– Vi må få til mer
Døren har blitt trangere for kvinner som ønsker å bli ledere i Forsvaret.
Dette skjer, til tross for at det satses på likestilling. Undersøkelser foretatt av Forsvaret viser at innføringen av allmenn verneplikt har ført til bedre balanse mellom kjønnene blant dem som tjenestegjør. Hver fjerde soldat er i dag en kvinne. Og kvinnene trives i Forsvaret. Faktisk beretter kvinnene om en høyere trivselsgrad enn menn. Samtidig søker stadig flere kvinner seg til en utdanning i Forsvaret: 26 prosent av søkerne til de tre krigsskolene som er en del av Forsvarets høgskole er kvinner.
Men her stopper utviklingen mot et nødvendig mangfold foreløpig. Forsvaret har uttalt behov om både flere kvinnelige studenter og flere kvinnelige ledere. Av de 26 prosentene som søkte seg til krigsskolene var det få som kom inn. Da Forsvarets personell- og vernepliktsenter var ferdig med utvelgelsen av studentene var det bare 14 prosent kvinner som ble akseptert.
Kontreadmiral Louise K. Dedichen er sjef ved Forsvarets høgskole, og som øverste ansvarlige for utdanningsvirksomheten er hun ikke fornøyd med utviklingen.
– Jeg føler et ekstra ansvar for å få fart på utviklingen mot et mangfold som er nødvendig for å dekke kompetansebehovet. Innføringen av allmenn verneplikt har hjulpet oss en del, men vi trenger likevel et løft for yrkesmilitære kvinner. Nå setter vi av 750.000 kroner i året til dette arbeidet, forteller hun.
Utvikling
Da Louise Dedichen startet på Sjøkrigsskolen i 1983 var det bare én linje tilgjengelig for kvinner å søke på. Selv om det har skjedd en rivende utvikling siden den gangen, gjenstår det mye arbeid.
Hun forteller at Forsvaret begynner å se resultater av arbeidet, men at de er langt fra målet: I fjor fikk Forsvarets høgskole sin første kvinnelige professor, Katarzyna Zysk. Hun har uttalt at hun har fått god hjelp av likestillingsmidler. Sjefen for Krigsskolen, oberst Erlend Bekkestad, fikk Forsvarets likestillingspris i år, en pris Dedichen selv mottok i 2015.
– Vi må få til mer. Vi må finne ut hvorfor vi ikke har lyktes med å skape mer mangfold raskere. Vi trenger fakta på bordet for å kunne iverksette de rette tiltakene. Dette er et arbeid jeg er veldig engasjert i. Jeg har også dialog med andre organisasjoner som jobber med dette, sier hun, og nevner blant andre Sheconomy, organisasjonen som peker på forretningspotensialet som ligger i kvinnelig lederskap. Dedichen er også leder for styringsgruppen i organisasjonen.
Gap mellom liv og lære
Prestisjeutdanninger har ofte en høy kvinneandel. Den trengs i Forsvaret også, for å øke prestisjen på Forsvarets utdanning. Derfor er det viktig å diskutere med andre profesjoner, universiteter og høyskoler. Dedichen trekker frem OsloMet-rektor Curt Rice:
– Han har avlivet mytene om at man får dårligere søkere gjennom kvotering. Tvert imot har det ført til en kvalitetsheving av søkerne. Han er enestående i forståelsen av akkurat dette, og har bidratt til å modernisere utdanningen, sier hun.
Problemstillingen «Hva er kvinners opplevelser og erfaringer med førstegangstjeneste, utdannelse ved forsvarets skoler og engasjement / ansettelse i det norske forsvaret» er bakteppet for en analyse av studier om rekruttering av kvinner og kvinners erfaringer i og med Forsvaret. Analysen «Flere kvinner i Forsvaret» ble initiert av Louise Dedichen i 2011.
Her kommer det frem at problemet med å få opp kvinneandelen i lederstillinger henger tett sammen med kulturen i Forsvaret. Kulturen preges av en dominerende form for maskulinitet som virker begrensende for mangfold. I rapporten står det at det «i forbindelse med opptak og seleksjon tyder mye på at en bestemt type maskulinitet verdsettes, blant annet manifestert i fysisk kapasitet. Dette medfører at mange opplever og oppfatter at Forsvaret ikke passer for dem».
