7 vanlige måter vi ignorerer negative tilbakemeldinger på
Vi liker å få positive tilbakemeldinger, men de fleste av oss misliker negative tilbakemeldinger. Dette til tross for at negative tilbakemeldinger kan være nyttig læring.
Det mener konsulent og ledercoach Peter Bregman, toppsjef i Bregman Partners.
- LES OGSÅ: Gi konstruktive tilbakemeldinger
Kjemper imot
Vi har da også en tendens til å ville «kjempe imot» negative tilbakemeldinger, mener konsulenten.
Den negative responsen kan pirke borti negative sider ved oss selv som vi helst overser, og hvis vi i utgangspunktet trodde vi gjorde en god jobb, kan det stikke litt ekstra.
Dermed er det heller ikke sikkert at vi sier oss enige i den kritikken som kommer.
Det er ikke uvanlig at vi ledere blir defensive når vi får kritikk for lederskapet vårt
– Gjelder særlig ledere
Bregman skriver i et innlegg på hjemmesidene til Harvard Business Review at han mener at dette særlig gjelder for ledere, som i kraft av sin posisjon og makt sjelden bli presentert for hele sannheten.
«Det er ikke uvanlig at vi ledere blir defensive når vi får kritikk for lederskapet vårt. Det passer ikke inn i den historien vi forteller oss selv», skriver konsulenten.
7 måter å forsøke å unngå kritikk på
Som konsulent og coach gir Bregman ofte tilbakemeldinger til klienter, og han har nå begynt å merke seg vanlige måter folk forsvarer seg mot negative tilbakemeldinger på. Hos Harvard Business Review lister han opp 13 forsvarsmekanismer. Dette er syv av dem:
-
Å spille offer: «Ja det stemmer, men det er ikke min feil»
-
Å reagere med stolthet: «Ja, det er sant, men dette er jo en god ting»
-
Å minimere problemet: «Dette er egentlig ingen stor sak»
-
Å fornekte: «Jeg gjør ikke det der»
-
Å opponere: «Det finnes mange eksempler på at jeg handler annerledes»
-
Å angripe: «Jeg kan ha gjort dette (forferdelige), men du gjorde dette (forferdelige)»
-
Å overdrive: «Dette er ille, jeg er virkelig forferdelig»
Noen spøker også kritikken bort, eller velger andre måter å skli unna på.
Coachens råd
Bregman anbefaler å snu på flisa, og gå for en enkel og troverdig respons på negative tilbakemeldinger. For eksempel: «jeg setter virkelig pris på at du bruker tid og krefter på å fortelle meg dette – tusen takk».
Dette forteller den andre at det er trygt å gi deg tilbakemeldinger, og dermed øker også sannsynligheten for at han eller hun snakker direkte til deg – istedenfor bak ryggen din.
Du gjør det på denne måten også lettere for deg selv å ta inn tilbakemeldingene, mener coachen. Når du slutter å forsvare deg utad, slutter du med det inni deg også, skal vi tro Bregman.