Foto

Krisana Antharith, Dreamstime (illustrasjonsfoto) 

Mange ledere har det så dårlig psykisk at det går ut over jobben

Publisert: 25. september 2018 kl 10.47
Oppdatert: 25. september 2018 kl 11.27
  • I en undersøkelse fra svenske Chef svarer 7 av 10 at de har så dårlig at det går ut over lederjobben.
     
  • Blant utfordringene: har vanskelig for å ta beslutninger, strever med å fullføre arbeidsoppgaver
     
  • Den norske organisasjonspsykologen Øivind Bjørnson kjenner seg igjen i de svenske funnene: – Det er ganske vanlig at norske ledere har psykiske plager, sier han.

 

Flakkende blikk. Hastig gange, høye skuldre og bøyd nakke. Slik beskriver det svenske magasinet Chef en av lederne på Arendras rehabiliteringsmottak. Lederen og fagperson ved rehabiliteringsmottaket, Susanna Linder, sier til Chef at det synes når et menneske ikke har det bra. På kroppsspråket, tonen, måten vi beveger oss på. Det psykiske og det fysiske henger sammen.

En nøkkelperson

Den aktuelle lederen var en nøkkelperson i bedriften, som var underbemannet, leser vi. Siden han var så dyktig, forventet arbeidsgiveren at han skulle løse alt som dukket opp. På privaten hadde han en fulltidsarbeidende kone og et lite barn. Et barn til var på vei. Han prioriterte aldri å bruke tid på å hente seg inn igjen. Han trente ikke, sov dårlig, kjente seg sliten og hadde vanskelig for å ta beslutninger.

Og det er ganske mange svenske ledere som har det på lignende vis, skal vi tro tallene fra en undersøkelse magasinet Chef har gjort blant ledere. 1696 personer svarte på spørreundersøkelsen. 39 prosent var ledere på toppleder eller stabsnivå. 43 prosent var mellomledere. 14 prosent var gruppesjefer. I alt 7 av 10 oppgir at dét at de har det dårlig psykisk, på en eller annet måte har hindret dem i jobbrollen, skriver Chef. Her er noen av funnene de gjør i undersøkelsen sin:

Saken fortsetter under annonsen
  • Har vanskelig for å fatte for å fatte beslutninger: 17 prosent.
  • Har innstilt møter og jobbreiser: 17 prosent.
  • Har vanskelig for å være en god leder: 35 prosent.
  • Har vanskelig for å gjøre ferdig arbeidsoppgaver: 39 prosent.

– Vanlig også hos norske ledere

Øivind Bjørnson det norske konsulentselskapet Bjørnson Organiasjonspsykologene møter ukentlig norske ledere, og er ikke overrasket over funnene fra Sverige.

Foto
Organisasjonspsykolog Øivind Bjørnson. Foto: Privat

– Det er ganske vanlig at norske ledere har psykiske plager, sier Bjørnson.

– I ytterkanten av psykiske lidelser, finner vi diagnosene depresjon og angst. Det er som regel ikke dette det er snakk om. Det vanlige er psykiske plager, hvor lederen er nedstemt, grubler og kjenner på at han eller hun ikke strekker til i rollen. Mange lurer på om de vil være egnet i rollen over tid. Det er en indre uro hvor ledere kjenner på at ansvaret tynger mer enn det gleder.

Saken fortsetter under annonsen

Ledere trekker seg unna

I den svenske undersøkelsen til magasinet Chef svarer 17 prosent at psykiske plager gjør at de har vansker for å ta beslutninger. 35 prosent har vanskelig for å være en god leder. 39 prosent har vanskelig for å gjøre ferdig arbeidsoppgaver.

– Hvor vanlig er det at ledere får vansker med å ta beslutninger på grunn av psykiske plager?

– Det stor individuell variasjon i hvordan psykiske plager slår ut på rolleutøvelse, men relativt mange som er bekymret og ikke har det bra med seg selv, reagerer med å trekke seg unna. De blir mer opptatt av egne behov enn av organisasjonens behov. Én konsekvens av dette, er at det blir mer krevende å ta beslutninger. Og å ta gode beslutninger. Lederen har på en måte nok med seg selv.

Bjørnson tror at alle de tre nevnte funnene fra den svenske undersøkelsen – vansker med å ta beslutninger, vansker med å gjøre ferdig arbeidsoppgaver og vansker med å være en god leder – kan henge sammen med tilbaketrekking.

To strategier ledere bruker

Saken fortsetter under annonsen

– Ser du noe mønster i hvorfor ledere får psykiske plager?

– Det handler om at det ikke er samsvar mellom forventningene lederen selv og andre har til lederen og det repertoaret lederen har; hva vedkommende mestrer. Lederens reaksjoner på dette, vil variere litt; avhengig av hvordan man er skrudd sammen psykologisk som person. Vi ser gjerne at ledere får et «overslag» på det de er flinke til når de selv strever. Hvis du er en klar og tydelig leder, med klare forventninger, er det ganske vanlig at lederen blir enda mer kontrollerende, på en litt destruktiv måte. De blir mindre flinke til å involvere, mindre flinke til å gi informasjon og mindre flinke til å vise interesse for egne medarbeidere. Andre ledere, som til vanlig er mer opptatt av å jobbe gjennom å gi medarbeiderne autonomi og la dem jobbe selvstendig, ofte ved å bruke vennlighet som strategi, blir ofte utydelige i organisasjonen når de selv har psykiske plager.

– Jeg tror at alle de tre nevnte funnene fra den svenske undersøkelsen, kan være konsekvenser av begge disse lederstrategiene.