Tiltak
Det har blitt jobbet på spreng for å skaffe mer kunnskap om hvorfor Forsvaret ikke har lyktes med å få opp kvinneandelen. Foreslåtte tiltak fra «Handlingsplanen for økt kvinneandel i Forsvaret» fra 2000 og fra «Stortingsmelding Nr. 36 (2006-2007): Flere kvinner i Forsvaret» ble analysert i 2012 for å avdekke i hvilken grad tiltakene har blitt fulgt opp, og om hvordan tiltakene som har blitt fulgt opp har virket. Litt over halvparten av de foreslåtte tiltakene fra Handlingsplanen har ikke blitt gjennomført, mens de fleste tiltakene fra Stortingsmeldingen er gjennomført.
Følgende tiltak ble anbefalt satt i verk:
1. Innføring av kjønnsnøytral verneplikt
2. Det må satses langt mer på bevisstgjøring, opplæring og utdanning om kjønn, hersketeknikker, likeverd og likestilling enn man har gjort til nå. Dette bør gjelde på alle nivåer. Disse temaene må få mye større plass i håndbøker, planer og pensum enn det som brukes i dag
3. Alt utdanningsmateriell i Forsvaret bør gjennomgås og endres slik at språket blir kjønnsnøytralt
4. Innføring av radikal kjønnskvotering for alle utdanninger
5. Opptakskrav til grunnleggende befalsutdanning bør endres og differensieres med hensyn til tjenestetype
6. Forsvaret bør utarbeide en handlingsplan for forebygging av mobbing og seksuell trakassering
7. Det må satses mer på forskning. Dette gjelder særlig kvinners erfaringer med og i Forsvaret. Videre bør man evaluere tiltak som igangsettes og gjennomføres for å øke kvinneandelen
8. Det bør utarbeides en handlingsplan for likestilling, da en slik ikke eksisterer i dag
Ifølge Forsvaret har ikke Norge lyktes bedre med å rekruttere og beholde kvinner fordi flere av de tiltakene man har vedtatt å gjennomføre ikke har blitt gjennomført. Flere av tiltakene man har gjennomført har heller ikke hatt ønsket effekt.
Et annet svar, som kommer frem i rapporten «Flere kvinner i Forsvaret, delrapport to» (2012) er knyttet til kvinners opplevelser i og med Forsvaret. «Mange opplever et gap mellom offisiell likestillingspolitikk i Forsvaret og den faktiske opplevelsen av den militære kulturen», står det i rapporten. Dette gir seg utslag i at kvinner opplever mangel på respekt, mobbing, trakassering og sexisme, at mannen alltid er normen, at de må tilpasse seg det maskuline normsystemet og at de ikke får samme muligheter som sine mannlige kollegaer.
Denne utviklingen fører til at det å bli en av gutta oppleves som en strategi for å unngå disse problemene, og for å bli akseptert. Ifølge Dedichen blir det en naturlig konsekvens at noen kvinner blir negative til ulike fysiske opptakskrav og derfor adopterer mange menns stereotypiske syn på kvinners plass i Forsvaret, samtidig som de forsøker å bli så lik mennene som mulig. Resultatet blir at kulturen opprettholdes, og at mangfold og likestilling ikke fremmes, konkluderes det i rapporten.
Strømlinjeformet organisasjon
2017 ble året der kampanjer som #metoo og #HunSpanderer bidro til å endre bevisstheten om seksuell trakassering og ubevisst diskriminering. Forsvaret er intet unntak her, og ifølge Louise Dedichen er oppfølgingsarbeidet i gang. Forsvaret har hengt seg på det arbeidet som også foregår i andre sektorer.
I likeverdsarbeidet har arbeidet med utvikling og etablering av en ny, felles høgskole også gitt mange muligheter: Det beste av kulturene skal preserveres, det skal bygges en felles kultur for utdanning og forskning og omstillingsarbeidet skal brukes til å jobbe for økt likestilling mellom både ansatte, studenter og elever. Dette er et ansvar som hviler på både menn og kvinner.
