Underdogen

Åpningsreplikken hans er enkel og rett på:

– Vær så god, ballen ligger hos deg!

Da er det bare å sette i gang.

– Hvorfor kastet du deg ut i rollen som trener og leder?

– Det er vanskelig å forklare, men det er en naturlig prosess, sier Norges landslagstrener, Lars Lagerbäck. – Jeg vokste opp i den «norrländska glesbygden» og var vel ikke mer enn 14-15 år da jeg tok på meg min første lederrolle. Jeg vet ikke om det har med min personlighet å gjøre, det er vanskelig å forklare, men jeg var inne på det sporet ganske tidlig. Lederrolle er noe som er naturlig for meg.

Utrolig tilfredsstillende

– Hvorfor svarte du ja på Nils Johan Sembs spørsmål om ta ansvar for det norske fotballandslaget?

– Jeg hadde tenkt å pensjonere meg etter årene som Islands fotballtrener. Men jeg har alltid hatt stor respekt for Norge, både som skiidrettsnasjon og for norsk fotball. Gjennom årene har det vært mye nordisk samarbeid. Da Nils Johan Semb begynte å snakke med meg, og Ståle hadde sa nei takk, jeg tror han var første navnet på blokken uten at jeg helt vet, skjønte jeg at Fotballforbundet ville ansette meg.  

– Det kjentes ut som en herlig utfordring, fortsetter Lars Lagerbäck. – Jeg syntes tidligere fotballtrener Per Mathias Høgmo fikk vel tøff kritikk. Han var jo så nær ved å gjøre suksess i sin første kvalik. Men siden de hadde bestemt seg for at han skulle slutte, kjentes det som en «härlig utmaning». Jeg takket ja av samme grunn som jeg ga Island mitt svar. Jeg kunne ha dratt mange andre steder om jeg hadde villet tjene mange penger. Men for meg var det viktig å få lov til å jobbe på akkurat den måten jeg mente var best, og få en gruppe mennesker til å få til et godt resultat. Det er utrolig tilfredsstillende å få til noe sånt.

Det kjentes ut som en herlig utfordring

Stimulerende

– Er det en utfordring å ha minst en million fotballgale norske arbeidsgivere?

– Profesjonelt har jeg ingen problemer med det. Jeg er en hardhudet og trygg person.

– Du er snart 70 år og jobber med mennesker som er femti år yngre enn deg?

– Da skal man kikke seg selv i speilet og se hvor man står, smiler Lars Lagerbäck. – Det er viktig å skjønne at samfunnet har forandret seg siden jeg selv var ung, at menneskene har forandret seg. For meg er ikke det noe problem. Jeg synes det er stimulerende.  

– Det store problemet med fotballen, er at det er så mye penger involvert i dag. Ikke så mye i de nordiske landene som andre steder, men vi har sikkert spillere som tjener 20-30 ganger mer enn det jeg gjør. Samtidig er det lett å jobbe i nordiske landene. Guttene som lykkes og får høye lønninger har en grunnoppdragelse innen nordisk idrett.

Ha det siste ordet

– Hva sier du til de som sliter med individualistene?

– Jeg må få spillere til å forstå hvorfor de får resultater. Presterer du bra, forstår du det. Det kan gjøres på ulike måter, med å få frem ikke bare fakta, men også kunnskap og erfaring.

Lars Lagerbäck er en trener som ikke er redd for medarbeidere som kan mer enn ham. – Det er nødvendig med et støtteapparat som håndterer kunnskap på riktig måte, sier han. – Jeg er så lykkelig at jeg har fått mye utdannelse, jeg har jobbet tolv år som klubbtrener før jeg kom inn i det svenske fotballforbundet, jeg har jobbet med trenerutdannelse hele mitt liv og kan både de fysiske og mentale utfordringene.

