Trenger du nærbilde? Må du filme når det er mange mennesker tilstede? Ett råd til virksomheter filmer drone, er å unngå å hente inn flere personopplysninger enn det som faktisk trengs. Da unngår man mange potensielle personvernutfordringer.
– Terskelen for hva som er personopplysninger er lav
En summende drone flyr i luften over /roxen-files/print/images/magic-dash.png "[soft hyphen]"){kind=small}
parkeringsplassen der den lokale kjøpmannen serverer kundene gratis grillmat. En eiendomsmegler sender opp en drone for å filme et hus som skal legges ut for salg. Droneteknologien er langt fra ny, men droner er de siste tre-fire årene blitt mye billigere og langt enklere å få tak i. Dermed er filming med drone også blitt mer interessant for virksomheter, for eksempel i situasjoner som de som er beskrevet ovenfor.
Er du leder eller ansatt i en virksomhet som planlegger dronefilming, må du imidlertid forholde deg til luftfartsloven (se hjemmesidene til Luftfartstilsynet) og regler om personvern.
Samler inn personopplysninger
Hva som defineres som behandling av personopplysninger når virksomheter bruker droner, vil være situasjonsavhengig, sier Elisabeth Krauss-Svensrud, advokatfullmektig i DLA Piper Norway. (Foto: DLA Piper Norway)
Elisabeth Krauss-Svensrud er advokatfullmektig i DLA Piper Norway og tidligere juridisk rådgiver hos Datatilsynet. Sammen med Helge Veum har hun skrevet kapittelet om droner og personvern i den nye boken «Droner i sivilsamfunnet». På oppfordring gir hun noen tips (se tipslisten til høyre) til virksomheter som vurderer å ta i bruk drone. Tipsene er på langt nær uttømmende, men de gir en pekepinn om hvor man kan starte når man skal sette seg inn i regelverket.
– Du må finne ut om den planlagte dronebruken innebærer behandling av personopplysninger. En personopplysning er, kort fortalt, en opplysning eller vurdering som kan knyttes til en enkeltperson. Det kan eksempelvis være et bilde hvor du kan identifisere personer på bildet eller et bilregisteringsnummer. Terskelen for hva som er personopplysninger er lav, og når man bruker kamera på drone bør det lyse en varsellampe. Det betyr ikke at det er ulovlig å filme, men det betyr at du bør vurdere om det du driver med er lov etter personopplysningsloven. «Behandling» av personopplysninger innbefatter enhver bruk av personopplysninger som innsamling, registrering, lagring og/eller utlevering av personopplysninger, sier juristen.
Konkret vurdering
Kjøpmannen som filmer grilling, filmer kanskje både mennesker og biler. Hvorvidt dette er behandling av personopplysninger eller ikke, vil kreve en vurdering av den konkrete situasjonen, forklarer Krauss-Svensrud.
– Hvis det er et lite sted, vil alle vite hvem det er som eier den gule bilen. De vil også vite hvem den store mannen er, selv om de ikke ser ansiktet. Det er nok at informasjon kan knyttes til enkeltpersoner, for eksempel at folk kjenner igjen seg selv.
Hvis det er et lite sted, vil alle vite hvem det er som eier den gule bilen
Skulle en journalist filme det samme arrangementet, gjelder det andre regler. Da finnes det unntak i personopplysningsloven som er begrunnet i ytringsfriheten. Journalisten vil på sin side ha presseetikken å forholde seg til.
Også når eiendomsmeglere filmer hus som legges ut for salg, må gjøres konkrete vurderinger i hvert enkelt tilfelle. Hvor mye av det som skjer hos naboene er kommet med på filmen? Personvernet skal hele veien ses i sammenheng med formålet med filmingen.
– Ikke film mer enn du trenger
Elisabeth Krauss-Svensrud har ikke ett fasitsvar på hva som er grei og ugrei dronebruk for virksomheter, men hun har et par konkrete tips å by på når det gjelder innhenting av personsonopoplysninger. Ett råd å unngå å hente inn flere personopplysninger enn du faktisk trenger. Holder det med et oversiktsbilde? Kan du som eiendomsmegler filme på et tidspunkt hvor færrest mulig naboer er hjemme? Tenker du slik, unngår du en del grunnleggende personvernutfordringer.
Etter personvernreglene skal det på tidspunktet for innsamlingen gis informasjon til den personopplysningene knytter seg til. Blant annet om hvem som er ansvarlig for behandlingen og hvilket lovlige grunnlag denne virksomheten har for å behandle personopplysninger.