Det har vært gjennomført store omstillinger på utdanningsreform, og Forsvarets høgskole har strømlinjeformet organisasjonen. Antall ansatte er nesten halvert, uten at masseoppsigelser er tatt i bruk. 620 ansatte har blitt til 329, noe som har representert en krevende lederutfording. Utdanningen har blitt sentralisert, antall ansatte redusert, administrasjonen har blitt effektivisert og befalskoleutdanningen har blitt fornyet.
– Nå er vi endelig på plass med én høgskole, der man kan ta bachelor- og mastergradsutdanning. I tillegg er Befalsskolen helt revidert. Fagområdene på høgskolen er operasjoner, landmakt, sjømakt, luftvernmakt, ledelse, logistikk, forsvars- og sikkerhetspolitikk, forsvarsrelaterte ingeniørfag og cybermaktmiljø, utdyper Dedichen.
Hun forteller at studentene som kommer ut av høgskolen vil representere en ny generasjons offiserer, som har tilegnet seg en helhetsforståelse tidligere enn før.
– De kommer til å få mye ansvar tidlig som ledere, også før de skal tjenestegjøre, sier hun.
Dedichen forteller at søkerne på Sjefskurset – som er et kurs som gir kunnskap og innsikt i norske forsvars-, utenriks- og sikkerhetspolitiske faktorer som påvirker det norske totalforsvaret – øker både kvalitativt og kvantitativt. Ukeavisen Ledelse intervjuet nylig NHO-sjef Kristin Skogen Lund, som nylig tok kurset, om sine erfaringer.
Stor interesse
I innbyggerundersøkelsen, der nordmenn blir spurt om hva de mener om Forsvaret, er det positivitet å spore. Undersøkelsen viser at det er stor interesse for å ta utdanning i Forsvaret. I år var hele 70 prosent positive, noe som er en oppsving i forhold til de siste årene.
– Vi ser at mange anbefaler andre å søke utdanning i Forsvaret. Tallene er veldig positive, selv om vi i 2016 og 2017 hadde en liten nedgang. Undersøkelsen har pågått i fem år. Det er veldig viktig at vi lykkes med å skape en prestisjeutdanning. Vi ønsker ikke å bli en lukket boble. Vi har et samfunnsansvar her. Prestisjeutdanninger tiltrekker seg kvinner. Det er lovregulert i universitets- og høgskoleloven at vi skal jobbe for likestilling i utdanningen, så dette tar vi alvorlig, sier Dedichen, som håper å se en lignende utvikling vi har sett i politikken på sikt.
– Regjeringspartiene ledes av tre kvinner. Det er en annen modenhet i politikken når det gjelder mangfold, men vi håper å komme dit en dag, sier hun.
I forbindelse med ulykken, der fregatten «KNM Helge Ingstad» kolliderte med tankskipet «Sola TS» og etterhvert sank i Hjeltefjorden, kritiserte redaktøren for nettstedet Resett, Helge Lurås, kvinner i Forsvaret. Han stilte spørsmål om ulykken kunne vært unngått dersom fregatten ikke hadde hatt kvinnelige navigatører i besetningen.
I en kronikk i Aftenposten slo Louise Dedichen tilbake og kalte Lurås sine teorier for konspirasjoner, rykter og falske påstander. Sammen med professor Janne Haaland Matlary forfattet hun kronikken, der hun blant annet skriver «Denne drittpakken mot kvinner i Forsvaret skyller vi ned i kloakken der den hører hjemme. Det er direkte ondskapsfullt å forsøke å beskylde kvinner for kollisjonen, og det uten å vite om det i det hele tatt var kvinner på broen».
Dedichen og Matlary peker også på undersøkelser som viser at det er det profesjonelle som trer frem som det eneste viktige, slik det bør, når menn og kvinner samarbeider i Forsvaret. «Det samme må vi anta skjer på en fregatt, hvor man bor og jobber tett sammen. De er soldater, ikke mann og kvinne, når de øver og kjemper sammen», slås det fast.
