– Resultatene er viktigst, ikke verktøyene

Hvordan kan ledere få ansatte til å forstå at både dagens arbeidsmetodikk- og verktøy er i ferd med å gå ut på dato og må erstattes?

Spørsmålet har nylig blitt aktualisert i arkitektbransjen, der programmet «Dynamic masterplanning», som er utviklet av Rambøll i Storbritannia kan endre måten vi tenker på rundt konseptutvikling og mulighetsstudier.

Gir ny 3D-modell hvert sekund

Når programmet har blitt matet med detaljert informasjon, som for eksempel tomtegrenser, høyde, grønne soner, utsikt, støy, integrert sol/skygge, grunnforhold, reiseavstand og knutepunkt, kan det generere alternative 3D–modeller hvert sekund. Dette kan arkitekter og arealplanleggere dra fordel av gjennom raskt å synliggjøre bygningsvolumer og utnyttelse av et areal.

– Vi vil bruke mindre tid på produksjon og mer tid på faglige vurderinger. Programmet gjør at muligheter og begrensninger blir mer synlige, og dermed bedre ivaretatt i prosjektene. Det gir en mer forutsigbar og oversiktlig prosess slik at vi enklere kan forhindre overraskelser, sier seksjonsleder for urbanisme i Rambøll, Anne Bertine Fagerheim.

• LEDERBIBLIOTEKET: Endringsledelse

Hun forteller at programmet kan ta hensyn til mange komplekse problemstillinger samtidig. Vi får raske svar, men det krever at vi jobber mer med å få klargjort forutsetninger og muligheter tidlig i prosjektet, noe som øker bevisstheten rundt premisser og rammer.

– Dermed kan vi som fagpersoner gjøre en enda bedre faglig vurdering. Programmet vil også bedre tverrfagligheten og tverrfaglig forståelse i prosjektene, sier Fagerheim.

Dynamic masterplanning er allerede brukt på et prosjekt i Kristiansand med godt resultat, og det meldes om stor interesse for programmet.

Må se mulighetene

Fagerheim påpeker at Dynamic masterplanning må sees på som en mulighet, og ikke en trussel mot fagene våre,

– Verktøyet, sammen med dyktige fagfolk, vil kunne gi enda bedre løsninger for fremtidens bygg og byer, sier hun.

Overført til det generelle arbeidslivet påpeker hun at vi lever i en brytningstid, der fremtidsforskere konstant peker på endring og nye verktøy. Da er det ikke alle som henger like godt med i svingene – for eksempel blant arbeidstakerne – når vi snakker om endringer i arbeidsverktøy og bruken av dem.

– Den yngre generasjonen er mer tilpasningsvillige når det gjelder nye verktøy, mens den eldre generasjonen bruker litt mer tid på endringene. Mange vil ofte være engstelige for fremtiden, sier hun.

Spørsmål som «blir jeg erstattet av en maskin»? «Er det ikke nok jobb til alle»? «Må jeg ha flere yrkesløp, for å få endene til å møtes i fremtiden»? er ikke uvanlige.

– Endringer kan bli store og alvorlige for mange, men innenfor mitt fagfelt er tilpasningen til nye verktøy mer vanlig. Verktøyene vi tar i bruk endrer måten vi jobber på. Vi ønsker å være så tett på utviklingen som mulig, slik at vi også kan være med på å forme disse verktøyene, forklarer hun.

Derfor anbefaler hun alle arbeidstakere å søke ny kunnskap. Det handler først og fremst om viljen til å holde seg oppdatert. Nye verktøy gir også nye muligheter. De kan også bidra til at man kan komme inn på nye markeder eller få nye karrieremuligheter.

– Mange av mine ansatte er svært dyktige på balansen mellom å ta i bruk nye verktøy og å koble litt av. Det er ikke verktøyene i seg selv som er viktigst, det er resultatene du skaper. Nye verktøy som Dynamic masterplanning handler om å frigjøre tid til å fokusere på de viktigste arbeidsoppgavene, sier hun.

Fagerheim presiserer at man aldri vil bli helt prisgitt dataverktøyene. De skal benyttes til å skape gode rammer for folks liv, men den menneskelige dimensjonen er det vi mennesker som må ivareta.