oppskrift på suksess».

Jeg mener det er en universal rett å ikke være redd.

– Jeg mener det er en universal rett å ikke være redd, sier Iske, som for noen år siden forsøkte seg på en konkret løsning for å minimere frykt.

Han tok kontakt med en advokat og spurte om han kunne utarbeide et forslag til en utvidelse av menneskerettighetserklæringen som handlet om retten til å mislykkes - og samtidig ha egen verdighet i behold.

– Jeg sendte det til FN og jeg kom helt til steg to for jeg fikk melding om at den ble mottatt, sier han og ler.

Handler om tillit

Men helt forgjeves var likevel ikke forsøket. I dag har tre nederlandske selskaper implementert retten til å mislykkes i sine arbeidsvilkår.

– I bunn og grunn handler det om tillit. Hvis man inngår en avtale om å stole på hverandre og noe likevel går galt, slipper man å være redd for å bli straffet. Man blir heller akseptert, man lærer av det, og sammen kan man bevege seg videre. Resultatet kan ofte bli at forholdet mellom kolleger blir både dypere og sterkere enn før, sier Iske.

I denne tilliten og lærdommen ligger verdien av å feile. For å feile kommer både med en pris og en verdi, mener professoren.

– Det er ikke noe gøy når det går galt. Det kan komme med både økonomiske og helsemessige utfordringer. Hensikten min er ikke å bagatellisere og mislykkes, men å endre fokus. Hvis man bare fokuserer på den negative delen av å feile, har man ikke et komplett bilde av sannheten. Man sitter igjen med bare et negativt bilde på en kompleks sannhet. Derfor er det viktig å ikke bare se på hva feil koster, men også hvilke verdier de skaper. Hva er verdien av læring av denne feilen, hvordan gjør vi det synlig, og hvordan kan vi transformere det inn i andre situasjoner?

Krav til å mislykkes

Å mislykkes på briljant vis kommer imidlertid med et par krav.

– Betyr det at du skal krysse en motorvei med bind for øynene og håpe på det beste? Nei. Du må utføre det briljant. Det innebærer å forberede seg godt, forsøke, gjøre noe som gir mening og som har en verdi. Og ja, utfallet er annerledes enn forventet, men du demonstrer at du har lært noe, og der ligger verdien, sier Iske.

Hvis man bare fokuserer på den negative delen av å feile, har man ikke et komplett bilde av sannheten.

Kravene for å mislykkes har han samlet under det ikke så tilfeldig ordet VIRAL. V står for visjon, I for inspirasjon R for risikohåndtering, A for tilnærming (approach), og L for læring. Ordet har Iske valgt fordi han mener lærdom ikke er verdt noe, med mindre den spres.

16 typer feil

For å dele lærdom, har instituttet har samlet på mislykkede forsøk og systematisert dem inn i 16 forskjellige kategorier. De har navn som «Den svarte svanen», «Elefanten» og «Skinnet til bjørnen». Sistnevnte type feil illustrerer hva som kan gå galt dersom man tar seieren på forskudd. Steget fra å bevise et godt konsept til å bevise god virksomhet, kan være enormt. Da er det viktig å minne seg selv på det kjente ordtaket: «Ikke selg skinnet før bjørnen er skutt».

– Disse kategoriene har vi utarbeidet for at folk lettere kan identifisere feil og lære fra dem før de inntreffer. Feil følger ofte veldig like mønstre, sier Iske.

Han legger til at det er så viktig for ham å feire feil som man feirer seire.

– I skolen feirer man aldri feil. Hele livet blir vi forberedt på å være suksessfulle, men det er ikke sånn det er. Det mest sannsynlige utfallet, både i business og i livet, er at det på et eller annet tidspunkt ikke kommer til å funke. Vi er her for å prøve, skape og lære, sier han.