Lær deg å lede deg selv

«Jeg sliter med å få tid til å gjøre jobben min!» Dette er noe lederutviklere og forskere ofte hører fra ledere, skriver Kjersti Hatlevoll, konsulent i Agenda Kaupang og høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI, og Geir Thompson, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, i en artikkel i magasinet Magma. De to har også skrevet et kapittel om å ta regi i eget liv i den nye utgaven av boken «Selvledelse».

Det langsiktige lider

Foto

– Ledere som behersk­er selvledelse blir gode rollemodeller. Dét er gunstig når de skal lede medarbeidere, sier ­Kjersti Hatlevoll, ­konsulent i Agenda ­Kaupang og høy­skolelektor ved Handels­høyskolen BI. (Foto: Agenda Kaupang)

– Hva er det lederne sier at de ikke får tid til?

– Det kan være ulike ting, men noe av det som går igjen, er at de opplever at de ikke får tid til de langsiktige lederoppgavene, sier Kjersti Hatlevoll.

– Det kan være langsiktig strategisk tenkning eller det å ha god nok tid til medarbeidere, men det kan også handle om egne produksjonsoppgaver, som å skrive rapporter, lage saksfremlegg, utvikle virksomheten videre. De oppgavene som krever ro og tid til refleksjon.

Mange ledere bruker mye av tiden sin på operative hasteoppgaver. De slukker branner. De må få ting unna. Tendensen er at de prioriterer det som haster mest og skyver på viktige ting som ikke må gjøres her og nå.

– De fleste ledere jeg møter er meget dyktige, men på dette området kan de bli litt flinkere.

Få studier

Gjennom selvledelse kan man forsøke å påvirke egne tanker, handlinger og prestasjoner. Når Hatlevoll og kollegene lærer bort selvledelse, bruker de både adferdsstrategier og kognitive strategier, hvorav sistnevnte dreier seg om å skape positive tankemønstre.

I boken «Selvledelse» skriver BI-professorene Lars Glasø og Øyvind Martinsen at det ikke finnes mange studier som viser en sammenheng mellom selvledelse og faktiske prestasjoner i en virkelig setting. Men så langt viser forskningsresultatene at selvledelse og selvledelsestrening kan føre til høyere effektivitet og høyere trivsel blant medarbeidere, og dette er oppløftende resultater, mener de. Når det gjelder selvledelse for ledere, så mangler det studier.

– Hva tror du? Blir ledere som blir flinkere til å lede seg selv flinkere til å lede andre?

– Ledere som behersker selvledelse blir gode rollemodeller. Ved eksempelvis å sette egne mål for arbeidet, øve på krevende oppgaver og tilegne seg nødvendig ny kompetanse, styrkes atferden også hos medarbeiderne. Dét er gunstig når de skal lede medarbeidere.

De fire livsfærene

I Magma-artikkelen gir Hatlevoll og Thompson seks råd om selvledelse (se tipsruten). Ett av rådene handler om å ta regi i eget liv. I boken «Selvledelse» utdyper de dette, og beskriver blant annet en øvelse der du skal tegne opp fire sirkler som representerer fire områder i livet: jobbsfæren, privatsfæren, utdanningssfæren, fritidssfæren. Størrelsen på sirklene skal avspeile hvor mye tid du bruker på hver sfære. Bruker du mye tid på jobben, blir jobbsirkelen stor. Bruker du lite tid på å utvikle deg selv, blir den sirkelen liten. Hensikten er bevisstgjøring.

Dette er viktig for at du skal fungere godt som leder, ikke bare de neste månedene, men de neste ti årene

– Vi er moderne mennesker som ønsker å oppnå så mye, i alle de fire sfærene, men vi opplever ofte at vi ikke rekker alt. Hvis du jobber veldig mye, er det ikke sikkert du rekker å være så mye sammen med familien. Hvis du skal trene mange timer i uken, er det ikke sikkert at du rekker å være tilskuer til barnas fritidsaktiviteter, sier Hatlevoll, og minner om forskningsfunn fra blant andre Christopher Neck og Charles Manz, som viser at ledere som har god regi i eget liv, prioriterer tid til både jobb og sine nærmeste. De har også arenaer hvor de henter energi, og de bruker tid på egenutvikling. På denne måten klarer de å ha høy trivsel og være høyproduktive over tid.

– Dette er viktig for at du skal fungere godt som leder, ikke bare de neste månedene, men de neste ti årene.

Kartlegg tidsbruken

Et annet råd, er at du skal kartlegge hvor mye tid du faktisk bruker på ulike aktiviteter. Her er det ifølge konsulenten en del som får seg en overraskelse. Hun har sett reaksjoner av typen: «Kjære, vene, jeg er strategisk direktør, men bruker 80 prosent av tiden min på operative hasteoppgaver.»

– Det vi ofte ser, er at en del blir klar over hvor mange forstyrrelser det er i løpet av en dag. Noen blir forstyrret så ofte som hvert tiende minutt. Andre oppdager at de bruker for lite tid på de viktigste oppgavene, at de ikke styrer kalenderen sin selv og at de bruker for mye tid på hasteoppgaver som andre kunne løst på en bedre måte.

Kjersti Hatlevoll anbefaler ledere å tenke igjennom hva de skal bruke tiden sin på, og hun gir råd om å skjerme tid til oppgaver som krever refleksjon og konsentrasjon. Herunder de langsiktige oppgavene.

– Sitt hjemme to timer en formiddag. Sett deg på et møterom, alene. Jeg tror det gavner hele organisasjonen at lederen av og til trekker seg tilbake.