– Viktig dom for alle med AFP

Torsdag i forrige uke tapte DNB i Høyesterett mot Bente Wigaard. Hun var tidligere ansatt i DNB Næringseiendom for kjøpesenteret Oslo City. Stillingen hennes ble imidlertid flyttet til Steen & Strøm Norge etter at de kjøpte Oslo City i 2016. Salget betød en virksomhetsoverdragelse, noe som medførte at hun ikke lenger skulle være ansatt hos DNB, men heller i Steen & Strøm. Det oppstod da problemer i forbindelse med pensjonsspørsmålet. I DNB hadde Wigaard avtalefestet pensjonsordning (AFP). Det tilbød ikke Steen & Strøm, noe som betød at Wigaard kom til å miste 70.000 kroner i året fra det året hun fylte 62, og 51.000 kroner fra 67 – til sammen et tap på 1,3 millioner fram til fylte 85 år.

Dette gikk hun ikke med på, og involverte Finansforbundet. Det endte med tap i Tingretten, seier i Lagmannsretten, og nå, etter at DNB anket dommen, seier i Høyesterett.

Hun får da bli stående som DNB-ansatt, og beholder AFP-retten sin.

I går kom begrunnelsen fra Høyesterett, og de konkluderer med at et såpass betydelig AFP-tap utløser Wigaards valgrett (se faktaboks) i forbindelse med en virksomhetsoverdragelse. Hun kan da velge fritt hvilke av de to virksomhetene hun vil bli værende i.

– Dette er vi tilfreds med. Man kan aldri være helt sikker på utfallet når saken kommer for Høyesterett, men vi følte vi hadde en god sak og god juridisk dekning for argumentasjonen vår, og ser nå at Høyesterett langt på vei har fulgt argumentene våre, sier Jan Roald Heiberg, advokat i Finansforbundet.  

Setter presedens

Foto

Advokat i Finansforbundet, Jan Roald Heiberg, tror seieren kan få store konsekvenser for framtidige saker der virksomhetsoverdragelse forekommer (Foto: Finansforbundet).

Dommen, sier Heiberg, er selvfølgelig viktig for Wigaard, som får tilbake AFP-rettighetene sine, men er også viktig for framtidige saker. Valgretten er i seg selv ikke ny, men Høyesterettsdommen setter nå presedens for en ny tolkning av innholdet i regelen.

– Saken kan få store konsekvenser for framtidige saker. Vi har nå fått en avklaring på at tap av AFP gjør at arbeidstaker kan ha krav på å bli igjen hos en arbeidsgiver, og dette kommer nok til å berøre mange arbeidstakere i tiden framover, sier Heiberg.

DNB og NHO mente at kravet til Wigaard blir en utvidelse av valgrettsregelen, og at alt for mange vil komme inn under denne regelen, noe som vil være negativt for næringslivet. Høyesterett har imidlertid konkludert med at tap av AFP er relevant for valgretten, men at det må foretas en konkret vurdering av hvor inngripende det er for hver enkelt arbeidstaker, eksempelvis hvor lenge det er igjen til utbetaling, forklarer Heiberg.

– Høyesterett setter ikke noen nedre grense for når dette vil være aktuelt – de sier bare at arbeidstakere med «lang tid igjen» ikke kan ha valgrett. Hva som ligger i dette er uklart, men etter min oppfatning må det uansett bety at arbeidstakere som er yngre enn 60 år og 10 måneder, som Bente Wigaards var da saken startet, også må kunne hevde valgrett. Derfor har dommen stor betydning for andre ansatte i lignende situasjon som henne, sier han.

– Konsekvensen kommer nok til å bli at arbeidsgivere må være mer bevisste i forbindelse med virksomhetsoverdragelser, i og med arbeidstakere kan gjøre krav på å bli værende i bedriften.

Har gått i dialog

DNB tar nå initiativ for å diskutere det praktiske rundt Wigaards tilbakekomst til DNB, forteller Heiberg. Hun står nå i en stiling hos Steen & Strøm, noe hun har gjort siden overdragelsen i 2016.

I tillegg kan det snakk om eventuelle kompensasjoner for tap av AFP-utbetalinger, som i utgangspunktet skulle starte i fjor.

– Når det nå er slått fast at hun har rett til å opprettholde arbeidsforholdet i DNB Næringseiendom, vil vi gå i en dialog med selskapet om hvordan AFP-rettighetene kan reetableres. Hvis det skulle foreligge rettslige hindringer ved å tilbakeføre henne i AFP-ordningen, vil det kunne bli snakk om å kreve kompensasjon for det økonomiske tapet hun har blitt påført, forklarer Heiberg.