– Ta tak i baksnakk­ingen tidlig

På spørsmålet «baksnakker du på jobb?», er det nok mange som kommer til å svare nei. Slikt skal man jo unngå. Men baksnakking er en naturlig reaksjon på stress, når man føler at en situasjon glipper fra deg og du har behov for å ventilere. Baksnakking er sannsynligvis vanligere enn man tror, men hva er egentlig konsekvensene? Og hvordan håndterer man det?

Manglende åpenhet

Ifølge Ingrid Braate Prillard, kommunikasjonsrådgiver og gründer bak bedriften Klokt Sagt, stammer ofte baksnakking fra en manglende åpenhet i virksomheten.

– Hvis vi sitter med en følelse av at vi ikke kan dele tanker og ideer, at vi ikke kan si imot eller stille spørsmål ved avgjørelser eller opplever at vi blir urettferdig behandlet eller ikke blir anerkjent, så kan det oppstå en negativ stressreaksjon hos oss. Når det skjer, så har vi et enormt behov for å snakke om det, fordi det setter i gang så mange følelser. Vi trenger å få det ut, for hvis vi lar følelsene gå sin gang så kan det rett og slett gjøre oss syke, sier Prillard, som er opptatt av å bruke kommunikasjon som verktøy for å skape friskere arbeidsplasser.

– Hvis det da ikke er rom for at folk kan lufte tankene og følelsene sine på arbeidsplassen, er det risiko for at det oppstår baksnakking.

Baksnakking er en mangelfull kommunikasjonsform som ikke tar tak i problemet

Store ringvirkninger

Foto

– Når vi tyr til baksnakking tenker vi nok ikke så godt over konsekvensene, sier kommunikasjonsrådgiver Ingrid Beate Prillard. (Heidi Docter)

Det er ifølge Prillard mange negative konsekvenser forbundet med utbredt baksnakking på arbeidsplassen. Det kan forsure arbeidsmiljøet gjennom negative subkulturer, hvor det oppstår en felles fiende, enten det er ledelsen eller en ansatt.

Det kan også gå ut over produktiviteten.

– En ansatt som går rundt og baksnakker til kollegene sine tar opp tiden til både andre og seg selv. Og folk blir leie av å høre på det, noe som kan påvirke dem negativt. Det blir i det hele tatt utrolig ineffektivt, og går ut over både arbeidsmiljø og produktivitet, sier hun.

Men til syvende og sist er det baksnakkeren som lider, for baksnakking vitner om et mer underliggende problem, som ikke lar seg løse gjennom sladder og negativt snakk.

– Baksnakking er en mangelfull kommunikasjonsform som ikke tar tak i problemet. Skal man ta tak i de underliggende faktorene må man snakke sammen på en skikkelig måte.

– Personen som baksnakker kan for eksempel gå rundt og tro at sjefen ikke har tillit til seg eller føle seg urettferdig behandlet, mens lederen kanskje har en helt annen oppfatning av saken. Blir ikke dette tatt tak i kan personen det gjelder begynne å tolke både den aktuelle situasjonen og framtidige situasjoner i verste hensikt, selv om budskapet kanskje i utgangspunktet er positivt, sier Prillard.

Hvis det ikke er rom for at folk kan lufte tankene og følelsene sine på arbeidsplassen, er det risiko for at det oppstår baksnakking

– Tenker ikke på konsekvensene

De fleste tror at de er flinke å kommunisere, men ifølge Prillard er det ikke alltid budskapet vårt kommer ut slik som vi hadde tenkt.

– Når vi tyr til baksnakking tenker vi nok ikke så godt over konsekvensene. Det er naturlig, for når vi står overfor en stressreaksjon, så kobles den rasjonelle delen av hjernen ut, og vi er ikke i stand til å tenke konsekvenser.

– Hvordan kan man stoppe seg selv før dette skjer?

– Hvis du blir så opprørt så går det faktisk an å be om en «timeout» for å samle tankene litt. Tenk over hva du egentlig ønsker å si, og forbered deg godt før du tar samtalen med den det gjelder i stedet for å baksnakke. Finn ut hva som er viktig for deg og prøv å sette deg inn i hva som er viktig for motparten, og kom til samtalen med en intensjon om å få til et best mulig samarbeid, oppfordrer Prillard.  

Vær en god støttespiller

Hvis du ikke er den som baksnakker, men som blir oppsøkt av en som ønsker å baksnakke noen til deg, så kan du også spille en rolle i å løse situasjonen, sier Prillard. For hvis noen kommer til akkurat deg, så har de sannsynligvis en tillit til at du er en person de kan snakke med, og en som kan gi dem støtte. Da er du i en posisjon til å stille de riktige spørsmålene.

– Først og fremst handler det om å anerkjenne personens følelser, og gi forståelse for at han eller hun er opprørt. Det kan i seg selv virke dempende. Gi uttrykk for at du forstår deres opplevelse av situasjonen, men oppfordre heller til å håndtere situasjonen på en korrekt måte, gjennom å ta det opp med dem det gjelder.

I tillegg til å anerkjenne følelsene, kan du dessuten prøve å utfordre baksnakkingen. Er det nå egentlig slik at sjefen «aldri gir ros» eller «alltid gir meg de kjedeligste oppgavene».

– Du har lov til å utfordre disse påstandene. Når du gjør det setter du i gang en tanke hos personen som baksnakker. Kanskje hjelper du dem til ikke å se på situasjonen så svart-hvitt som de kanskje føler det. Du kan også dra fram positive sider ved personen det er snakk om, for å bidra til et mer nyansert bilde, forklarer Prillard.

– I det hele tatt handler det om å gi støtte, men samtidig gi konstruktive tilbakemeldinger som bidrar til at den som føler seg opprørt tar tak i problemet raskt, i stedet for å bære på alle de negative tankene.