– Jeg kan ikke ha noen i støtteapparatet som går i motsatt retning enn meg. Jeg må få kunne ha det siste ordet. Fordelen med å jobbe som trener er at man har ingen faglige regler å ta hensyn til, jeg kan velge et støtteapparat helt fritt. Man er i en lykkelig situasjon når man har hovedansvaret.

LES MER:

• NFFs Pål Bjerketvedt: Generalsekretær i kryssilden

Vinne hver eneste match

– Du har foretatt noen underlige spilleruttak. Du har en gang sagt at du sjelden ser på spillernes CV`er?

– Har jeg uttrykt meg slik? Det er mye som er skrevet om meg som ikke stemmer, sier Lars Lagerbäck.

– Jeg ser etter om de presterer på klubblaget, det er det viktig. Men jeg lærer spillerne best å kjenne når jeg har dem på landslagssamlingene, når vi trener og spiller her. For å vise hva de har gjort i tidligere landskamper, er CV viktig. Men ellers er det ikke det. Som landslagstrener kan jeg bare se på ferskvare. Spillerne må vinne hver eneste match. Deretter skal jeg som leder ha en liten åpning for hva som kan hende om et halvår eller ett år.

– Det må også være åpning for den som utvikler seg. Jeg må gi andre spillere enn de som er tatt ut sjansen til å vise hva de duger til. Som underdog er det viktig å finne spillerstammen, enn det er for et lag som Tyskland, tror jeg. Gjør man det riktig, kan det være fordel å være underdog, men aller helst ville jeg vært en «overdog», om det uttrykket finnes.

Jeg hadde tenkt å ­pensjonere meg etter årene som Islands fotballtrener

En sterk leder

– Du krever en råere innstilling har du sagt?

– Jeg vet ikke om jeg har sagt det, men jeg opplever at denne gruppen spillere er veldig snill. De har litt for lite av dette med å klyve fram og stille seg på barrikadene på og utenfor banen. Vi har for få slike spillere i Norge. Det er viktig i et fotballag å ha «informelle» ledere som det heter på svensk, eller uformelle på norsk.

– Er du en streng leder?

– En elitetrener må være sterk, sier Lars Lagerbäck. – Men hvordan du definerer streng, er en annen sak. Er du ikke sterk som leder og lever i det offentlige lyset med mange, mange som er interessert, begynner du å lytte til folk. Noe av det verste ordet jeg vet i lederskap er ordet populist. Blir du populist, lytter du på hva mange andre personer sier, som kanskje ikke kan like mye som du, som ikke vet like mye som deg. Det finnes ikke veldig mange utenfor vårt støtteapparat som kan spillerne bedre oss. Ut over støtteapparat i den enkeltes klubb, da.

Lars Edvin Lagerbäck (69)

Foto

(Øyvind Risvik)

Stilling: Landslagstrener for det norske herrelaget i fotball. Vanligvis heter det landslagssjef. Han vil være trener.

Født: I Katrineholm – «men det var tilfeldig, for mine foreldre flyttet til Norrland da jeg ble født».

Bosted: Pendler til Stockholm og er 50-60 prosent i Oslo og resten av tiden hjemme i Solna.

Sivil: Samboer med Helen, to voksne barn, gutt og jente.

Hobby: Politikk og historie. Etter tips fra Per Joar Hansen, som er en mann med gode vurderinger, har han lest Jon Michelets fem bøker om «skogsmatrosen». Hans favorittlesing er bøker som er bygd på fakta. Michelets bøker var en «underbar resa».

Lars om Lars: «Jeg har forhåpning om at mennesker oppfatter meg som en vettug og forholdsvis bra person».

Min ledestjerne

– I eliteidrett er det resultatene som teller. Er du utålmodig og krevende?

– Spesielt med et landslag, hvor jeg har spilleren ti prosent av tiden, er kontinuitet viktig, og det det innebærer en viss utålmodighet. En trener som benytter seg av mange spillere kan vi gjerne kalle litt utålmodig. Men det finnes så mange ulike måter å lede et lag på og så mange ulike sjefer.