– Her bør virksomheten bruke de kanalene virksomheten har til å informere. Hvis det gjelder et arrangement, kan virksomheten for eksempel informere på selve arrangementet og i invitasjoner i sosiale medier og på hjemmesiden på forhånd. Sørg også for at operatøren av selve dronen er lett å se, utstyr gjerne ham eller henne med refleksvekst. Da er vedkommende synlig, og kan svare på spørsmål som folk har.
Hva som er lovlig grunnlag for behandling av personopplysninger, vil være situasjonsavhengig. Noen ganger kan grunnlaget finnes i en lovhjemmel, andre ganger kan grunnlaget være et eksplisitt samtykke fra den personopplysningene knytter seg til.
– Lederen av virksomheten må bruke sunn fornuft. Bruk litt tid på nettsidene til Luftfartstilsynet og Datatilsynet for å sette deg inn i regelverket. Selv om du får kjøpt droner på butikken, ligger ansvaret for å bruke dronen på lovlig måte hos virksomheten.
1) Følg luftfartsloven, særlig Forskrift om luftfartøy som ikke har fører om bord
Avklar om den planlagte dronebruken er tillatt i henhold til luftfartsloven, se Luftfartstilsynets nettside om droner: www.luftfartstilsynet.no/selvbetjening/allmennfly/Droner/
2) Finn ut om den planlagte dronebruken innebærer behandling av personopplysninger
De generelle personvernreglene gjelder og begrepet «behandling av personopplysninger» er sentralt. En personopplysning er alle opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson. Dersom droner tar bilder som kan identifisere en person, vil det skje en behandling av personopplysninger. Det samme gjelder hvis dronen samler inn andre opplysninger som kan knyttes til en enkeltperson, for eksempel lokasjon, bosted eller bilnummer. Det som er avgjørende, er om det er mulig å identifisere en eller flere personer i dataene dronen har samlet inn. Hvis dette er mulig, er det personopplysninger. Behandling av personopplysninger, er enhver bruk av personopplysninger. Eksempelvis innsamling, registrering, lagring eller utlevering av personopplysninger.
3) Minimer innsamlingen av personopplysninger
Hvis bruken av dronen medfører behandling av personopplysninger bør lederen søke å minimere innsamlingen av personopplysninger til det absolutt nødvendige. Eksempler: fly på tidspunkt hvor det er få mennesker ute eller sladde deler av filmene/bildene.
4) Følg personopplysningsreglene
Gitt at dronebruken vil innebære behandling personopplysninger og behandlingen er helt nødvendig for å oppnå formålet med droneoperasjonen, må lederen sørge for at virksomheten følger personopplysningsreglene. Nedenfor finner du noen faktorer det er viktig å være oppmerksom på:
-
Avklar roller. Er det virksomheten som er behandlingsansvarlig? Hvis du leier inn en dronepilot, benytter deg av eksterne skytjenester etc, er det viktig å avtale hvem som har instruksjonsmyndighet, hvem som har ansvaret for personopplysningene, hvordan personopplysningene kan brukes i etterhånd etc.
-
Avklar behandlingsgrunnlaget. Det er mange mulige grunnlag som kan legitimere behandling av personopplysninger. Eksempler: Er det adgang til behandling i henhold til loven? Har den som er filmet samtykket på forhånd? Er behandlingen av personopplysninger nødvendig for å utføre en oppgave av allmenn interesse? Er behandlingen nødvendig for å ivareta en berettiget interesse, samtidig som hensynet til den registrertes personvern ikke overstiger denne interessen? Hvilket behandlingsgrunnlag som legitimerer innsamling av personopplysninger vil være situasjonsavhengig.
-
Ivareta informasjonsplikten overfor de personene det registreres opplysninger om. Det skal blant annet informeres om hvem som er behandlingsansvarlig og hvorfor personopplysningene samles inn.
-
Sørg for informasjonssikkerhet og rutiner for sletting.
5) Finn mer informasjon på Datatilsynets hjemmesider
På www.datatilsynet.no. kan du lese mer om personvernreglene. På Datatilsynets nettside finner du også veilederen «Droner – hva er lov?»
Kilde: Elisabeth Krauss-Svensrud og boken «Droner i sivilsamfunnet», Astrid Gynnild (red.), Cappelen Damm Akademisk
