Ledelse er nøkkelen til høyere produktivitet
– Fallet i produktivitetsveksten er det viktigste og mest bekymrende spørsmålet i økonomifaget i vår tid.
Det uttalte tankesmieleder Clemens Fuest i Ifo Institute da han ble presentert for OECDs rapport om digitalisering og produktivitet denne uken.
-
Lav vekst. Produktiviteten øker mindre enn før. Det kan føre til lavere lønnsvekst.
-
Effekt av digitalisering. Hvorfor innføring av IKT ikke har gitt store sprang i produktivitetstallene har plaget forskere i årevis.
-
Økende gap. Nye tall viser at de mest digitale bedriftene også er de mest produktive. Gapet ned til de andre øker.
-
Ledelse er nøkkelen. OECD peker på at bedre teknisk ledelse vil gjøre mest for å heve digitaliseringen og med det produktiviteten.
Fem år siden Rattsø
Spørsmålet har plaget forskere i årevis. Det er nå fem år siden Solberg-regjeringen oppnevnte produktivitetskommisjonen.
Bakgrunnen var frykten for at vi får igjen stadig mindre økonomisk vekst for hver time vi jobber - en trend som har pågått i mange land over tid.
Lavere produktivitetsvekst vil etter hvert også måtte bety lavere lønnsvekst.
Produktivitetskommisjonen så på en rekke faktorer og la frem rapporter med forslag til tiltak.
Så langt er det lite som tyder på at det har hjulpet.
SSBs foreløpige anslag på produktivitetsveksten for Fastlands-Norge er på 0,7 prosent for 2018.
Det er ikke så verst, men lagt bak nivåene man har vært vant til. Mellom 1973 og 2003 var snittet over tre ganger høyere.
Digitaliseringens rolle
I rapporten OECD la frem onsdag var det for første gang egne analyser på bedriftsnivå.
Rapporten viser at det har oppstått et gap mellom de beste og mest produktive bedriftene og alle andre.
Typisk for de produktive er at de ligger helt i front digitalt, mens de som ligger bakerst i feltet fortsatt sliter med å komme seg på nett.
Tenk på forskjellen mellom en stor butikk i en handlegate som såvidt er kommet opp med egen nettside og Amazon.
– Det har alltid vært noen superstjerner som har stukket i fra feltet. De har alltid blitt tatt igjen når alle andre lærer fra dem, men ikke denne gangen, sier Alain de Serres i OECD.
Han snakket under presentasjonen hos Ifo.
I likhet med analysene til tidligere leder for Kongsberg Gruppen Walter Qvam som var en initivtaker til Digital Norway, kommer nå også OECD til at det viktigste tiltaket for å heve produktivitetsveksten er å hjelpe de svakeste bedriftene med å digitalisere.
Helt nye anslag peker på at man kan heve produktiviteten med 6 prosentpoeng ved å sørge for at de 40 prosent minst digitale bedriftene kommer opp på nivået til de bedriftene på midten av fordelingen.
– Problemet er at de små ikke har sterke nok insentiver til å ta tak i dette, sier de Serres.
Norden ikke best på alt
OECD viser til at de nordiske landene ligger ganske langt fremme på enkelte viktige områder, som tilgjengeligheten av bredbånd og bruken av skytjenester.
Et poeng er at det er vanskelig å bruke skytjenester uten raskt bredbånd.
Men når det kommer til å ta i bruk digitale brukersystemer, som for eksempel SAP og Salesforce, ligger de nordiske landene bak mange EU-land.
OECD-forskerne tror en del av problemet ligger i at det er først når svært digitale bedrifter kan samarbeide med andre høydigitale at man kan høste de store gevinstene for produktiviteten.
Ledelse er nøkkelen
Og for å komme dit trenger man ikke bare kompetente medarbeidere, men særlig kompetente ledere som vet å ta verktøyene i bruk.
– Skytjenester har ingen verdi hvis man ikke har folk som kan bruke det effektivt, sier Guiseppe Nicoletta også han i forskeravdelingen til OECD.
OECD anslår at gode ledere vil kunne heve produktiviteten til en bedrift betraktelig. Et regnestykke viser at når bruken av for eksempel rakst bredbånd øker med 30 prosent, vil de riktige lederegenskapene løfte produktiviteten til bedriften med 4,2 prosent.
– Bedre tekniske ferdigheter og ledelse er det som i størst grad kan realisere produktivitetsgevinstene fra digitalisering. Men vi kan ikke bare vedta at dette skal bli bedre, sier Nicoletta.
OECD foreslår derfor at digitaliseringstiltak i større grad må rettes mot tiltak i arbeidsmarkedet.