– Disiplin?

– Ja definitivt, den må være tilstede hele tiden, sier Lars Lagerbäck. – Jeg har en ledestjerne som sier at vi alltid skal opptre profesjonelt. På hver samling på og utenfor banen, skal alt det vi gjør være hundre prosent profesjonelt.

Lars Lagerbäck har vært trener i Nigeria, og det var både lærerikt og utviklende.

– På banen var det ikke stor forskjell, sier han. – Men utenfor banen var det en helt annen verden. Det var et helt annet samfunn og en helt annen kultur. Jeg måtte behandle mennesker på en helt annen måte enn jeg var vant til. Her hadde jeg å gjøre med en stor gruppe mennesker som satt i maktposisjoner. Til og med regjerningen blandet seg inn i landslaget. Jeg måtte jobbe på en helt annen måte enn i Sverige og Island.

En elitetrener må være sterk
 

Ingen enmannsjobb

– Hvis du skulle finne på å miste entusiasmen?

– Jeg drives hele tiden av ønsket om å prestere bra og å vinne fotballkamper. Hadde jeg tapt den følelsen, da hadde jeg sluttet umiddelbart.

– Men jeg merker det alderen at jeg ikke har samme energi som tidligere. Har man vært samlet i to uker og jobbet intensivt med å forberede ting, så trenger jeg å hente meg tilbake et par dager. Det behøvde jeg ikke før.

– En god leder er avhengig av apparatet rundt seg, fortsetter Lars Lagerbäck. – Å være trener for et landslag er ingen enmannsjobb. Har jeg ikke et godt støtteapparat, får vi ikke gode resultater. Det er enda viktigere om man jobber med en underdog som Norge. Støtteapparatet er ekstremt viktig. Per Joar «Perry» Hansen er et suverent menneske og ha med seg som trener, vi har et medisinsk team som er i verdensklasse og administrasjonen rundt er perfekt.

Tett på spillerne

– Hvilken begrensning har du overfor ytringer?

– Jeg er ikke så tett på spillerne på deres fritid. Vi spiser sammen og er sammen på trening og i matcher. Men jeg beveger meg blant dem når vi bor på hotell, så jeg merker en del, men det er mye som jeg ikke vet og hører. Det medisinske teamet har bedre relasjoner. Spillerne skal kjenne at de kan prate med hvem de vil uten at noen bryr seg om det. Det har jeg påpekt for spillerne.

– Dette fungerer veldig bra i de nordiske landene. Det var likevel litt annerledes på Island for jeg kunne ikke islandsk. Dermed ble kontakten i mindre grupper eller på fritiden mer formell, noe som gjorde at jeg ble mer isolert og var desto mer avhengig av støtteapparatet.

Jeg opp­lever at denne gruppen ­spillere er veldig snill. De har litt for lite av dette med å klyve fram og stille seg på barrikadene på og utenfor banen

En raus kar

– Lytter du til alle underlige innspill fra sportsjournalister?

– Veldig lite, smiler Lars Lagerback. – Det var noe jeg bestemte meg for veldig tidlig. Jeg liker å lese aviser, men bestemte meg raskt for å slutte å kjøpe aviser da jeg ble trener for A-landslaget til Sverige. Jeg har aldri gått inn på sosiale medier, og jeg mener det er viktig at jeg ikke ubevisst blir populistisk, og begynner å lytte til alle andre.  Informasjonsflyten vi har i dag, er som reklamen, vi påvirkes ubevisst hele tiden. Da internett kom på slutten av 90-tallet kom så mange mennesker med så mange forskjellige oppfatninger frem i offentligheten. For å uttrykke meg litt diplomatisk, det legger jeg heller til side.

– Ubevisst påvirker det meg nok, men jeg tror og håper at det er en veldig liten del.

Lars Lagerbäck er en raus kar som jobber med en åpen dialog.

– Spillerne skal kjenne at de kan komme til meg med hva de vil. I tillegg jobber jeg mye med det jeg kaller egenansvar. Vi har veldig få regler. Og det er uvanlig i elitefotball. I stedet jobber vi mye med guidelines som vi ofte går igjennom. Det første jeg gjorde med spillegruppen var å gå gjennom dem. Og så repeterer vi dette hele tiden. Vi har mange guidelines for hvordan vi skal leve på og utenfor banen. Det er en måte å få dem til å forstå egenansvaret.

Egenansvaret

Foto

LAGUTTAK: Denne uken presenterte landslagssjef Lars Lagerbäck troppen til de kommende landskampene mot Australia på Ullevaal og borte mot Albania. Her i samtale med landslagstrener for U-21, Gunnar Smerud (til venstre) og Nils Johan Semb. (Cornelius Poppe / NTB scanpix)

Det er en myte at treneren gjør en genistrek når hen kaster en spiller inn på noen minutter før fløyta går og denne scorer.

– Du kan gjøre tre bra bytter i løpet av en kamp, sier Lars Lagerbäck. – Jeg påstår at nitti prosent av trenerjobben gjør jeg før kampstart. Jo mer spillerne kan og jo større egenansvar de tar, jo bedre resultat får de. Det finnes ingen lagidrett der du kan påvirke så lite som i en fotballkamp.

– Jeg du har jo en matchplan vi går igjennom før kampen. Hva gjør vi om den spilleren blir skadet eller presterer dårlig? Jeg tror at jo mer vi kan forberede i minste detalj, jo bedre er det. Under matchen jobber vi også med «fingertuppkjenslan». Om en reserve kommer inn siste kvarteret og gjør mål, er det mye tilfeldigheter. Vi vet jo hvor vanskelig det er å gjøre mål i fotball. – Hvor mange avslutninger får en forward per match? Normalt er det bare en fire-fem avslutninger. Problemet i fotball at det er så ytterst små marginer.

– Derfor tror jeg at jo mer forberedt vi er, jo mer organisert vi er, jo mentalt sterkere blir vi med egenansvaret. Det er da du får resultatene.

Vi har veldig få regler. Og det er uvanlig i elitefotball. I stedet jobber vi mye med guidelines

Mandela mitt ideal

– Hva gjør du hvis en spiller ikke yter maksimalt?

– Det spiller ingen rolle om det er spiller eller en i støtteapparat som ikke yter. En spiller eller leder som ikke tar tilstrekkelig stort egenansvar eller ikke lever opp til våre guidelines, bytter jeg ut.

– Hvem har formet din lederfilosofi?

– Jeg har lært det meste utenfor fotballen, både gjennom utdanning og erfaring. Jeg har alltid vært opptatt av politisk historie, selv om jeg ikke har vært politisk aktiv selv. Jeg har hatt få idoler. Men da jeg var ung hadde vi selvfølgelig Elvis og våre idrettsutøvere. Har jeg virkelig hatt et idol en gang, så var det Nelson Mandela. Han var en «sagolik» mann.

– Jeg har sett dokumentarer og lest mye og fulgte ham nøye da han var president. Jeg har til og med fått hilse på ham. Det å sitte i fengsel så lenge og så komme tilbake og bli president. Å sitte i en maktposisjon og deretter gi tilbake til dem som hadde tatt halve livet hans, er stort å tenke på. Å være det mennesket han da ble, er helt fascinerende.

Respekt for mennesker

– Har Lars Lagerbäck noen slemme sider?

– Det har jeg sikkert, sier han.

– Det er mange som mener jeg ikke alltid er jovial nok. Jeg har jo de i min nærhet som mener jeg er følelseskald i min profesjonelle jobb og ikke bryr meg så mye om andre ting, fremfor alt om hva folk synes og tenker om meg. Jeg har vært utsatt for mange løgner om meg selv. Jeg blir forbannet, men det bekymrer meg ikke.

– Jeg er mye mer følsom når det kommer til mitt privatliv.

– Hva med dine snille sider?

– I min oppvekst lærte jeg å vise respekt for mennesker. Jeg vet ikke jeg om det er snilt, men jeg har lært å bedømme mennesker ut fra hva de gjør og hva de er og å ta hensyn til hvorfor visse mennesker blir kriminelle. Mennesker som vokser opp i vanskelige miljøer må man ha en viss forståelse for. Samtidig kan det være vanskelig å vise respekt for mennesker som gjør forferdelige forbrytelser. Da må man snakke om andre ting enn respekt. – Mennesker jeg kjenner vil jeg det skal gå bra for, er det snillhet? Jeg vet ikke.

Det er mange som mener jeg ikke alltid er jovial nok

«Stor selvfortroande»

– Hva med når jobben blir for komplisert?

– Jeg tror alle mennesker vil ha bra av å gå i terapi noen gang. Bare for å lære seg selv å kjenne. Men jeg har ikke noe større behov for terapi selv. Tror jeg. Profesjonelt har jeg et stort «selvfortroande».

– Hva med fremtiden?

– Jeg har fremdeles min foreldregård i Norrland. Der vil jeg være så mye jeg kan. Min rutine er at uken før landslaget samles, drar jeg hjem og samler tankene. Da kan jeg stenge alt ute og gå flere timer i skogen om jeg vil. – Jeg håper likevel jeg får noen år sammen med det norske landslaget. Man skal aldri love noe om fremtiden, men jeg kan aldri tenke meg at jeg vil hoppe på en jobb på heltid etter Norge.

Ingen kommunist

– Hva er meningen med livet når det ikke lenger handler om fotball?

– Det har jeg ofte tenkt på. Jeg er så formet av min oppvekst at jeg lærte å gjøre rett for meg. Min pappa tok meg med ut si skogen da jeg var ung selv om jeg heller ville være hjemme på åkeren og sparke fotball. Jeg har fotball i genene.

– Jeg vil være med på å skape et så godt samfunn som mulig, selv om jeg aldri har jobbet aktivt for å forandre samfunnet, og selv om jeg har iblant uttrykt mine «åsikter». Som andre vil jeg alt vel for mine nære og kjære.

– Hva mener du med «åsikter om samhellet»?

– Jeg tror på et ord som solidaritet, et ord som jeg nesten ikke hører politikere prate om i dag. Jeg tror at jo mer solidaritet vi kan få til, jo bedre samfunn får vi. Jeg er definitivt ingen kommunist, men tror vi mennesker er egoister, vi er rovdyr fra «från børjarn», jeg tror vi må ha visse reguleringer for å skape et godt samfunn.

– Er livet blitt slik du ønsker deg?

– Jeg har ofte sagt at det finnes saker jeg burde ha gjort annerledes, men jeg føler meg ekstremt privilegert.

Jeg tror på et ord som solidaritet, et ord som jeg nesten ikke hører politikere prate om i dag

Martin Ødegård

– Hva med den dagen du ikke lenger opplever suksess?

– Går det dårlig, ser jeg meg alltid i speilet og spør hvor mye det skyldes meg. Jeg har alltid sagt på lederkurs: vær ambisiøs men ikke overambisiøs. I den første landskampen mot Nord-Irland gjorde jeg sikkert alt for mye med spillerne, og resultatet ble en mindre bra prestasjon. Jeg forsøkte å få til et bevisst lag ved å presentere helhetsbildet. Men hadde jeg vært mer smart, hadde vi kanskje gjort en bedre prestasjon. Det svaret får jeg aldri.

– På vegne av alle drammensere, hva gjør du med Martin Ødegård?

– Jeg har aldri sett en bedre norsk fotballspiller teknisk enn ham. Det skulle forundre meg om han ikke snart vil bli med i A-troppen og bli en suksessrik spiller. Jeg vil være med på å pushe ham til å gå videre.